Samfunnsutvikling i nordområdene

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

Statsråd Sanners presentasjon (pdf)

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen!

Utenriksminister Børge Brende avsluttet optimistisk med å si at Arktis er en oase av forutsigbarhet og samarbeid, preget av kulturutveksling, handel og vennskap.

Slik vil vi at det skal fortsette.

Men for at Norge skal beholde sin ledende rolle i nord, må de arktiske områdene også være levedyktige lokalsamfunn på land. Det kommer ikke av seg selv.

Vi blir eldre

Vi lever i en spennende tid. Men også i en krevende tid. Både Norge og verden er i endring.

Det er mye som går i riktig retning både i Norge og globalt. Men endringstakten er nå større enn før. Og endring er alltid krevende. Men alternativet til forandring, er ikke at alt blir som det en gang var.

Vi gjennomfører nå reformer for å skape trygge arbeidsplasser, utvikling og sikre innbyggerne gode og likeverdige tjenester i hele landet.

Vi blir flere eldre. Det blir flere av de eldste eldre. Jo rødere det er på dette kartet, jo flere eldre er det sammenlignet med antallet i arbeidsfør alder. Også Nord-Norge vil merke dette godt frem mot 2030.

Med færre i yrkesaktiv alder og økende behov for velferdstjenester får vi en utfordring.

Den store omstillingen

I mange år gjorde høye oljeinntekter at norsk politikk i stor grad handlet om å gi litt mere til litt flere.

Nå opplever vi at oljeinntektene har gått ned.

Men behovet for ulike velferdstjenester vil øke, det samme gjør innbyggernes forventninger.

Vi får også et villere og våtere klima, og må tilpasse oss en grønnere hverdag.

Det sier seg selv: Vi trenger omstilling.

Vi må frigjøre arbeidskraft – og dra nytte av alle ressursene vi har i landet.

Digitalisering

Mange ser på digitaliseringen og automatiseringen som en trussel. Jeg mener vi må se på ny teknologi og digitalisering som en mulighet.

Digitale løsninger skaper en enklere hverdag for folk flest, vi kan effektivisere offentlig sektor og trygge norske arbeidsplasser.

Det er ikke nytt at ny teknologi gjør arbeidsoppgaver overflødige. Men for et høykostland, som Norge, er ny teknologi først og fremst en fordel fordi det kan styrke vår konkurransekraft.

Men det krever at vi bygger kompetanse både hos barn og unge og i arbeidslivet.

Vi må se hvordan vi kan dra nytte av digitalisering og automatisering.

Den nye teknologien gir nye produksjonsmetoder og nye forretningsmodeller. Industriproduksjon og tjenester smelter sammen.

I mange tilfeller betyr det at vi kan flytte produksjon hjem igjen - fra lavkostland.

Også i det offentlige er robotene på full fart inn. Tidligere i vinter besøkte jeg Bergen kommune. De har tatt i bruk roboten Digifrid – som ivaretar saksbehandleroppgaver tilsvarende 12 årsverk.

Amelia, som jeg møtte i Trondheim, jobber for en engelsk kommune. Nå skal hun lære seg norsk.

Når enkle saksbehandlingsoppgaver gjøres av roboter, blir arbeidskraft frigjort til andre oppgaver.

Og vi vet at behovene for flere lærere og flere ansatte i helse og omsorg er stort i kommune-Norge.

Denne typen teknologi vil bli spesielt nyttig i landsdeler med lange avstander og relativt få innbyggere.

I mange år snakket vi om en todeling av norsk økonomi. Med stigende oljepris dro næringslivet på Sør-Vestlandet fra resten.

Etter oljeprisfallet har det snudd. De siste par årene er Nord-Norge og Innlandet blant områdene som lykkes best.

Nord-Norge sliter med å skaffe arbeidskraft   

Men Nord-Norge har noen spesielle utfordringer. Her etterspør næringslivet mye arbeidskraft, men med riktig kompetanse.

Det er ikke alltid lett. Utdanningssystemet har over tid ikke klart å få frem nok arbeidstagere med den kompetansen næringslivet etterspør.

Bedriftene i Nord-Norge er derfor blant de som sliter mest med å skaffe arbeidskraft.

Kartet til venstre – fra 2016 – viser nettopp dette. De røde områdene er regionene som har størst problem med å skaffe arbeidskraft med riktig kompetanse.

Ferske undersøkelser viser også et annet problem. Det er for stor forskjeller mellom skolene. De beste skolene i landet gir elevene ett til to år mer læring, viser en ny rapport fra SSB. Troms og Finnmark har en større andel skoler under snittet enn resten av landet.

Kartet til høyre viser denne forskjellen, også her er det de som er farget rødt som har de største problemene.

Dette er en utfordring vi må ta på alvor. Vi må sikre barn og unge like muligheter i hele landet.

Nord Norge har et enormt potensial for vekst, utvikling og arbeidsplasser.

Næringslivet vil slite med å få ut sitt potensial dersom de ikke får tak i nok folk med riktig kompetanse. Her må utdanningssektoren og næringslivet samarbeide tettere.

Regjeringens store satsing på etterutdanning av lærere og økte kompetansekrav er helt nødvendig.

Universitets- og høyskolereformen er også et steg i denne retningen. Men ansvaret ligger på alle nivåer. Også kommunene og fylkene, som eier de fleste skolene, må gjøre mer for å øke kompetansen til de som vokser opp.

Utdanning og livslang læring er avgjørende for at vi lykkes. Bedriftene i nord trenger tilgang på nødvendig kompetanse og arbeidskraft.

Det er grunnlaget for å gjøre lokalsamfunnene attraktive og dermed sikre bosetting og vekst.

Rekordinvesteringer i nord

Regjeringens mål er at Nord-Norge skal videreutvikles til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner.

Landsdelen er rik på naturressurser og har økende betydning for verdens skipsfart. Det foregår omfattende forskning i landsdelen og den er del av et omfattende internasjonalt samarbeid.

Hvis Nord-Norge lykkes, lykkes Norge!

Derfor har regjeringen satset på Nord Norge:

Veibyggingen i landet er historisk høy – og Nord-Norge får en større andel av samferdselsinvesteringene.

Gode veier, havner og flyplasser er viktig for bedrifter som produserer varer. Det gjelder ikke minst for å unytte de store marine ressursene langs kysten.

Ante muligheter  

Ofte hører vi snakk om uante muligheter. Her i nord vil jeg heller snakke om ante muligheter.

For det er mye å spille på.

Fantastiske naturressurser og kunnskapsrike mennesker.

Her er det virksomhet og satsinger innen vindkraft, petroleum og energi, mineraler, akvakultur og landbruk.

For Nord-Norge er det viktig å ha en regjering som spiller på lag, og som sier ja til gode prosjekter som skaper utvikling og jobber.

Nord-norsk konjunkturbarometer anslår at det finnes investeringsprosjekter i nord til over 600 milliarder kroner.

Vi skal utnytte disse ante mulighetene.

Derfor satser vi særlig på bedriftenes evne til å omstille seg. Vi trenger virkemidler som treffer målet.

De skal bidra til lønnsomhet, til styrket konkurranseevne og til ny vekstkraft.

Innovasjon Norge skal fortsatt ha muskler til å utløse de lønnsomme prosjektene i distriktene, som av ulike grunner ikke får finansiering i markedet.

Nylig signerte Innovasjon Norge og Det europeiske investeringsfondet (EIF) to avtaler som skal gi norske bedrifter bedre tilgang på kapital.

Siva skal tilby gode utviklingsmiljøer. Forskningsrådet skal bidra til samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

Utvikling av livskraftige lokalsamfunn handler også om gode tjenester. Derfor har regjeringen og våre samarbeidspartier sikret kommunene er høyere vekst, og lagt til rette for  rekordhøye investeringer i sykehusene i Nord-Norge, blant annet  her i Kirkenes.

Store ambisjoner for Nord

Det går godt i nord. Men vi kan fortsatt bli bedre. Da må også lokale myndigheter gripe mulighetene. Skal vi lykkes i nord må Nord-Norge bygges nedenfra.

Vi vil styrke det regionale nivåets mulighet til å utøve nordområdepolitikk. Vi har startet en systematisk dialog med politiske myndigheter i landsdelen, og var med på å opprette Regionalt Nordområdeforum.

Der diskuterer ledelsen i de tre nordlige fylkeskommunene, Sametinget og regjeringen sentrale problemstillinger i utviklingen av nordområdene.

Til våren legger regjeringen fram en ny nordområdestrategi.

En viktig ambisjon er å få gode prosesser mellom staten og regionale myndigheter når regionen har lagt planer og strategier for utvikling.

Det er lett på papiret, men i realiteten snakker vi her om tøffe avveininger mellom ulike interesser.

Hvor stor kapasitet skal flyplasser ha?
Hva er beste trasevalg for nye veier?
Hvordan kombinere nødvendige vernekrav med utbyggingsønsker?
Lista er lang, og interessene mange.

Byer og distrikt er ikke motsetninger

Norge har levedyktige byer, tettsteder og spredtbygde områder i alle landsdeler. Eksemplene viser at bypolitikken handler om alle våre levedyktige tettsteder og byer.

Mange ser på Finnmark som et typisk distriktsfylke. Men selv om avstandene er store, er det ikke bare en riktig måte å se på fylket.

I Finnmark bor 77 prosent av befolkningen i det SSB definerer som tettbygde strøk. I Troms og Nordland 70 prosent. I Hedmark og Oppland bor bare 57 og 58 prosent i tettbygde strøk.

Så kan man si at mange av tettstedene i Finnmark er små. Ja, men de aller fleste byene i Norge er små i internasjonal sammenheng.

Men både gode byer og gode tettsteder med levende sentrum og møteplasser tiltrekker folk og arbeidskraft.

Alta kommune har etablert seg som sykkelby, og gjort det enklere og mer attraktivt å sykle.

For denne innsatsen ble Alta kommune tildelt Statens bymiljøpris i 2014.

I 2016 vant Bodø prisen for Attraktiv by. Viljen til å satse på utvikling av sentrum og de muligheter som åpner seg for utvikling av byen med ny flyplass.

Vi har byer i distriktene og distrikter i byregionene. Urbanisering gir muligheter for landet som helhet. Dette er ikke en trussel for distriktene.

Byer og distrikt er ikke motsetninger. Om kort tid skal jeg legge fram en melding til Stortinget der vi ser byer og distrikter i sammenheng. I meldingen møtes by og distriktspolitikken i en felles politikk for regional utvikling.

Distriktene drar nytte byene. Der kjøper de tjenester og har kontakt med utdanningsinstitusjoner.

Byene drar nytte av etterspørselen fra distriktene.

Et eksempel på dette samspillet har jeg besøkt i dag. På Centre for High North Logistics. Senteret er plassert i byen Kirkenes, og er knyttet til kunnskapsinstitusjonene i nord.

Men resultatene med blant annet bedre logistikk og transportløsninger vil også komme bedriftene i distriktene til gode.

Vi lever i en spennende tid. Mye forandrer seg raskere enn noen gang. Her i nord kanskje enda mer enn andre steder. Nå ligger mulighetene foran oss. Men de må gripes. Jeg håper dere kan finne de gode løsningene og det gode samarbeidet.

Da vil nordområdene og Nord-Norge bli den motoren vi håper.

Lykke til med konferansen, takk for meg!