Tid for nyskapning i offentlig sektor

Om få dager kommer det første statsbudsjettet etter stortingsvalget. Det preges av to viktige utviklingstrekk: Vi er over kneika etter oljesmellen, samtidig må vi forberede oss på en tid hvor det blir knappere ressurser. Oljeproduksjon faller og vi blir flere eldre for hver person i arbeidsfør alder.

I Dagens Næringsliv 29. september viser NHO-økonom Øystein Dørum til fire løsninger på hvordan statens økonomiske utfordringer kan møtes. Som kommunal- og moderniseringsminister er det spesielt på ett punkt jeg har et særskilt ansvar: Å produsere velferdstjenestene mer effektivt.

Vi gjennomfører store viktige reformer for avbyråkratisering og flere dyptgripende strukturreformer som skal sikre bedre tjenester. Men i tillegg må vi tenke nytt for å løse oppgavene på andre måter. Da må vi legge til rette for mer innovasjon. Vi må tenke mer helhetlig i offentlig sektor og mindre sektor og forvaltningsnivå. Vi må gi større rom for ledelse og mer aksept før å prøve og teste nye løsninger. 

En av måtene er gjennom tjenestedesign, en metode som tar utgangspunktet i brukeren. Når vi setter brukeren i sentrum bidrar det til at man løser problemer på tvers av roller, organisasjoner og kontaktflater. Vi har flere gode eksempler:

I tjenestedesignprosjektet "Hjelp meg ­– det haster", sørget Oslo Universitets­sykehus (OUS) for at pasienter, pårørende og fastleger uten ventetid får snakke med en spesialist når de mistenker alvorlig psykisk sykdom, og får én vei inn, og raskere behandling. Prosjektet ble støttet av oss i KMD og Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) i DOGA, og arbeidsformen er nå utvidet til å gjelde hele Oslo.

DOGA hjalp også OUS i starten av et prosjekt for bedre og raskere hjelp til kvinner som fattet mistanke om brystkreft, en sykdom som rammer en av åtte kvinner. Prosjektet sørget for åreorganisere arbeidet rundt pasienten. Det medførte av ventetiden gikk ned fra 84 til 7 dager.

I vår var jeg i England og så på The Behavioural Insights Team, som forbedrer offentlige tjenester blant annet ved såkalt "dulting". De prøver ut hvordan små endringer i hvordan valg presenteres for oss, kan gjøre store utslag. Enkle eksempler er hvordan salget av salat øker hvis salatdisken står sentralt i kantinen, mens salget av tobakksvarer reduseres dersom disse varene gjøres mindre synlig.

De har også funnet ut at langt flere betaler årsavgiften på bilen hvis purrebrevet kommer med bilde av mottagerens bil eller hvordan flere etterisolerer loftet hvis de får tilbud om ryddehjelp.

Våren 2013 gjennomførte Skatteetaten sammen Norges Handelshøyskole et forsøk der innbyggere fikk brev med ulike tekster som handlet om å føre opp inntekter fra utlandet i selvangivelsen.

Brev som forsiktig appellerte til folks moral for å betale skatt, førte til at skattebetalerne oppga større summer, mens brev som spilte på risikoen for å bli tatt førte til at flere meldte fra om sine utenlandsinntekter. Brevene ga 150 millioner ekstra i oppgitte inntekter og formuer.

I statsbudsjettet som legges frem torsdag settes det av nye millioner til innovasjon og tjenestedesign. Samtidig utvides ordningen til å gjelde hele offentlig sektor, ikke bare staten.

Mye av innovasjonen i samfunnet er drevet av digitaliseringen. Vi bruker derfor også mange millioner på nye digitaliseringsprosjekter, og har nå også startet å høste gevinster av digitaliseringen.

Et tredje område for å få en mer effektiv i offentlig sektor er ved å fjerne unødvendig byråkratisk språk, som vi gjør gjennom prosjektet Klarspråk. Et eksempel er Vegvesenets omskriving av purrebrevet "Har du glemt EU-kontrollen?". Den nye utgaven førte til 40 prosent færre henvendelser fra de som mottok brevet.

Det skjer mye innovasjon i det offentlige, men vi må også bryte ned barrierene mellom offentlig og privat, og åpne for nye samarbeidsløsninger. En av måtene vi gjør det på er gjennom sosiale entreprenører, private som ønsker å løse samfunnsutfordringer med nye metoder. Vi har lansert et inspirasjonshefte som skal gi mer samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører.

Vi står foran mange utfordringer i tiårene fremover. Men med økt innovasjon og nytenkning kan vi bidra til å løse oppgaver mer effektivt, og dermed bidra til at innbyggerne får flere og bedre tjenester fra det offentlige. Det vinner alle på.