Avisinnlegg: Store ambisjoner for norsk kulturliv

av kulturminister Thorhild Widvey

Engasjementet rundt vår nye retning for  kulturpolitikken er veldig stort. I går ble vi viet hele fem helsider i Dagbladet. Kulturredaktør Geir Ramnefjell, kommentator Andreas Wiese og fotograf Nina Strand utfordrer oss. Fellesnevneren i vårt svar er at vi har store ambisjoner for norsk kultur- og mediesektor.

Geir Ramnefjell uttrykker bekymring for at populærkulturen nå vil lide. De relativt begrensede kuttene vi har for 2014 er ikke en nedprioritering av film og musikk.  Vi viderefører bevilgningene, og vi ønsker at flere støtteordninger for musikk skal prioriteres av Norsk kulturfond. Vi viderefører satsingen på populære musikksjangere, og vi skal ha en gjennomgang av Kulturrådets arbeid for å sikre at pengene blir brukt treffsikkert og gir gode opplevelser for flest mulig.   

Neste år bruker staten hele trekvart milliard kroner på film. Vi ønsker prioriteringer og bevisste valg framfor fokus på kun volum. Også på det feltet vil vi gjøre en gjennomgang med sikte på å reformere og videreutvikle.

Nina Strand mener at kunstnerne ikke trenger at det ses med ”næringsøyne” på kulturfeltet. Der er hun og jeg uenige. De norske stipendordningene er svært gode, men de kan ikke alene danne kunstnernes økonomiske grunnlag. Vi har flere kunstnere i Norge enn noen gang, ifølge Telemarksforskning er det 22.500. Siden det ikke kan være statens oppgave alene å lønne kunstnere, ønsker vi å dreie kunstnerpolitikken, slik at flere kunstnere i høyere grad kan få betalt for det de skaper.

Derfor innfører vi en gaveforsterkningsordning og en prøveordning med utstillingshonorarer i 2014. Disse vil bedre inntektsgrunnlaget. Det offentlige skal ta ansvar for kunst av høy kvalitet som ikke har et stort marked.  Men privat finansiering skal bli et langt viktigere supplement. Gaveforsterkningsordningen vil stimulere private givere til å gi penger til innkjøp til kunstmuseer, og dermed gi mer penger til kunstnerne.  Vi vil at flere kunstnere skal bli i stand til å hente større inntekter fra eget arbeid, og vi ønsker å styrke den uhyre viktige finansiering som private fond og stiftelser er i ferd med å bli. Det bidrar til spredning av både makt og beslutninger.

Jeg deler Andreas Wieses bekymring for mediene som uten tvil er i en krevende omstillingsfase. Om de takler omstillingen avgjøres ikke først og fremst av nivået på statlige støttetiltak, men av omstillingstiltak som en digitalisert mediehverdag krever. Vi vil ha en fremtidsrettet og oppdatert mediepolitikk raskt.

Vi gjør mediestøtten plattformnøytral og vi ønsker en lik lavmoms på papiraviser og digitale aviser. Dette er omlegginger som bransjen selv har ønsket. En lik lav momssats vil få store konsekvenser for en bransje der det fortsatt er papiravisen som gir den største delen av inntektene. Ressursene er ulikt fordelt og avisene er på ulike stadier i omleggingen. Vi skal derfor vurdere gode overgangsordninger.