Ryddig lotteri- og spillpolitikk

Etter flere oppslag i mediene de siste dagene trengs det åpenbart en opprydning i begrepene slik at debatten foregår med riktige premisser. Kritikere av vår politikk blander enten bevisst eller ubevisst sammen en rekke ulike ting på lotteri- og pengespillfeltet, som på svært ulikt vis er relatert til den såkalte enerettsmodellen.

Jeg vil derfor klargjøre regjeringens syn på enerettsmodellen, og de ulike spørsmålene knyttet til denne.

Det er grunnleggende for regjeringen at hensynet til spilleavhengige ivaretas når pengespillpolitikken utvikles. Norsk Tipping, som har enerett til å drive de største pengespillene i Norge, har en viktig rolle her. Norsk Tipping er bærebjelken i enerettsmodellen, og har et godt system for å tilby ansvarlige spill og verktøy for å sørge for at det oppstår få spilleproblemer som følge av disse spillene. Lotterier og pengespill gir også store inntekter til idretten og andre frivillige organisasjoner gjennom Norsk Tippings overskudd. Men det finnes også deler av frivilligheten som enten ikke får del av Norsk Tippings overskudd, eller som ønsker å være uavhengige av Norsk Tipping og som vil ha mulighet til å skaffe inntekter gjennom egne spill.

Kjernen i regjeringens spillpolitikk er at enerettsmodellen skal bestå. Vi skal på en god måte forvalte den modellen som Stortinget har bestemt at vi skal ha for pengespill. Vi ønsker samtidig å se mulighetsrommet innenfor de rammene EØS-avtalen setter. Vi mener det er både juridisk og markedsmessig rom for å slippe til flere ikke-vanedannende lotterier som kan gi inntekter til frivillige organisasjoner, samtidig som Norsk Tipping beholder sin enerett til å drive de mest risikofylte og de største pengespillene.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen nylig vedtok å tillate inntil fem nye større private lotterier. Disse lotteriene skal ikke utfordre enerettsmodellen. De har begrensninger for omsetning, toppremie og markedsføring. De utgjør ingen fare for spilleavhengighet, frivilligheten selv er involvert og overskuddet vil gå direkte til de gode formålene. Det er fortsatt slik at pengespill og lotterier med størst risiko for spilleavhengighet eller økonomisk mislighold skal ligge hos Norsk Tipping, for å sikre forbrukerne best mulig vern.

Opprydning var også høyst nødvendig på lotterifeltet. Regjeringen Stoltenberg førte en politikk som resulterte i at EFTAs overvåkningsorgan, ESA, åpnet sak mot Norge. ESA mente at EØS-avtalens krav om likebehandling kunne være brutt. Noen private lotterier fikk tillatelse under den rød-grønne regjeringen, mens andre fikk avslag, uten at det var klart og tydelig hvorfor. ESA stilte også spørsmål om Norsk Tippings lotterier, og hele enerettsmodellen ble dermed satt i spill. Ved å fastsette endringer i lotteriforskriften, har regjeringen nå ryddet opp etter de rød-grønne.

Spørsmålet om en mulig lisensordning for pengespill er en helt annen sak. Vi må ta inn over oss at uregulerte aktører finnes på det norske markedet. I en global pengespillverden har internasjonale spillselskap etablert seg i det norske markedet gjennom internett og med reklame i TV-kanaler som sender fra utlandet. Selskapene tilbyr blant annet kasinospill og sportsbetting til nordmenn, til tross for at de ikke har tillatelse til å tilby eller reklamere for sine spill her. Noen land, for eksempel Danmark, har valgt å innføre en lisensordning, hvor alle aktører som vil tilby pengespill søker om lisens på samme vilkår. Dette er det motsatte av en enerettsmodell. Andre land har valgt å videreføre, kanskje til og med stramme inn, sin enerettsmodell.

Regjeringen sa allerede i Sundvolden-erklæringen at vi vil utrede en slik lisensordning. Derfor har vi, i tråd med regjeringserklæringen, startet en utredning av disse spørsmålene.

Vi har mottatt den første av to delutredninger, som viser at en lisensordning ikke vil gi noen økonomisk gevinst for frivilligheten. Rapporten viser også at dagens tiltak mot spilleavhengighet, som gjennomføres av Norsk Tipping, etter all sannsynlighet ikke vil kunne videreføres i en lisensordning. Spillselskapene er ikke interessert i dette de synes det blir for dyrt. Den andre utredningen, som gjøres av Lotteritilsynet, vil se på konsekvenser knyttet til spilleproblemer og økonomisk kriminalitet i mer detalj, og skal være ferdig 15. mai i år.

Utredningene om en lisensordning for pengespill betyr ikke at regjeringen har besluttet å gå bort fra enerettsmodellen og i stedet ønske en lisensmodell. Tvert imot! Inntil Stortinget tar en annen beslutning er det enerettsmodellen som gjelder. Regjeringen har et klart standpunkt om at enerettsmodellen i dag er den beste for å begrense spillavhengighet, samtidig som det norske folk får tilgang til et bredt spekter av underholdning og spenning gjennom Norsk Tippings spilltilbud.

Pengespillpolitikken engasjerer. Det skal vi ha gode debatter om, men debatten må foregår på riktige premisser.