Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i Kreativt Europa

– Kreativt Europa er et godt eksempel på hvor viktige samarbeid med EU og landene i Europa er for Norge. Jeg er redd for at vi vil se færre slike samarbeid hvis SV og Senterpartiet, som begge har vært tydelig på at de vil skrote EØS-avtalen, kommer til makten, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V).

Norge får mer tilbake enn kontingenten

Rammen for Kreativt Europa har økt fra forrige programperiode. Det totale budsjettet til programmet er nå 2,52 milliarder euro, rundt 25 milliarder kroner etter dagens eurokurs, og det skal fordeles over sju år. Norges andel totalt i perioden er beregnet til vel 625 millioner kroner. Den årlige kontingenten vil være høyest de første to årene og går deretter ned. Kreativt Europa har etter hvert gitt betydelige økonomiske gevinster til norsk kultur- og audiovisuell sektor. I programperioden 2014-2020 har Norge og norske deltakere totalt sett fått nærmere 32 millioner euro i tilskudd fra programmet. Dette er mer enn det Norge har betalt inn i kontingent i samme periode. I 2019 fikk Norge tildelt status for Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024. Det følger ikke EU-midler med selve utnevnelsen, men Kreativt Europa vil gi et tilskudd på om lag 15 millioner kroner når kulturhovedstadsåret starter i 2024.

– Kultursamarbeid styrker samhørighet og demokrati i Europa og har ikke blitt mindre viktig i etterkant av COVID-krisen. Gjennom deltakelse i Kreativt Europa får kultursektoren og audiovisuell sektor tilgang til større publikum, verdifulle nettverk, ny kompetanse og nye inntektsmuligheter, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

De norske aktørene vurderer EU-programmet som et svært viktig virkemiddel, særlig på grunn av mulighetene for samarbeid med et stort mangfold av partnere i de rundt 40 statene som deltar i programmet. Det rapporteres at deltakelse i Kreativt Europa med programmets krav til forpliktende samhandling med andre europeiske aktører gir faglig og kunstnerisk utvikling, økonomiske effekter, kompetanseeffekter og nettverkseffekter. Prosjekter blir gjennomført i et større omfang enn uten støtte. Innen kulturfeltet oppgir svært mange at prosjektene ikke ville kunnet vært gjennomført uten midler fra Kreativt Europa. Gjennom Kreativt Europa er det opprettet et effektivt og godt nettverk med støtteordninger og et apparat for samarbeid som er i full drift. Dette nettverket vil bli til viktig hjelp i oppbyggingen av hele kultursektoren i etterkant av COVID-krisen.

Deltakelse i europeiske nettverk, plattformer og prosjekter har åpnet opp Europa for en rekke norske kulturaktører og norsk kultureksport. Gjennom programmet får også den norske audiovisuelle bransjen for film, TV og dataspill tilgang til co-produksjonsforum, markeder, kurs og etterutdanningsarenaer som er essensielle for salg, nettverksbygging og samarbeid på tvers av landegrensene. Flere norske filmer blir satt opp på europeiske kinoer gjennom Kreativt Europas distribusjonsordning, og det norske publikummet får et bredere tilbud av europeiske filmer på norske kinoer.

Ny programperiode signaliserer en del nytt i programmet. I kulturprogrammet øker EU støtteandelen til prosjektene. Egenandelen blir mindre og det muliggjør deltakelse av flere aktører enn tidligere. Det har også kommet inn nye satsingsområder knyttet til miljø, sosial inkludering og ny teknologi som vil være interessante for norske kulturaktører. I MEDIA-programmet vil EU fokusere på innovativ historiefortelling, utvikling av nye talenter, samarbeid og samproduksjon på tvers av landegrensene, støtte flere kinoer som viser europeiske filmer, etablere nettverk av VOD-plattformer (video-on-demand) og nettverk av filmfestivaler, øke promotering av filmer og tilrettelegge for bedre distribusjon. I tillegg vil det i det nye programmet bli fokus på representasjon og mangfold, samt grønn filmproduksjon.