Kampen mot kampfiksing er internasjonal

24. juni 2012. To fotballkamper i andredivisjon spilles i Oslo og i Fredrikstad. Sola skinner over byene. Men uten at tilskuere eller dommere kunne se det, kan et mørkt scenario ha utspilt seg ute på banen. 

Et par uker seinere kommer et anonymt tips til Norges Fotballforbund. En gryende mistanke vekkes: Kampresultatene kan ha vært fikset på forhånd. Både spillere og utenforstående kan ha vært med på det. Og noen kan ha tjent veldig mye penger. 

Saken startet i Oslo tingrett i februar i år. Der står sju personer tiltalt for korrupsjon og grovt bedrageri mot Norsk Tipping. Selvsagt er de tiltalte uskyldige inntil dommen er avsagt. Nå blir en sak om kampfiksings prøvd juridisk i Norge for aller første gang. 

Sakene må for retten: Rettsforfølgelse er nemlig helt essensielt i denne kampen. Også større årvåkenhet og utveksling av informasjon er viktig hvis vi skal klare å få bukt med kampfiksing. \Det er mitt mål, det er målet til en hel verden av idrettsutøvere, og det er ikke minst vårt felles mål som  tilskuere til idrett eller spillere hos Norsk Tipping. 

Konkurransene må være rettferdige. Idretten må være ren. Og den må kjennetegnes av tillit og åpenhet. Kampfiksing er et like stort problem som doping. 

Internasjonale forbrytelser: Norsk Tipping, regjeringen, stortinget, Lotteritilsynet, Norges Idrettsforbund, Norges Fotballforbund, Norsk Tipping, politiet, ja alle disse myndighetene og organisasjonene har samlet sine gode krefter for å forsøke å stoppe dette problemet. Idretten kan ikke vinne denne kampen alene. Det er vårt felles ansvar å kjempe mot kampfiksing og nedkjempeforbrytere som arbeider på tvers av landegrenser. 

Derfor må også vi samarbeide internasjonalt i denne kampen for å kunne kjempe effektivt. Europarådet fortjener en stor takk for å ha tatt en ledende rolle i dette samarbeidet. 

Konvensjonen er nøkkelen: I 2012 startet forhandlingene om en europarådskonvensjon mot manipulering av idrettskonkurranser. I september i fjor var jeg en av de 15 idrettsministre som signerte konvensjonen. I desember ble Norge det første landet til å ratifisere konvensjonen. Nå har jeg bestemt at denne skal legges til lotteri- og stiftelsestilsynet.  

Konvensjonens primære mål er å forebygge, oppdage og sanksjonere manipulering av idrettskonkurranser. Den skal også fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Og den skal fremme samarbeid mellom idrettsorganisasjonene og spillselskapene. 

Det er helt avgjørende at alle land ratifiserer konvensjonen. Å gjøre det har nemlig to viktige effekter. For det første forplikter det oss som nasjoner til å jobbe mot kampfiksing på bestemte måter og på flere nivåer. For det andre vil ratifisering også ha en åpenbar symbolsk effekt; De som fikser kamper, vil tydelig se at mange land har gått sammen om å avsløre og tiltale dem.

De som motarbeider fair play vil se at myndigheter samarbeider både nasjonalt og internasjonalt. Det forebyggende arbeidet mot kampfiksing er med andre ord vesentlig. 

Derfor vil jeg oppfordre alle land til å ratifisere konvensjonen så fort som mulig. Kulturdepartementet arrangerte nylig en internasjonal konferanse hvor temaet var hvordan konvensjonen kan implementeres. Der diskuterte vi mange viktige spørsmål. Blant annet snakket vi om hvordan offentlige myndigheter, spillselskaper og idrettsorganisasjoner kan samarbeide på best mulig måte. Vi snakket om hvordan vi kan utveksle mest og best mulig informasjon.

Jeg mener vår nyopprettede enhet vil styrke arbeidet mot kampfiksing betydelig. Og den vil legge ekstra kraft til den innsatsen som allerede gjøres av idrettsorganisasjonene, Norsk Tipping og offentlige myndigheter. 

Det er ikke sikkert at Norges måte å gjøre det på, passer for alle. Hvert land må finne sin måte. Men det alle land må gjøre, er å fortsette å forene gode krefter. Vi må ta de nødvendige grepene i dette arbeidet. Og vi må fortsette å la rettssystemet gjøre sin del av jobben. 

Det er det beste vi kan gjøre for å beskytte det vi alle holder så høyt: en idrett som er ren og rettferdig.