Varsler endringer i etterhåndsstøtten og inviterer til rundebordskonferanse

- Mange har påpekt det paradoksale i at filmbransjen etter et godt kinoår med mange solgte billetter blir ”straffet” med at forhåndstilskuddet til nye produksjoner blir redusert når mange filmer selger mer enn 10 000 kinobilletter og dermed mottar etterhåndstilskudd.
Her kan vi ikke vente til filmmeldingen er lagt fram og behandlet før vi agerer. Jeg har derfor i dag lagt frem forslag om å heve terskelen for etterhåndsstøtte til 35.000, sa kulturminister Thorhild Widvey under mandagens fagkonferanse på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Forslaget er blant annet fundert i rapporten fra ideas2evidence.

Etterhåndsstøtten har vært omdiskutert, og skal bl.a. stimulere til bedre utnyttelse av markedspotensialet til kinofilmer og å bidra til økte private investeringer i norske filmprosjekter. Støtten har vært positiv for mange, blant annet fordi den har gjort det enklere å finansiere opp filmproduksjon ”utenfor systemet”, samtidig som innretningen på den har bidratt til å utmagre potten til forhåndsstøtte.

Et høyt antall søkere til etterhåndsstøtteordningen og stor usikkerhet knyttet til hvor mye etterhåndstilskudd som må utbetales hvert år har også betydelige konsekvenser for stabiliteten rundt Norsk filminstitutts øvrige tilskuddsordninger.

I tillegg til dette inviterer kulturminister Thorhild Widvey sammen med næringsministeren og EØS- og EU-ministeren til en rundebordskonferanse om nye finansieringsmodeller for film. Konferansen vil finne sted den 12. februar.

- Akkurat nå går diskusjonen i mange europeiske land om hvordan man skal få de nye aktørene i verdikjeden til å se verdien av å være med på å finansiere nytt innhold. Det jobbes for nye forretningsmodeller og samarbeidsformer som ivaretar fortsatt nasjonal tilstedeværelse i digitale formidlingskanaler. Dette er vesentlig for filmbransjens framtid, og jeg vil nå sørge for at denne diskusjonen også settes høyt på dagsorden her hjemme, sier kulturminister Thorhild Widvey.

Målet for konferansen er å finne ut hvordan norske audiovisuelle innholdsleverandører og norske TV-, kabel- og nettselskaper kan utvikle forretningsmodeller i et digitalt marked som sikrer publikum et mangfoldig norsk innhold av høy kvalitet.

- I Norge ser vi at det produseres mer film og tv-drama enn noen gang, men likevel sitter innholdsprodusentene igjen med stadig mindre. Noen tjener på endringen, det er de nye aktørene, som leverer bredbånd og strømmetjenester, påpeker hun. 

Kulturministeren sier at målet med konferansen er å skape en felles forståelse for at det er nødvendig med en ikke-diskriminerende politikk for tradisjonelle og nye tilbydere av audiovisuelt innhold, og en forståelse for at alle aktørene i verdikjeden bør være underlagt de samme reglene og bidra til det audiovisuelle økosystemet.

- Både jeg og mine statsrådskolleger mener det er viktig å ta tak i disse problemene, og forankre dem på toppledernivå. Vi har invitert de store TV-kanalene og mediehusene, bredbåndsleverandører, strømmetjenesteleverandører og kraftselskaper, og jeg ser fram til en nyttig og konstruktiv dialog.

Vi trenger å snakke om hvilke utfordringer aktørene står overfor, og hvordan staten kan bidra til løsninger som fremmer innovasjon, utvikling og produksjon av norsk innhold i de digitale formidlingstjenestene.

Som en oppfølging av rundebordskonferansen vil jeg la en ekstern utredning belyse ulike finansieringsmodeller, gjennomførbarhet, robusthet overfor teknologiske endringer, og forutsigbarhet for inntekter og administrative kostnader.

En uavhengig utredning vil gi kunnskap som styrker kvaliteten i beslutningsgrunnlaget, og samtidig gi økt legitimitet og en hensiktsmessig arena for innspill og synspunkter fra berørte aktører.