Tale ved Frivillighet Norges topplederkonferanse

(Skriftlig versjon. Kan avvike fra talen som ble holdt.)

 Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen til å være sammen med dere i dag - jeg har gledet meg til å få møte dere alle sammen.

Jeg vet at dere og medlemmene i organisasjonene deres - og mange, mange flere gjør en helt uvurderlig innsats for vårt samfunn – hver eneste dag. Det handler om Hildegunn Hernes som bruker av sin fritid for å være støttekontakt. Det handler om Tron Svenke som bringer lys til hjembygda si og det handler om alle som bruker av sin tid til å hjelpe et medmenneske, bringe liv til et lokalsamfunn, eller som rykker ut i vintermørket for å lete etter en fortumlet skigåer.

Jeg vil starte med å si litt om hvilken betydning frivillighetene har i samfunnet vårt. Jeg merket meg at forrige regjeringen vektla frivilligheten som et supplement til det offentlige. Jeg er dypt uenig i den forståelsen. Jeg nekter å tro at de av oss som identifiserer oss med frivillig arbeid, mener at vårt bidrag supplerer velferdsstaten og at det er det offentlige som bærer vårt samfunn.

Dette handler om holdninger til frivillig innsats. For meg handler det om hva som skaper et godt samfunn, er det bare de offentlige ordningene? Jeg tror ikke det. Jeg tror det gode samfunnet skapes i de relasjoner hver enkelt av oss bygger, gjennom innsats i ulike fellesskap.

Alle som er frivillige utgjør en stor forskjell, både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

Dere skaper gode fritidstilbud til barn og unge, dere gjør kulturlivet rikere, dere gjør en stor innsats innenfor helse, rus, fattigdom og inkludering. Frivilligheten skaper mangfold, den utfordrer og gjør en forskjell i våre liv. Frivilligheten er identitetsskaping, det fremmer helse, bygger demokrati, og det er beredskap. Om dette ikke er samfunnsbygging på høyt plan, er jeg usikker på hva som kan regnes som det.

Frivilligheten danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre og gir livet mening. Det er godt for mennesket å sparke fotball, synge i kor, være speider, eller å redde liv. Det gir en merverdi i å engasjere seg for andre, det gir glede å være engasjert og det skaper tillit mellom mennesker. Det at vi engasjerer oss og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger det fellesskapet vi alle setter så høyt.

Ja, frivilligheten bidrar til å opprettholde menneskeligheten vår. Vi opplever å bety noe for andre og for fellesskapet, og for det samfunn som omgir oss med og lever i. Uten at noen tar ansvar for andre enn seg og sitt, blir det et stusselig samfunn. Et kaldt samfunn. Dersom alle skulle lene seg på staten er jeg redd det ville blitt ganske kjølig. Ved å ta ansvar, ser vi behov og vi ser hverandre. Fravær av ansvar skaper fravær av relasjoner.

Nå er det ikke min mening å skape et motsetningsforhold mellom den frivillige og den offentlige innsatsen. Jeg mener derimot, at tjenestetilbudet det frivillige bidrar med, er nødvendig og verdifullt, som et likeverdig alternativ til det offentlige. Mange av de tilbudene dere som frivillige og frivillige organisasjoner i dag har, er det faktisk ingen andre som leverer. Derfor må frivilligheten sees på som likeverdig med det offentlige. Det er viktig at frivilligheten anerkjennes for dens egenverdi, men også for den viktige samfunnsverdi den representerer.

I likhet med hundretusenvis av andre nordmenn, har jeg hatt gleden av å være frivillig i store deler av mitt liv. Derfor er jeg så glad for å kunne arbeide med nettopp rammebetingelser for frivilligheten som statsråd. Jeg har et brennende engasjement for frivilligheten og jeg anser det dere holder på med som selve bæringen i samfunnet vårt. Det arbeid ti tusener gjør uegennyttig og ubetalt, år etter år, gjør oss til en sivilisasjon, det gjør oss til et velfungerende kollektiv, det gjør oss til et varmt og bærekraftig samfunn.

Å si at frivilligheten er limet i samfunnet er kanskje en klisjé. Men det er likevel beskrivende.
Samfunnet hadde ikke klart seg uten dere.
Eller for å si det på en annen måte:
Vi hadde ikke klart oss uten hverandre.

Fredsprisvinner Albert Schweitzer sa:
”Overalt hvor du snur deg, finner du noen som trenger deg”.
Og det er akkurat dét prinsippet som materialiserer seg i frivilligheten.

Da Sturla Stålsett ble valgt til ny leder i Frivillighet Norge i desember i fjor, sa han at han vil bidra til å styrke frivillighetens nøkkelrolle i samfunnsutviklingen. Det er jeg glad for å høre. Det er viktig – og helt riktig – at frivilligheten selv styrer sin egen retning og utvikling.

 

Så over til mitt andre hovedpoeng. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke frivilligheten som bærebjelken i samfunnet vårt?

Frivilligheten er mye mer enn målbar innsats for samfunnet. Sivilsamfunnet og frivilligheten er som sagt langt mer enn supplementer. Frivillighet har en egenverdi i kraft av at den er basert på menneskers empati, engasjement, initiativ og pågangsmot.

Vi hadde aldri vært det samme samfunnet uten et sterkt sivilsamfunn, et mangfold av frivillige organisasjoner og et omfattende frivillig engasjement. Derfor er frivilligheten så sentral i regjeringens politiske plattform.

I Sundvolden-erklæringen har vi sagt at vi skal bedre vilkårene for frivillige organisasjoner, vi skal styrke de økonomiske ordningene, gjøre reglene enklere og byråkratiet mindre.

Som helhet bygger regjeringens politikk på frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, lokalsamfunnet og frivilligheten. Vi mener gode samfunn begynner med enkeltmennesket og kjennetegnes av at folk har tillit til hverandre og tar ansvar for hverandre.

Selve frivillighetspolitikken skal bygge opp under sivilsamfunnet. Frivilligheten skal med andre ord ikke gjøres til et underbruk av staten. Det kan eller skal den aldri bli.

Å styrke det sivile samfunn innebærer derfor at politikken må gi gode rammer for drift. Men samtidig må vi stole på at det er organisasjonene og institusjonene som styrer seg selv best. Derfor skal frivilligheten være fri fra politisk styring. Og føringene på tilskudd og overføringer til frivillig sektor skal bli færre.

Frivillighet Norge er en viktig aktør. Og dere gjør en uvurderlig innsats for å bedre frivillig sektors rammevilkår. Jeg vet at dere er spesielt opptatt av regjeringens ønsker om å redusere byråkrati. Og jeg kjenner godt til årsmøtets 11 krav til forenkling.

 

Jeg tror ikke det kommer som en overraskelse dersom jeg sier at vi er samstemte i målene våre. Enklere regler og mindre byråkrati er som sagt essensen  i regjeringens frivillighetspolitikk. Og kravene deres til forenklinger er viktige innspill til arbeidet vårt.

Forenkling er også et viktig mål med prosjektet : Frivillighetsregisteret. Vi vil bidra til at departementene skal bruke registeret i langt større grad enn i dag, og at de tar mer aktivt del i forenklingsarbeidet. Jeg har stor tro på at en felles kraftinnsats vil føre oss et godt steg videre i arbeidet med å gjøre hverdagen enklere for organisasjonene.

Vi vil om kort tid presentere hvordan regjeringen samlet vil gjøre forenklinger for frivillighetsarbeidet.

Å øke inntektene til frivilligheten, vil også gjøre hverdagen enklere for dere. Vi vil prioritere arbeidet med å forbedre og styrke momskompensasjonsordningen, og vi vil øke skattefradraget for gaver. Ikke minst vil vi at herreløs arv skal tilfalle frivillige organisasjoner – for å nevne noe.

Vi ønsker også å gjøre det enklere for organisasjonene å søke og rapportere på statlige tilskuddsordninger. Slik kan vi frigjøre mer ressurser og tid til det som virkelig betyr noe – nemlig det frivillige arbeidet.

Enda enklere ville det kanskje også vært dersom vi hadde én overordnet definisjon av hva en frivillig organisasjon er, slik Frivillighet Norge ønsker. De peker på at skatteloven, merverdiavgiftsloven, lotteriloven og frivillighetsregisterloven har ulike definisjoner av hva en frivillig organisasjon er.

Dette vil vi se nærmere på. Men samtidig vil jeg minne om at både organisasjonene og myndighetene bruker ulike begreper når vi snakker om frivillige organisasjoner og frivillighet. Ideelle organisasjoner, frivillige organisasjoner, NGOer, frivillig innsats, uegennyttig innsats, virtuell frivillighet, dugnad og så videre og så videre.

Frivilligheten endrer og utvikler seg. Stadig dannes det nye begreper og forståelser.
Og i dag lever de fleste av disse begrepene side om side.

Det kan være både fordeler og ulemper ved entydige definisjoner.  Jeg ser det ikke som en statlig oppgave å definere hvem som faller innenfor og utenfor sivilsamfunnet.  Definisjoner vil alltid ekskludere noen – og de kan være konserverende og virke hemmende på innovasjon og utvikling.

Men myndighetene har behov for å trekke opp retningslinjer for hvem som skal omfattes av rettigheter og plikter i ulike lover og regelverk. Der det er hensiktsmessig er det et mål å samordne begrepsbruken for å gjøre det tydeligere og enklere for alle parter.

Jeg har nå vært innom de viktigste punktene i regjeringens tanker om frivillighetspolitikken.
Men det er et par ting til jeg vil nevne. Og det gjelder selve grunnlaget for politikkutformingen.

For det første:
Vi kan ikke lage politikk for framtida uten solid kunnskap. Jeg mener vi trenger en sterkere satsing på kunnskap om frivillighetsfeltet. Derfor har vi satt i gang et nytt fireårig forskningsprogram som flere departement samarbeider om. Forskningsprogrammet skal bidra til ny kunnskap om samhandling mellom frivillig og offentlig sektor og frivillig og privat sektor. Det skal gi oss innsikt i nye former for samfunnsengasjement og gi et komparativt nordisk og internasjonalt perspektiv på sivilsamfunn.

For det andre:
Vi kan heller ikke lage god politikk uten åpen kommunikasjon med feltet. Jeg er opptatt av at vi skal ha en åpen, levende og konstruktiv debatt om frivillighetspolitikken. Jeg er opptatt av å få innspill fra dere og gleder meg til å lytte til dere – både i dag og i tida som kommer.

Slik temaet for årets konferanse antyder, så er det blitt mer krevende å rekruttere nye frivillige. Og det er økende sosiale forskjeller i deltakelse. Jeg er glad for at det nye forskningsprogrammet som nå er etablert, har frivillig deltakelse som et hovedområde. Motivasjon og potensial for økt frivillig deltakelse er sentralt.

Vi har mye viktig arbeid å gjøre i tida som kommer, både sammen og hver for oss. Jeg ser frem til å følge den viktige innsatsen som dere gjør i årene som kommer. Vi trenger et vitalt samfunn og en levende frivillig sektor, hvor mennesker kan bruke evnene og tiden sin for å skape et bedre liv for seg selv og andre. Det er dette arbeidet som bærer Norge videre, med en sterk forankring i vår historie.

Takk for oppmerksomheten og takk for innsatsen.