Hvorfor kommunereform?

Kjære kommunevenner, kjære forsamling!

Takk for invitasjonen.

I invitasjon til dette møtet er forslaget til tittel på foredraget mitt:

Hva vil regjeringen med kommunesektoren?
Skal svare med en gang.
Vi ønsker oss en vital og levende sektor, som er opptatt av innbyggerne, som er opptatt av medarbeiderne, og som derfor er opptatt av utvikling og modernisering.

Målet er mer tillit til lokalsamfunn, gründere, frivilligheten og enkeltmennesker.
Et samfunnet skapes og utvikles nedenfra - og styres og reguleres mindre ovenfra.
Kommune-Norge er godt i gang

Modernisering, utvikling, forandring, innovasjon pågår i mange kommuner.
Slik det alltid har vært.
Men vi må gjøre mer, og skape mer rom for innovasjon og kreativitet.

Det er mange eksemplene som viser at kommunesektoren forstår behovet for endring, utvikling og innbyggernes behov må stå i sentrum.

Her i Akershus har vi flere kommuner som viser vilje til nytekning og innovasjon.
For eksempel Oppegård.
Jeg kan legge til at det i følge Kommunal Rapports oversikt pågår debatt om kommunegrenser, struktur og organisering i vel 300 kommuner for øyeblikket.

Hvorfor maser vi om modernisering, fornying, forenkling og forbedring når kommunesektoren alltid har vise evne til å utvikle og omstille seg?
Riktig at kommunene har en stolt historie som velferdspionerer.
Kommunene tok intiativ til mange velferdsordninger og tjenester som senere er blitt nasjonale.
Utfordringen nå dreier seg om hvordan vi skal videreutvikle velferdssamfunnet, trygge arbeidsplassene.

Vi har store demografiske utfordringer foran oss.
Frem mot 2040 blir det nesten dobbelt så mange personer over 67 år som det er i dag.
Tallet på de over 80 år blir doblet.
Antall yrkesaktive øker derimot ikke i takt med denne utviklingen.
Vi blir stadig flere eldre, sprekere ja, men ikke mindre forventningsfulle.
Betyr at forventningene til det kommunale velferdsnivået vil øke.
Blir tøft å skaffe kompetente medarbeidere.
Forventningene til at kommunene skal bidra til gode og trygge lokalsamfunn vil også øke.

På sett og vis prisen vi må betale for å ha et vellykket samfunn der gode velferdskommuner bærer mye av velferden på skuldrene sine.
Børen blir ikke mindre. Derfor trenger kommunene større muskler.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av regjeringens åtte satsingsområder:

-      Levende lokalsamfunn: Kommunereform

• Sikre gode tjenester i ti-årene som kommer
  • Robuste fagmiljø
  • Møte vekstutfordringene rundt byene
• Styrke lokaldemokratiet
  • Flere oppgaver, mer ansvar og selvstyre

-      Enklere hverdag for folk flest: Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor

Prosjektene henger sammen. Vi gir kraft til moderniseringsarbeidet. Blant annet ved å slå sammen Fornyingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet.
Et område som illusterer dette – den digitale utviklingen.
Kan se statlig og kommunal modernisering ved hjelp av IKT i sammenheng.
Mange kommuner mener at statsetater ikke tar hensyn til kommunesektorens behov ved utarbeidelse av nye IKT-systemer. Hver enkelt kommune har ansvar for hvordan de benytter IKT.
Samordning av IKT-tjenester og IKT-løsninger må bli bedre – både innad i staten og mellom stat og kommune.

Er i gang med å se på hvordan Difi – Direktoratet for forvaltning og IKT - skal arbeide framover.
Inkluderer også arbeid mot kommunesektoren.

Også gevinst ved å se planavdelingens ansvar i sammenheng – både med det som foregår på bolig- og bygningssiden og innenfor regionalpolitikken.

Norge har en god forvaltning og en offentlig sektor som fungerer bra på mange måter.
Samtidig har vi åpenbare utfordringer – blant annet påpekt i Gjørv-kommisjonen.

-      For dårlig gjennomføringskraft
-      For mye detaljstyring – for lite oppmerksomhet om resultatene
-      For mange planer, dobbeltarbeid og rapportering

Vi tar tak i disse utfordringene:
-      Sikre at dyktige medarbeidere kan bruke mer tid på å løse viktige oppgaver og mindre tid på rapportering
-      Sikre at brukerne får raskere og bedre hjelp.
Hva gjør vi?
For mye rapportering – for mange mål. Mer enn fordoblet under de rødgrønne.
Dobbelt så mange mål gir ikke dobbelt så gode resultater
-      Færre og tydeligere mål - Færre rapporteringskrav.

Det vil frigjøre ressurser også i kommunene.
Og dere kan, selv om dere er praktikere med tett kontakt med innbyggerne, sikkert redusere egne interne krav.
HOD-ministeren har halvert kravene til sykehusene.
Dere kan trolig også redusere kravene i deres virksomheter.
Både i stat og kommune handler det om å gi rom til ledelse.
Sørge for å ha sterke, kompetente ledere og trygge medarbeidere som er opptatt av resultater.

 

• Tillit – mindre detaljstyring
• Ansvarsplassering – mindre ansvarspulverisering
• Samhandling – mindre sektortenkning

-      Jakter også på tidstyver.
Både ineffektive arbeidsprosesser og unødvendig komplisert regelverk.

Responsen på dette initiativet har vært god. Vi har utfordret alle statlige etater – men også KS.
Vi starter med å ta egen medisin – og har lyst ut en gjennomgang av administrative tjenester i departementene. Kanskje kan vi jobbe smartere, ha mer fellestjenester eller løse oppgavene bedre?Tidstyvene er overalt. Også i kommunene.
Finn dem. Fjern dem.

-      Enklere språk.

Statlige virksomheter har arbeidet med språket i flere år.

Nå ønsker vi at kommunesektoren skal gå i gang.
KMD er vi også opptatt av at man skriver klart i kommunene.
Kommuner og fylkeskommuner har direkte kontakt med innbyggere og næringsliv.
Volumet av brev og dokumenter er stort.
Mange vedtak, lages tallrike retningslinjer og informasjonsbrev.
Fredrikstad kommune har 500 standardmaler i IT-systemet sitt.
 I 2012 ble det skrevet og mottatt 170 000 dokumenter, notater og saksframlegg.

I tillegg finnes det maler og dokumenter i flere fagsystemer. Bare i Fredrikstad.

Klart språk gjør hverdagen lettere – både for den enkelte medarbeider og altså for innbyggerne.
Fornying, forenkling og forbedring i praksis.

Det er ingen tvil om at den statlige styringsiveren overfor kommunene er for stor.
Så vil det alltid være spenning stat og kommune.
Nasjonale mål stilt opp mot lokal frihet.
Mitt utgangspunkt er klart.
Vi ønsker å redusere den statlige styringen.
Vi må tåle nasjonale standarder.
Men må også tåle lokal tilpasning.
Stoler på lokalpolitikerne.
Stoler på kommunesektoren.
Kommunene må få mer handlingsrom.
Og vi må sette kommunene i stand til bruke handlingsrommet.
Derfor kommunereform.

Målet med reformen:

- Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
Vil redusere behovet for interkommunale løsninger.
Vil redusere behovet for statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov.
Velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov.

Gode og likeverdige tjenester
Kommuner med bedre kapasitet og kompetanse betyr gode og likeverdige tjenester over hele landet.
Større fagmiljø er bedre arbeidsmiljø, gir bredde i kompetansen og arbeidsområder, særlig i små og spesialiserte tjenester.

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag.
Kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning.
Bedre i stand til å takle uforutsette hendelser og utviklingstrekk.
Også mer effektiv bruk av ressurser innenfor begrensede økonomiske rammer.

Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Ønsker en kommunesektor som er bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. 

Hvilke utfordringer?
For eksempel å se arealbruk og transportbehov i sammenheng,
mer samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet.
Flere steder lite samsvar mellom kommunegrensene og folks hverdagsliv.
Kommunegrensene må i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Kommunesektoren må kunne håndtere samfunnssikkerhet og beredskap, næring, miljø og klima.

Og – ikke minst viktig at kommunene kan ivareta den sosiale utviklingen i kommunen.

En del av kommunereformen er også å desentralisere flere oppgaver til robuste kommuner.

Vi starter et arbeid for å gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til kommunene.

Vi skal legge til rette for regionale og lokale prosesser,
der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med.
Mange kommuner i gang med å diskutere hvordan de skal møte utfordringene.

Tar ansvar på vegne av fremtidige innbyggere.
Viser lokalt lederskap.
Min appell er at alle lokalpolitikere nå griper sjansen til å påvirke reformarbeidet.
Diskuter utviklingstrekkene fremover for kommunen.
Og sett dere ned med de naturlige samarbeidspartnerne for å se hvordan dere sammen kan møte disse utfordringene.

Spurte innledningsvis:

Hva vil regjeringen med kommunsektoren?
Vi ønsker en sektor som:
- tar innbyggerne på alvor
- tar medarbeiderne på alvor
- tar fremtiden på alvor.

Takk for oppmerksomheten.