Raja: – 355 millioner i den nye idrettsstrategien Sterkere tilbake – En mer inkluderende idrett

Idrettsstrategien Sterkere tilbake – En mer inkluderende idrett

– Regjeringen ønsker å bistå i arbeidet med å gjenoppta ordinær idrettsaktivitet. I halvannet år har samfunnet vært hardt rammet av en pandemi, noe som har gjort oss ekstra oppmerksomme på betydningen idretten har både for den enkelte og for samfunnet. Det er særlig viktig å unngå at pandemien skaper økte skjevheter i deltakelse, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

En mangfoldig og inkluderende idrett forutsetter lave økonomiske og kulturelle barrierer for deltakelse. Alle barn og unge som ønsker å delta i idrett skal ha mulighet til dette. Personer med funksjonsnedsettelse skal kunne delta på lik linje med andre. Det skal også være likeverdige rammevilkår for deltakelse uavhengig av kjønn både i breddeidrett og toppidrett.

Barn og ungdom skal ha et relevant og attraktivt aktivitetstilbud både i den organiserte idretten og gjennom egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Tverga – ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge vil fra 2022 motta fast driftstilskudd fra spillemidlene til idrettsformål. Gjennom råd og bistand til kommuner og egenorganiserte miljøer skal Tverga bidra til økt aktivitet i hele landet.

– Inkludering og mangfold er noe vi må jobbe aktivt for å få til. Det er utrolig viktig at idretten oppleves som en representativ og inkluderende arena - uavhengig av deltagerens sosiale bakgrunn, etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse. Idrett skal være en trygg arena med nulltoleranse for diskriminering, hets og trakassering, sier Abid Raja.

Så langt er det satt av 179 millioner kroner til å følge opp tiltakene i strategien. I tillegg kommer et stort samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige om en ny søknadsbasert ordning for mangfold og inkludering.

– Jeg er veldig glad for å kunne si at de samlede midlene utgjør hele 355 millioner kroner. Dette blir et skikkelig løft som vil bety mye for mange, sier Raja.

Økonomiske tiltak i idrettsstrategien

Ny søknadsbasert ordning for mangfolds- og inkluderingsprosjekter

Høsten 2021 etableres en tidsavgrenset søknadsbasert ordning for mangfolds- og inkluderingsprosjekter. Prosjektene skal ha mål om å skape varig økt deltakelse i idrett blant barn og ungdom fra lavinntektsfamilier, blant jenter generelt og minoritetsjenter spesielt og blant barn og ungdom med funksjonsnedsettelse. Ordningen skal være åpen for organisasjoner, lag og foreninger fra hele landet som organiserer idrett eller fysisk aktivitet for barn og ungdom.

Det legges opp til at tiltaket samfinansieres av private og statlige midler. De private samarbeidspartnerne skal samlet bidra med inntil 100 millioner kroner. Tre parter, deriblant Aker/Stiftelsen VI og OBOS har allerede sagt seg villige til å bidra med 33,3 millioner kroner hver. Regjeringen vil bidra med tilsvarende beløp som de private. Det statlige bidraget vil være en kombinasjon av spillemidler og statsbudsjettmidler. Regjeringen vil fremme forslag om bevilgning til ordningen i statsbudsjettet. 

• 50 millioner kroner i ekstraordinært tilskudd til lokale lag og foreninger (LAM) i 2021
  
  Fra spillemidlene til idrettsformål fordeles det hvert år tilskudd til idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. I 2021 ble det fordelt 420 millioner kroner til ordningen. 50 millioner ekstra blir tildelt for å sikre at pandemien ikke bidrar til økte skjevheter i deltakelse. Tiltak for å fremme mangfold, inkludering og lav terskel for deltakelse skal prioriteres.

• 35 millioner kroner i ekstraordinært tilskudd til særforbund og idrettskretser i 2021
  
  I tiden etter pandemien vil det være særlig behov for at særforbund og idrettskretser bistår idrettslagene. Regjeringen fordeler 35 millioner kroner til for å styrke deres mulighet til å gjøre det.

• 5 millioner kroner til kampanjen Tilbake til idretten
  
  Norges idrettsforbund skal gjennomføre Tilbake til idretten høsten 2021. Kampanjen inkluderer blant annet en idrettens dag og en idrettens uke i regi av idrettslag og idrettsråd i hele landet. Målet er at lagene skal stå rustet til å invitere inn og ta vare på dem som ikke har deltatt i idrett under pandemien.
• 3 millioner kroner i ekstraordinært tilskudd til Tverga i 2021
  
  Tverga mottar tilskuddet for å styrke deres arbeid overfor kommuner og egenorganiserte miljøer i tiden etter pandemien, og bidra til å sikre mangfoldig og inkluderende deltakelse.
  
  
• 7 millioner kroner til digital utvikling i Norges idrettsforbund
  
  Norges idrettsforbund mottar dette tilskuddet blant annet for å dekke kostnader til innføring av et felles digitalt system for mottak av alle typer varsler, registrering av varslingssaker og saksbehandling av varsler.

• 30 millioner kroner til et treårig krafttak for mangfold og inkludering i idrett
  
  Krafttaket er innrettet mot Norges idrettsforbund og medlemsorganisasjonene. De skal gjennom krafttaket prioritere arbeid mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse, arbeid for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse (paraidrett), arbeid for kjønnsbalanse og likestilling, samt arbeid mot rasisme, diskriminering og hets.

• 25 millioner kroner til ordningen Inkludering i idrettslag
  
  Ordningen skal tilrettelegge for at barn og unge med økonomiske og/eller kulturelle barrierer for deltakelse kan delta i idrettslag. Målgruppene er barn og ungdom med minoritetsbakgrunn og/eller fra familier med vedvarende lavinntekt. Jenter med minoritetsbakgrunn er særlig prioritert. Regjeringen fordeler 25 millioner kroner til ordningen i 2022, en økning på 5 millioner fra 2021. Ordningen utvides med flere kommuner som har stor innvandrerbefolkning og mange lavinntektsfamilier.

• Bruk av spillemidler til innhenting av kunnskap om konsekvensene av pandemien
  
  Gjennom fordelingen av spillemidler til idrettsformål fordeles det hvert år midler til idrettsforskning. Kulturdepartementet vil i tiden framover prioritere innhenting av kunnskap om konsekvensene av pandemien for idrett. Det er særlig viktig å få kunnskap om hvorvidt pandemien har forsterket sosiale forskjeller i deltakelse.