En filmpolitikk til publikums beste

Sist søndag satt jeg i salen da ”Beatles” åpnet filmfestivalen i Haugesund. Det å bli omsluttet av kinomørket, og få oppleve en helt annen verden i et par timer er fantastisk. Vi skal legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge slik at det norske publikummet får nye, gode filmopplevelser. 

For å gjøre det trenger vi en bærekraftig norsk filmindustri som lager gode filmer som når ut til publikum. Norge er et lite land, og det er viktig at staten yter betydelig støtte slik at våre filmskapere kan produsere film av høy kvalitet. 

Vi utvikler vår filmpolitikk i tett kontakt med bransjen. Arbeidet skal munne ut i en filmmelding i 2015, hvor nye løsninger for norsk film forankres.

Det er norsk film som er min og regjeringens førsteprioritet. Jeg har ingen planer om å ta midler fra norske filmproduksjoner for å gi til utenlandske, slik enkelte frykter når det snakkes om en mulig insentivordning. Når det er sagt er de fleste høringssvarene til vårens insentivutredning positive.

Vi har hatt en gledelig økning i antallet filmer og publikum, og norske filmer vinner stadig flere internasjonale priser. Likevel viser ideas2evidences ferske utredningen av økonomi og pengestrømmer i filmbransjen at veksten ikke har vært bærekraftig.  

Målene i den rødgrønne filmpolitikken var motstridende, og målet om en konsolidering og styrking av bransjen er ikke nådd.  Tre av fire norske kinofilmer taper penger, og over halvparten av dem igjen har et underskudd på over 50 prosent. Mange små filmprodusenter sliter med lav avkastning og dårlig lønnsomhet. Fra 2008 til 2012 gikk 15 prosent av produksjonsselskapenes egenkapital tapt, og produsentene melder om vaklende investeringsvilje. Utredningen viser også at en viktig del av utfordringen er at mange produsenter i dag tjener pengene sine på å produsere filmene, fremfor å selge dem.

Økonomiutredningen dokumenterer at vi etter åtte år med kraftig økning i offentlige tilskudd til film i dag har en økonomisk svak og sårbar bransje. Det er en tydelig beskjed om at filmstøttens innretning er minst like viktig som et ensidig fokus på budsjettenes størrelse. I år bevilger vi over 470 millioner kroner til norsk filmproduksjon over offentlige budsjetter. I land vi kan sammenligne oss med brukes betydelig lavere beløp per innbygger. De siste seks årene utgjorde norske tilskudd til film- og TV-produksjon i snitt 86 kroner per innbygger, tilsvarende tall for Sverige og Danmark er hhv. 30 og 56 kroner.

Bransjen har uttrykt ønske om å bli hørt.  Det er et ønske vi i stor grad har imøtekommet. Departementet har avholdt to innspillsseminarer og vi i politisk ledelse har hatt møter med de aller fleste som har ønsket det. Filmbransjen er også inkludert i alle ledd, som premissleverandør til mandater, som informanter og selvsagt som høringsinstanser.  Styreleder i produsentforeningen Asle Vatn, uttaler at han for første gang har sett en gjennomgående analyse av bransjen brutt ned i tall som foreningen kan stå bak. Avtroppende direktør i Film og Kino Lene Løken har behandlet fire filmutredninger før, og mener dette langt på vei er den beste. John M. Jacobsen i Filmkameratene beskriver rapporten som det beste og mest fornuftige fremspill til en filmmelding han noen gang har sett.

Det har også vært mye oppmerksomhet rundt finansieringen av filmfestivalene og cinematekene, som er viktige filmformidlere. Da gebyrinntektene var på sitt høyeste fikk Film & Kino flere nye oppgaver av forrige regjering.  Problemene som oppsto fordi  DVD-salget stupte har vært kjent i flere år. Vi har i 2014 gitt et engangstilskudd til filmfestivaler og cinematek over statsbudsjettet, nå må vi avgjøre hvordan disse filmkulturelle oppgavene best kan løses og finansieres fremover.

Økonomiutredningen kommer med en rekke endringsforslag som nå skal høres av bransjen. Jeg er opptatt av å utvikle virkemidlene slik at de kan bidra til høy kvalitet, god distribusjon og formidling, samt en robust norsk filmbransje. Slik at vi også i fremtiden kan kose i oss kinomørket med gode historier festet til filmlerretet.