Markering av frigjøringsdagen 8. mai

Veteraner. Kjære alle sammen!

Velkommen til denne lunsjen. Og tusen takk for at dere er med på denne markeringen av den norske frigjøringen. 

Mange av dere som er her i dag har valgt å gjøre en innsats på vegne av landet vårt. Dere har alle forskjellige historier, men dere har mye som binder dere sammen.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for det valget dere har tatt, og den risikoen dere har vært villige til å gå inn i, på vegne av Norge.

Vi er inne i et historisk år.

Det er 75 år siden Norge ble trukket med i andre verdenskrig gjennom nazistenes angrep 9. april 1940. Dette ble innledningen til de mørkeste årene i vår nyere historie.

Det ble også innledningen til en heroisk motstandskamp som involverte mange tapre landsmenn.

• Nærmere 45 000 nordmenn ble arrestert og satt i fangenskap.
• Flere enn 10 000 mistet livet.
• Og nærmere 4 000 døde på post i den norske handelsflåten.

Tusenvis mistet sine kjære. Vanlige mennesker bar store byrder. Enhver handling kunne innebære et vanskelig dilemma:  Mellom egen samvittighet - og frykt for konsekvensene for en selv og sine nærmeste.

Likevel var det mange som tok ett skritt fram og deltok i kampen mot overmakten.

• De som hjalp flyktninger over grensen.
• De som laget og distribuerte illegale aviser.
• De som nektet å rette seg etter påbudet om å undervise barna i nazismens raseteorier.
• De som planla og gjennomførte sabotasjeaksjoner.

Alle tok personlig risiko. Hver enkelt handling var et bidrag til freden.
Men prisen kunne være høy.  For mange førte motstandsarbeidet til fengsel og død. Likevel økte motstanden i befolkningen fra år til år.

Historien om den norske motstandskampen er full av helter og full av lidelse.
Den ble ført av modige mennesker som nektet å bøye seg, nektet å tie, nektet å gi opp drømmen om en dag å vinne friheten tilbake.

Joakim Rønneberg er nå den eneste gjenlevende sabotøren fra Vemork-aksjonen.Rønneberg, og mange med ham, har også etter krigen gjort en viktig jobb med å dele sine erfaringer. 

Joakim Rønnebergs budskap er enkelt og viktig.

Frihet er ingen selvfølge!

Da NRK i vinter viste sin dramatisering ”Kampen om Tungtvannet” satt 1.3 millioner nordmenn foran fjernsynsapparatene.

Serien skapte seerrekord. Selv om 70 år er gått, oppleves krigshistorien fremdeles aktuell

Denne våren har vi sett fjernsynsdokumentarer om de første krigsdagene, om Milorg, og om kvinnenes rolle i krigen.

I fjor høst ble det gitt ut seks ulike norske bøker som belyste norsk krigshistorie på ulik måte.  Marthe Michelet skrev om Jødedeportasjonen.
Ida Jackson om å oppdage at en elsket morfar har bakgrunn som nazist.  Og neste år skal historien om Jan Baalsruds dramatiske flukt gjennom Troms til Sverige i 1943 filmes på ny, med Harald Zwart som regissør.

Dette viser at krigshistorien fremdeles engasjerer oss og angår oss.

- Det sier kanskje også noe om at tid gir nye perspektiver, og rom for andre historier.   

I januar åpnet Riksarkivet det såkalte ”landssvikarkivet”, som omfatter rundt 90.000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker. Siden da har Riksarkivet opplevd tre ganger så mange henvendelser som de vanligvis får. De har også gjort tilgjengelig annet arkivmateriale fra krigsårene, og mye av dette kan søkes frem på nettet. 

I dagens digitale hverdag er historien lettere tilgjengelig enn noen gang. På VGs nettsider kan du søke frem historien til hver enkelt av de 11.884 norske falne under andre verdenskrig. 

Tallene får ansikter, navn og historie. Og mange deler nå historien om sin bestefar eller grandonkel i sosiale medier.

Slik levendegjøres historien for nye generasjoner. 

…
Krigen berørte de fleste av verdens nasjoner, alle stormaktene inkludert.

Det var den mest omfattende krig i historien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater.

Mellom 50 og 70 millioner mennesker mistet livet.

Det er ufattelige tall.

Hver eneste en av disse er et menneske med et tapt liv - og med pårørende som mistet sin kjære.

I den nasjonale fortellingen om krigen skal vi aldri glemme at det var våre allierte som bar de største byrdene, og spilte den avgjørende rollen. Både i kampen mot aksemaktene og i frigjøringen av vårt land.

En viktig lærdom fra andre verdenskrig er at kampen for sikkerhet og norske interesser ikke bare kan føres i Norge.

Verden er i dag knyttet enda tettere sammen. Hendelser langt borte kan raskt treffe oss her hjemme. Derfor må vi sikre oss at vi har evne til å møte morgendagens utfordringer.

Det betyr at vi må være godt forberedt her hjemme. Og vi må bidra til å skape sikkerhet i land langt borte.

Det gjør våre soldater hjemme og ute, hver eneste dag.

De norske soldatene som skal trene irakiske sikkerhetsstyrker i kampen mot ISIL. Vårt personell som har bidratt i NATO og FN-styrker blant annet i Libanon, på Balkan og i Afghanistan.

De mange som kjemper hver eneste dag for de samme verdiene som våre veteraner gjorde for 75 år siden – fred, frihet, demokrati og stabilitet. De er alle en del av det forsvaret som skal sikre at vi aldri opplever 9. april igjen.

8. mai er en merkedag for å hedre alle veteraner - fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner.

Det gjelder alle de som har gjort tjeneste i krig, i internasjonale operasjoner og i beredskap for Norge. Alle som har stått på vakt og gjort sin verneplikt har bidratt til å trygge landet. 

Frigjørings- og veterandagen tilhører både gamle og nye veteraner.

Samtidig – i det historiske året 2015 – er vår oppmerksomhet først og fremst rettet mot dem som frigjorde landet vårt for 70 år siden.

I dag sitter vi samlet for å markere vår frihet. Veteraner fra de nyere internasjonale operasjoner – og de som tok kampen for Norge den gangen. Dere er alle våre veteraner – vår stolthet.

Gratulerer med dagen!