B for by:Larm, buzz og bransje

by:Larm har de siste årene etablert seg som Nordens viktigste scene for morgendagens artister, og samtidig som en sentral bransjearena. Nettverk og relasjoner har blitt et hovedverktøy for å bygge musikkarrierer, og da er møteplasser som by:Larm viktigere enn noen gang. Hvert år oppdages nye talenter som setter sitt preg på norsk og nordisk musikk.

Både artistene og apparatet rundt opplever at etablerte strukturer står for fall. Digitalisering og strømmetjenester har endret måten musikk lyttes til, produseres og distribueres, og utfordret etablerte finansierings- og forretningsmodeller. Inntekter fra konserter, eventer og andre spillejobber blir stadig viktigere, og utgjør nå halvparten av totalmarkedet.

Norsk musikkbransje har de siste årene fostret mange nye talenter.  Aurora Aksnes og Emilie Nicolas står nå på den internasjonale scenen, som de neste store fra Norge, mens Nico & Vinz, Kygo, Dimmu Borgir og flere andre har vist vei.  Norsk musikkbransje har i dag større selvtillit og profesjonalitet enn noensinne. Nye utfordringer gir samtidig nye muligheter. De aktørene som bygger nettverk nasjonalt og internasjonalt og samtidig ser teknologiens muligheter ser ut til å være de som er best rustet for den nye virkeligheten.

Aktører som Propeller Recordings, som blant andre har Highasakite i sin portefølje er et godt eksempel på det. De utvikler og investerer i artistene og rettighetene, steg for steg, og bygger sin virksomhet organisk, basert på relasjoner og nettverk. Det at hele 14 av 21 Spellemannspriser i år gikk til aktører som har avtaler med den uavhengige, digitale, distributøren Phonofile, viser at flere orienterer seg i samme retning.

Jeg tror flere bransjer kan lære av prosessen musikkfeltet har vært gjennom. Samtidig er det fremdeles utfordringer vi må finne gode løsninger på. I musikkbransjen

er inntektene blitt mer fragmenterte, og rettighetene mer sentrale. Til nå har mange internasjonale aktører utviklet, investert i, og kapitalisert på, norsk musikk. Internasjonal interesse for våre talenter er gledelig, men at betydelige deler av inntektene samtidig går ut av landet er en høy pris å betale for den norske bransjen.

Hvordan skal norsk kunst og kultur hevde seg bedre i stadig tøffere global konkurranse? Hvordan kan inntekter fra norsk musikk reinvesteres i morgendagens talenter? Hvordan få flere norske investorer i norsk musikkbransje?

Med Musikkindustriens næringsråd har musikkbransjen gått sammen om disse utfordringene.  Regjeringen vil bidra til å forløse mer av potensialet i næringen gjennom gode rammevilkår og bedre samabeid mellom offentlige og private aktører. Sammen må vi bli bedre til å synliggjøre potensialet i økt investering i kulturell og kreativ virksomhet.

Tilgang på risikovillig kapital er essensiell for den videre utviklingen av norsk musikkbransje. Produktivitetskommisjonen påpeker at Norge skiller seg fra andre land ved at både privatpersoner, venturefond og en del institusjonelle investorer ser ut til å velge bort investeringer i nye voksende bedrifter, til fordel for blant annet eiendom.

Bergen kommune har tatt initiativ til å videreutvikle det regionale fondet, Buzz, til et nasjonalt musikkinvesteringsfond. Det kan legge til rette for økte investeringer og enda bedre samspill mellom privat og offentlig kapital. Dette startpunktet vil vi bidra til, derfor går Kulturdepartementet nå inn med støtte til et forprosjekt som utreder organisering og struktur for et mulig nasjonalt investeringsfond.

Jeg ser frem til å oppleve noen av de tallrike norske og nordiske talentene som opptrer på by:Larms mange scener de nærmeste dagene. Bak de fleste store artister står det et ennå større apparat. Vi må legge til rette for både artisten og apparatet, for å bidra til at den positive utviklingen i norsk musikkbransje fortsetter.