Oppklaringer rundt forslaget til ny åndsverklov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Nyhet | Dato: 08.05.2017
I de siste dagene har det vært en rekke medieoppslag hvor flere kunstnerorganisasjoner har gått ut med kritiske bemerkninger om forslag til ny åndsverklov. Spesielt gjelder dette forslaget om å lovfeste den såkalte arbeidsgiverregelen. Mange av utspillene er basert på uriktige oppfatninger og til dels misvisende gjengivelser av forslaget i proposisjonen. Det kan derfor være hensiktsmessig med enkelte oppklaringer.
Det fremgår flere steder i regjeringens saksfremlegg at formålet ikke er å endre reglene. Bestemmelsen om overgang av opphavsrett i arbeids- og oppdragsforhold er en lovfesting (kodifisering) av en gjeldende ulovfestet regel, som ble formulert i juridisk teori på 30-tallet og siden har blitt befestet og utviklet av domstolene.
Det gjeldende ulovfestede prinsippet i norsk rett går ut på at opphavsretten til verk skapt i arbeidsforhold, hvis det ikke er gjort andre avtaler, overføres til arbeidsgiveren hvis det er nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål og at arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet er å skape slike verk.
Hva innebærer bestemmelsen?
Regjeringens forslag endrer ikke dagens praksis. Bestemmelsen er kun en lovfesting (kodifisering) av gjeldende rett.
Av forslaget fremgår det at bestemmelsen bare gjelder der annet ikke er avtalt. Dersom rettighetsspørsmål ikke er regulert mellom partene, vil opphavsretten til arbeidet anses å gå over til arbeids- eller oppdragsgiver i enkelte tilfeller.
Overgangen skal da bare skje i den grad det er "nødvendig og rimelig" for at arbeids- eller oppdragsforholdet skal nå sitt formål. Dette kan i noen tilfeller tilsi en helt begrenset rettighetsovergang, og i andre tilfeller innebære at opphavsretten anses overdratt i sin helhet. Det er derfor ikke riktig at rettighetene "automatisk" blir overført arbeids- eller oppdragsgiver.
Vilkårene "nødvendig og rimelig" i forslaget tar hensyn til praksisen som har utviklet seg innen forskjellige bransjer og sektorer. Vederlagets størrelse vil også naturlig omfattes i vurderingen av om en overgang er "rimelig".
Bestemmelsen vil verken gjøre det vanskeligere å tjene penger på det skapes eller undergrave dagens ordninger med kollektiv forvaltning av rettigheter. Opphaveren er gjennom den nye bestemmelsen i § 69 uansett sikret rimelig vederlag.
Hvorfor foreslås det da at denne regelen tas inn i loven?
Hensikten med ny lov er å forenkle, tydeliggjøre og modernisere disse bestemmelsene slik at loven blir et mer effektivt og lettere å bruke.
For at det skal komme tydelig frem hva som er gjeldende rett, er derfor flere av de ulovfestede reglene om opphavsrett nå foreslått lovfestet. Dette gjelder også regelen om overgang av opphavsrett i forslag til § 71.
Etter departementets syn vil også en lovfesting gjøre det enklere å innrette seg etter loven. Dette vil blant annet. skape større forutsigbarhet og klarhet når partene ikke har inngått noen avtale.
Departementet mener også at en tydeliggjøring av partenes rettsstilling vil kunne føre til økt bevissthet om rettighetsovergang. Dette kan gi partene insentiv til å overveie rettighetsspørsmål, noe som antas å bidra til at rettighetsspørsmål i større grad enn tidligere blir regulert i avtaler.
Alt i alt mener departementet at forslaget er en fordel for de som skaper og utøver kunst.