Åpningstale Mediedagene i Bergen 2014

(Skriftlig versjon. Kan avvike fra talen som ble holdt.)

Kjære alle medievenner,

takk for invitasjonen til å åpne Nordiske mediedager 2014 - ”vårens vakreste eventyr”. Jeg har gledet meg lenge til å ta del i dette Bergenseventyret som Mediedagene utgjør. Det er altså på Vestlandet det skjer – spesielt nå i mai. Dette er vel min første av en tre, fire turer over fjellet de neste to ukene.

I dag har jeg fått det ærefulle oppdraget å åpne mediedagene. Jeg får sette dagsorden først, foran dere som vanligvis gjør det. Det forplikter. Men jeg gleder meg. Etter åtte år med rød- grønne åpningstaler er det på høy tid at Mediedagene introduseres for en ny oppskrift.

Målene er fortsatt demokrati, ytringsfrihet og kvalitet. Dette bidrar til en vital og mangfoldig mediesektor til. Ingrediensene er god høyrepolitikk. Oppskriften vil jeg utdype for dere i dag.

Jeg vil starte med et sitat:
”For de fleste vil vel de såkalte ”nye mediene” være de mest synlige manifestasjonene av utviklingen innen kommunikasjonsteknologien. […]
Teknologien gir muligheter til integrasjon mellom bransjer og virksomheter som tidligere ble ansett som klart adskilte. […]
Det som har skjedd på mediefeltet i Norge bare i løpet av de seneste par årene bekrefter til fulle at den nye teknologien skaper grunnlag for en mediepolitisk brytningstid.”

Nei, dette er ikke sitater fra fjorårets åpningstale til Nordiske mediedager. Utsagnet er hentet fra Dagspresseutvalgets utredning fra 1982. Dokumentet er hele 32 år gammelt.

Det skjedde mye i 1982. Oddvar Brå brakk staven. Fyrstinne Grace av Monaco døde. Det samme gjorde Bresjnev. Thomas var det vanligste guttenavnet i Norge. Den billigste rødvinen kostet 27 kroner, en liter bensin kostet 4,50 og en liter brus 8 kroner.

Vi skjønner alle at 1982, det er lenge siden. Men hva var mediepolitisk interessant i dette året?
I 1982 startet utbyggingen av kabelfjernsyn i Norge. Commodore 64 ble lansert. Mobiltelefonene var analoge og brukte batteripakninger som kunne veie opptil 20 kilo. Telefonsamtalene var avhengige av manuell oppsetting og gikk på åpent radiosamband. 1982 var året da kringkastingsmonopolet sprakk og de første lokal-tv-selskapene kom på lufta. Det var også året der man begynte å masseprodusere cd-en.

Og Dagspresseutvalget brukte ordene ”mediepolitisk brytningstid". I 1982.

Dette forteller meg to ting:
For det første at den mediepolitiske retorikken ikke har forandret seg mye på tre tiår.
For det andre at dette er et område hvor følelsen av å være inne i en omveltning er temmelig konstant.

Jeg tror likevel at den viktigste forskjellen mellom den gang og nå er følgende:
I 1982 og i flere tiår etterpå har man snakket om teoretiske muligheter og utfordringer. Disse har nå blitt et massefenomen. Vi har kommet til et punkt hvor det ikke bare er innovatørene som beveger seg inn på de digitale mediene. Den kritiske massen gjør det også.

Vi ser det i tv-sektoren. Der har nedlastning og strømming gått markant opp. Det har skjedd på bekostning av tradisjonell kringkasting.
Vi ser det i avissektoren, Der har leserne beveget seg fra papir til nett, brett og mobil.
Og vi begynner å se det på radio hvor salget av DAB- radioer har eksplodert.

Det er imidlertid noe som ikke har forandret seg nevneverdig siden 1982. Det er statens oppgaver og de generelle målene for mediepolitikken. Statens grunnlovsfestede og overordnede oppgave er å sikre demokrati, ytringsfrihet og kvalitet. Det gjør vi blant annet ved å legge til rette for en vital og mangfoldig mediesektor. Og det følger av regjeringens politiske plattform, hvor vi skriver at ”vi vil legge til rette for en bredt anlagt offentlig samtale og god nyhetsproduksjon”.

De mediepolitiske målene er det bred politisk enighet om.
Det interessante er imidlertid ikke målet om en vital og mangfoldig mediesektor.
Det interessante er hvordan vi skal oppnå dette.

Her har vi en noe annen oppskrift enn den rød- grønne regjeringen.

Den kommer jeg snart til. Men først vil jeg si:
Jeg anerkjenner den vanskelige økonomiske situasjonen som mediebransjen står overfor. Mange har gått – og må fortsatt - gjennom tøffe omstillinger. Og det er ikke tvilsomt at nedbemanninger vil kunne svekke medienes muligheter til å omstille seg til store endringer i bruker - og annonsemarkedet.

Men Norge har svært gode journalister og mediehus som lager innhold av høy kvalitet. Befolkningen har tillit til dere. Og selv om resultatene er svekket, er bransjen fortsatt svært lønnsom. Omsetningen økte med 6,5 prosent fra 2008 til 2012.

I verdenssammenheng skulle Norge derfor ha en enestående mulighet til å dra nytte av de fantastiske mulighetene digitaliseringen gir. Tenk bare hvilke fremskritt vi har fått de siste ti-tjue årene? Hvis ikke vi skulle klare det, hvem da?

Samtidig skal vi ikke være blinde for noen skjær i sjøen. Annonser er den viktigste inntektskilden for avishusene. Og økningen i nettannonsering har hittil ikke vært stor nok til å erstatte fallet i annonseinntekter fra papirutgavene.

Samtidig faller papiropplagene. Selv om kostnadene ved digital produksjon og distribusjon er lavere, vil avishusene være avhengig av betydelig brukerbetaling for å kunne fortsette å levere kvalitetsjournalistikk. Dét kan bli vanskelig hvis avishusene ikke klarer å få leserne sine til å betale for det digitale mens de ennå har et abonnementsforhold til dem.

Jeg anerkjenner dette. Og jeg har forståelse for den vanskelige situasjonen bransjen er inne i.

Men det er ikke bekymringsfullt at det skjer en teknologisk utvikling. Tvert i mot. Den gir muligheter. Krisen oppstår først hvis man lar være å omstille seg.

Så hva er vår oppskrift?

Jeg vil igjen invitere dere tilbake til 80- tallet. Til Kåre Willoch og til det som ofte refereres til som høyrebølgen. Stikkordene var økt konkurranse, tro på markedet og frihet for den enkelte.

Vi tror - som Willoch- regjeringen – på de samme ingrediensene i dag. Med utgangspunkt i dem skal vi sørge for rammebetingelser som gjør det mulig for mediene selv å finne de tekniske løsningene, utvikle forretningsmodellene og skape innholdet.

Dette gjør regjeringen ved å prioritere særlig to områder.
For det første skal vi likebehandle ulike plattformer og medier.
For det andre skal vi effektivisere og forenkle offentlige virkemidler.

For å ta likebehandling først:
Mediefeltet er fortsatt sterkt preget av sektortekning. Ulike regler og støttesystemer gjelder for ulike teknologiske plattformer. Vi mener at det så langt som mulig bør være irrelevant hvordan innhold distribueres. Likebehandling stimulerer i seg selv til konkurranse, kvalitet og mangfold. Dette er grunnen til at vi nå har lagt om produksjonstilskuddet for dagsaviser, slik at dette er plattformnøytralt.

Det er også grunnen til at vi i regjeringsplattformen har prinsippfestet en felles lavmoms for aviser og tilsvarende elektroniske publikasjoner. Til nå har metoden vært forskjellsbehandling. Det har motvirket nettopp den innovasjonen og utviklingen som bransjen nå trenger mest av alt. 

Vi vil derfor komme bransjen i møte og innføre en felles lavmoms. Sammen med finansministeren ser jeg nå på innretningen av ordningen samt nærmere detaljer om overgangsordninger. Budsjettproposisjonen for 2015, som legges frem i oktober, vil inneholde en konkret redegjørelse for hvordan og når regjeringen vil innføre en felles lavmomssats.

To andre prioriterte områder er effektivisering og forenkling av offentlige virkemidler.

For eksempel mener vi det er uheldig at to ulike tilsyn – Konkurransetilsynet og Medietilsynet – skal vurdere saker om oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet. Dette er unødvendig kostbart, både for staten og bransjen. Vi vil derfor slik dere i dag er blitt kjent med overføre tilsynet med oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet til Konkurransetilsynet.

Samtidig er mangfold og maktspredning viktige mål for regjeringen – på medieområdet som på andre områder. Vi trenger en mediesektor som gir oss et mangfold av ulike stemmer – fra ulike deler av landet, fra ulike politiske og ideologiske ståsteder, fra ulike fagområder og fra ulike etniske, språklige og religiøse utgangspunkt. Det er viktig for demokratiet både at vi får høre ulike stemmer og at ulike stemmer blir hørt.

Men mangfoldet vil bare bli reelt dersom disse stemmene kan operere uavhengig av hverandre. Hvis de samme aktørene står bak alle medier, er det en fare for at mangfoldet blir til et skinnmangfold.

Vi trenger derfor reguleringsmekanismer som forhindrer monopolisering. Dagens medieeierskapslov er ikke tilpasset utviklingen i medieteknologien og konkurranseforholdene. Stoltenberg-regjeringens lovendringer, som ble vedtatt før sommeren i fjor, bøter ikke på dette. Regjeringen vil derfor ikke sette disse endringene i kraft.

Men heller ikke konkurranseloven er egnet til å ivareta de særlige hensynene på medieområdet. Konkurranseloven fremmer ikke mediemangfold, men samfunnsøkonomisk effektivitet. Derfor vil den også kunne åpne for oppkjøp og sammenslåinger som vil være samfunnsøkonomisk effektive, men som vil kunne være problematiske i et mangfoldsperspektiv.

Derfor sender vi på høring et forslag om å oppheve medieeierskapsloven og erstatte den med nye regler for oppkjøp og sammenslåing av mediebedrifter. Formålet vil være å få et regelverk som ivaretar hensynene til ytringsfrihet og mediemangfold. Samtidig skal reglene – så langt det er mulig – tilpasses konkurranserettens øvrige system og Konkurransetilsynet som håndhevingsorgan.

Vi trenger regler. Men vi må sørge for at både reglene og forvaltningen blir mest mulig effektiv. Og de skal ikke legge unødvendige byrder og begrensninger på en næring som allerede sliter med store utfordringer.

Jeg kan ikke stå her og snakke om vår oppskrift på god mediepolitikk uten å komme innom NRK. NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner. Det norske samfunnet er tjent med en sterk og konkurransedyktig allmennkringkaster. Min ambisjon er derfor ikke å strupe NRK. Eller å gjøre dem uviktige for det norske folk. I et sunt mediemarked skal det være rom for både en sterk allmennkringkaster og en sunn privat og kommersiell sektor.

Det er nå sju år siden forrige NRK-melding. Der ble prinsippene rundt NRKs mandat diskutert. Siden den gang har det skjedd store endringer, både med NRK som institusjon og i det norske medielandskapet. tidligere var NRK primært en radio- og fjernsynskringkaster med nettaktiviteter på si. I dag er NRK et stort, flermedialt mediehus med tjenester på radio, fjernsyn, nett og mobil.

Det er derfor på høy tid med en ny bred diskusjon om NRKs mandat og samfunnsrolle. Som dere vet, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om NRK i løpet av 2015. Der skal vi særlig drøfte tre hovedtemaer.

For det første skal vi se på hvordan NRK finansieres: Jeg er kjent med at andre land har innført alternative finansieringsordninger. Derfor er jeg opptatt av å høste erfaringer derfra. Om kort tid vil jeg sende på anbud en utredning av lisensfinansieringen sammenlignet med andre mulige former for offentlig finansiering.
Og la meg understreke: Det faktum at jeg utreder spørsmålet om NRKs finansiering, betyr ikke at jeg nødvendigvis vil avvikle lisensfinansieringen. Jeg er opptatt av å skaffe mer kunnskap gjennom å utrede fordeler og ulemper ved de ulike alternativene.

Jeg mener også det er behov for å drøfte grensene for NRKs kommersielle tjenester. I dag har NRK både anledning til å ha reklame på sine nettsider i tillegg til å vise sponsing i forbindelse med visse program. Samtidig kan de tilby kommersielle tjenester via NRK Aktivum. Jeg mener vi bør se på dette på nytt. Selv om jeg ikke har konkludert, ser jeg ikke bort fra at det vil komme noen innstramminger i NRKs muligheter til kommersielle inntekter.

For det andre skal vi se på NRKs mandat og handlingsrom: Dette gjelder både hvilke områder NRK skal ha et særlig ansvar for, men også grenseoppgangene mot kommersielle aktører.

For det tredje skal vi se på NRKs bruk av eksterne produsenter: Vi vil finne ut hvor stor andel av NRKs sendetid og budsjett som brukes til eksterne produksjoner. Og vi vil finne ut hvordan dette har utviklet seg de siste årene. Målet er at NRK skal bidra til en sterk og vital produksjonsbransje i Norge.

Som jeg har sagt tidligere, er jeg opptatt av at arbeidet med NRK-meldingen blir en bredest mulig prosess. I tiden fremover vil jeg derfor gjennomføre flere tiltak for å ivareta dette på en god måte.
17. juni vil jeg arrangere et innspillsseminar om NRK. Dette arrangementet vil ha form som de tidligere innspillsseminarene for blant annet film, pressestøtten og biblioteksektoren. Dit inviterer vi et knippe sentrale aktører til å holde korte, forberedte innlegg, før vi åpner for innlegg fra salen. Vi har gode erfaringer med denne formen, og jeg gleder meg til å få innspill til arbeidet med NRK-meldingen.

De nærmeste dagene vil jeg sende NRK-plakaten ut på høring. I høringsnotatet vil jeg særlig be om innspill på to områder.

For det første vil jeg ha innspill på NRK-plakatens form. Prinsippet om redaksjonell uavhengighet kan tale for minst mulig detaljregulering av NRK. Kringkastingssjefen har det overordnede ansvaret for NRKs tjenester og programtilbud. Samtidig er NRK finansiert av lisensbetalerne. Derfor er det legitimt at også fellesskapet stiller visse krav til NRKs bruk av lisensmidlene.

For det andre vil jeg be om innspill på noe av plakatens innhold. Et sentralt spørsmål er hva som er kjernen i NRKs samfunnsoppdrag i en global og digital tid.

Vi skal bruke tid på å innhente et godt beslutningsgrunnlag og på å vurdere ulike løsninger og konsekvenser. I mellomtiden ønsker jeg debatten om NRK sterkt velkommen: NRK fortjener det sterke engasjementet som nå kommer til syne. Mitt mål er at en åpenhjertig og god debatt leder frem til en bredest mulig enighet om NRKs rolle. Det vil både det norske folk, staten og NRK selv være tjent med.

Vårt mål er en vital og mangfoldig mediesektor. Men det er som sagt på tide med en ny oppskrift. Regjeringen har tro på at bransjen kan finne gode løsninger selv - uten statens innblanding. Vår oppgave er derfor i all hovedsak er å legge til rette for dette.

Vi ønsker å stimulere til mer frihet. Mer frihet til å drive forretning, større muligheter til å prøve ut nye løsninger og bedre vilkår til å finne en plass i en dramatisk endret medievirkelighet. Det er ikke mulig å bevilge seg ut av en knipe. Derfor er det minst like viktig hvordan vi bruker pengene vi allerede har og hvem de kommer til gode.

Mediebransjen må nå takle overgangen fra et analogt, papirbasert, nasjonalt og regulert medielandskap til et digitalt, fler- medialt og i stor grad globalt medielandskap. Hvordan dere mestrer dette, er ikke først og fremst styrt av nivået på produksjonstilskuddet. Ei heller momsen.

Det avgjørende vil alltid være om bransjen selv evner å gjennomføre den nødvendige omstillingen som en ny mediehverdag krever.

Fremtidens medielandskap avhenger av hvilke valg dere tar i dag. Hvilken teknologi velger bransjen? Hvilket innhold vil dere skape? Hvilke foretningsmodeller tar dere videre? Kultur- og mediepolitikken skal legge til rette for at dere selv finner bærekraftige og gode rammebetingelser. Den skal gi plass til innovasjon og nyskaping for ulike typer av aktører, foretningsmodeller og innholdskategorier.

Følges denne oppskriften, har vi stor tro på at de mediepolitiske målene også vil nås.

Jeg håper dere får morsomme og lærerike dager her i Bergen. En titt på programmet viser at her er det mye å glede seg til.

Hjertelig takk til programkomiteen, festivalledelsen og alle de frivillige som er med på å arrangere dette festivaleventyret år etter år. Deres innsats er uvurderlig.

Med dette erklærer jeg Mediedagene 2014 for åpnet.