Regjeringen med ny handlingsplan for lhbtiq-befolkningen og går inn for forbud mot konverteringsterapi

Handlingsplanen Trygghet, mangfold og åpenhet (2021-2024)

Nett-TV-sending frå lanseringa

Norge har kommet langt når det gjelder annerkjennelse av skeives rettigheter, men til tross for betydelige framskritt, gjenstår det fortsatt en rekke utfordringer i veldig mange land. Dette gjelder også for Norge. Ingen skal utsettes for trakassering og vold på grunn av sin identitet, verken i by eller bygd. Alle skal være trygge på sitt eget hjemsted og kunne leve åpent som den de er, og uavhengig av om man er skeiv eller ikke.  

– Både nasjonalt og internasjonalt er det viktigere enn noen gang å stå opp for skeives rettigheter. Mange lever gode liv, samtidig som det er betydelige levekårsutfordringer for flere grupper. Derfor lanserer regjeringen i dag 46 tiltak for å gi skeive et bedre liv, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen ønsker å bidra til et samfunn som er trygt for alle, med større åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold. Regjeringen ønsker også å forsterke innsatsen for skeives rettigheter, levekår og livskvalitet i Norge. Dette handler om å se hele mennesket med alle dets identiteter, gjennom alle livsfaser og på alle samfunnsarenaer. Mangfoldet i den skeive befolkningen er stort, med ulike grupper og individer i ulike livssituasjoner og som alle har ulike behov. Alle skeive skal ha de samme mulighetene til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.

Hele 13 statsråder stiller seg bak handlingsplanen som dekker sentrale samfunnsområder som oppvekst og utdanning, helse- og trygghet, arbeidsliv, fritid og internasjonal innsats.

– Vi har satt oss tre mål for arbeidet; økt åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold, bedre levekår og livskvalitet for skeive og styrket samarbeid med og støtte til sivilsamfunnet. For å nå disse målene har vi i alt 46 tiltak innenfor fem prioriterte innsatsområder, sier kultur- og likestillingsminister Raja.

De fem prioriterte innsatsområdene er:

• økt kunnskap og forskning om skeive i Norge
• økt åpenhet om kjønns- og seksualitetsmangfold og likeverdige offentlige tjenester
• likestilt arbeidsliv, trygge nærmiljøer og offentlige rom
• konverteringsterapi
• videreføre internasjonalt lederskap

Konverteringsterapi omtales ofte som handlinger eller praksis som har som formål å få personer til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Konverteringsterapi kan være skadelig og frata personer friheten til å leve fulle, gode og likestilte liv. Regjeringen har derfor definert dette som eget innsatsområde med foreløpig to tiltak. Det første tiltaket er en juridisk utredning om konverteringsterapi, som ble igangsatt i 2020. Dette arbeidet har resultert i et forslag til lovregulering av konverteringsterapi som snart vil sendes på høring.

Det andre tiltaket i handlingsplanen er knyttet til kunnskapsutvikling, som skal bidra til en effektiv lovregulering og innsats. Gjennom blant annet kartlegging av sivilt samfunns erfaring med konverteringsterapi i Norge har vi allerede fått kjennskap til at konverteringsterapi foregår i Norge. Det er likevel behov for enda mer kunnskap om dette for å gjøre innsatsen sterkest mulig. Bufdir vil i løpet av 2021 igangsette et forskningsprosjekt om konverteringsterapi i Norge som vil løpe i perioden 2021-2022. Denne kunnskapen vil gi grunnlag for å vurdere også andre tiltak rettet mot konverteringsterapi, som regjeringen skal følge opp.

– Snart vil regjeringen sende et høringsnotat som inneholder et lovforslag mot konverteringsterapi. Dette er en historisk viktig milepæl jeg er stolt av å kunne stå bak. En bred offentlig høring skal sikre et best mulig lovforslag for skeives rett til å være seg selv, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

I arbeidet med den nye handlingsplanen har det vært innspillsmøter sentralt og regionalt med sivilsamfunnsorganisasjoner og andre aktører på lokalt nivå, innspill fra forskerforum, en bredt sammensatt referansegruppe som inkluderer arbeidslivets parter og konsultasjon og dialog med Sametinget. Handlingsplanen skal være dynamisk, og vil bli justert med nye tiltak ved behov etter hvert som det kommer ny kunnskap til.