Vi ønsker en åpen prosess om minnestedene etter 22. juli-terroren

Aftenposten har et sterkt engasjement i spørsmålene om utforming og plassering av de nasjonale minnestedene etter 22. juli-terroren. Joacim Lunds kommentar lørdag 1. juli krever et svar fra meg.

Den tidlige oppstarten i 2012/2013 som skjedde uten å inkludere i naboene i Hole kommune, skapte unødig konflikt og gjorde det videre arbeidet svært krevende. Derfor har jeg lagt stor vekt på åpenhet gjennom en inkluderende prosess der de mest berørte og andre med interesse og mening er blitt hørt.

Det betyr ikke at alle til enhver tid er fornøyd, men det betyr at vi har et godt grunnlag for det videre arbeidet.

Det er mange sterke følelser og mange hensyn å ta i en slik sak. Å balansere de ulike interessene er viktig for meg.

Minnestedene skal både hedre de døde, de overlevende, pårørende og de som bidro denne dagen, samtidig som de skal symbolisere den nasjonale sorgen og tragedien som rammet landet vårt. Minnestedene skal også være et sted for refleksjon og ettertanke.

Vi har stoppet en uverdig rettssak

Nå har vi lagt Sørbråten bak oss. Dette innebærer dessverre at «Memory Wound» må skrinlegges. Etter forslag fra AUF og Støttegruppen skal minnestedet etableres på Utøyakaia.

Vi har stoppet en opprivende og uverdig rettssak. Vi har landet et sted for nasjonalt minnested i Hole kommune som AUF, Støttegruppen og svært mange av naboene har gitt uttrykk for at de aksepterer.

Dette er jeg glad for. Selvsagt krever en etablering av minnested dialog med de mest berørte. Derfor fortsetter vi med det.

Konflikter med hvem?

Statsbygg har ansvaret for minnestedet i Hole kommune og skal bruke tverrfaglig kompetanse i utformingen. Minnestedene skal ha kunstneriske kvaliteter, og Statsbygg vil være i dialog med KORO (Kunst i offentlige rom) om dette. Dersom Jonas Dahlberg ønsker å være med i det videre arbeidet, er jeg selvsagt positiv til det.

Lund mener at beslutningen om å velge Utøyakaia og starte på nytt i regjeringskvartalet vil utløse nye konflikter. Da må jeg spørre – konflikter med hvem? Jeg har ikke sett at noen av de mest berørte av hendelsene 22. juli har tatt til orde mot denne beslutningen.

«Lavmælt og verdig»

«Lavmælt og verdig» er ikke noe nytt begrep.

Det er dette som har preget fellesskapets håndtering av 22. juli-tragedien fra rosetogene i 2011, via rettssak i 2012 og frem til de årlige markeringene i regjeringskvartalet, Utøya og mange steder ellers i Norge.

Jonas Dahlbergs siste skisse til et nasjonalt minnested i regjeringskvartalet er ikke det opprinnelige vinnerforslaget, slik Joacim Lund synes å legge til grunn i sin kommentar. Skissen som er vist i mediene den siste tiden er et symbolsterkt verk. Det reiser både juridiske og etiske spørsmål å innhente og trykke fem millioner navn.

Vi vil forsterke samarbeidet

Også det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet er blitt forsinket på grunn av uroen rundt Sørbråten. Nå skal det være på plass neste sommer. Det permanente har vi bedre tid til å utforme.

Vi ønsker å se de tre minnestedene i sammenheng. Det har vært et premiss for dette arbeidet som jeg mener det er viktig å holde fast ved. Vi vil også forsterke samarbeidet mellom 22. juli-senteret som skal forbli i regjeringskvartalet, og læringssenteret på Utøya. For vi skal aldri glemme 22. juli 2011.