Tale på Idrettstinget 2015

Kjære Idrettspresident, kjære tingdelegater, kjære idrettsvenner:

Det er lett å skryte av norsk idrett!

Ser vi på det siste året alene har vi verdensmestere både på hjul og på ski.

Vi har formidable lagspillere, og enestående svømmere.
Vi har verdens mest ettertraktede 16 åring – OG:
Vi er fremdeles verdensmestere i frivillighet.
Her gjør idretten en stor innsats.

I slutten av april vedtok regjeringen det Idrettspresidenten omtalte som ”tidenes inntektsløft for norsk idrett”:

• 2 263 millioner kroner til idrettsformål i 2015. Det er 403 millioner kroner mer enn i 2014
• Og nå har vi endelig klart å kommer over 1 milliard til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene
• En økning på 85 millioner - 40 prosent – i tilskuddet til lokale lag og foreninger

Og dere vet bedre enn noen andre Idretten betyr svært mye for barn og unge, for folkehelsa,  ja for hele landet - enten man er del av de over 2 millioner medlemskapene deres eller ikke.

Derfor prioriterer vi idretten høyt.
Derfor er dere en viktig samarbeidspartner for regjeringen.
Og derfor har vi også store forventninger til deres arbeid.

Jeg vil benytte anledningen til å komme med noen utfordringer til dere. derfor utfordre dere til å rette blikket mot de som befinner seg i skyggen av medaljene: 

De som står utenfor idretten.
De som ikke finner seg til rette.
De som faller fra.

Terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet må være så lav som mulig. Dette er en av hovedprioriteringene i årets fordeling av spillemidler.

Som idrettsfolk vet dere at det kreves langsiktig og systematisk arbeid for å nå gitte mål.

Og det er flere viktige grupper som krever særskilt fokus:

Barn og unge som faller ut av idrettsfellesskapet fordi foreldrene ikke har råd til utstyr, medlemsavgift eller treningsturer. Særlig for ungdom kan kostnadene ved å drive idrett bli svært høye.  

Men utgiftene varierer mye – mellom ulike idretter, og ulike steder i landet. Det viser at det er mulig å tilby aktiviteter alle har råd til.

I revidert statsbudsjett la Regjeringen inn et mål om at:

”Alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre.”

Derfor inviterer regjeringen KS, Frivillighet Norge og idretten til å løfte sammen for disse barna. Og mitt spørsmål, min utfordring til dere er da:

• Hva vil dere gjøre for at barn fra fattige familier?

Funksjonshemmede er en annen viktig gruppe. De har vært en satsingsområde for Staten i mange år. I går hadde jeg et ”mimretreff” med gamle ildsjeler som har gått i bresjen for å sette idrett for funksjonshemmede – og psykisisk utviklingshemmede i særdeleshet - på dagsorden.

Den danske fysioterapeuten Britta Holle mente at behovet for fysisk aktivitet øker proporsjonalt med funksjonshemmingen. Vi vil at alle, uansett funksjonsnivå, skal ha samme rettigheter og samme tilbud – fordi det gir god helse, fellesskap og trivsel.

Men til tross for vedtak om full inkludering er det fremdeles barn og unge med funksjonsnedsettelse som ikke finner en plass i idretten.

Vi er altså ikke i mål. Vedtak må føre til handling! Derfor spør jeg:

• Hvordan skal dere få med enda flere av de med nedsatt funksjonsevne?

Jeg vet at den foreslåtte kandidaten til vervet som idrettspresident har høye ambisjoner når det gjelder idrett for funksjonshemmede. Det er bra.

Jeg tar som en selvfølge at det får konkrete følger for idrettens prioriteringer fremover.

Så vil jeg gjerne legge til at Olympiatoppen har gjort et viktig arbeid i å likestille idrett for funksjonshemmede med annen idrett. Det fortjener en applaus!

---

For det tredje: Vi vet at mange ungdommer slutter med idrett.

Jenter med minoritetsbakgrunn deltar i mindre grad enn andre.

Og homofile opplever fortsatt fordommer og trakassering i idrettsmiljøer.

Kjære idrettsvenner: Dette kan vi ikke være bekjent av.

• Hvilke talenter går norsk idrett glipp av når disse ikke deltar?
• Og hvordan kan idretten sørge for at alle føler seg velkommen - uansett legning, kultur eller økonomisk situasjon?

Vi vet også at topp forutsetter bredde, og norsk idrett står sterkt både blant gutter og jenter, kvinner og menn.

Men selv om 40 prosent av medlemmene i idretten er kvinner, reflekteres ikke det i topp-posisjonene og der beslutningene tas. 

• Hva vil dere gjøre for å få inn flere kvinner i ledende verv?

Jeg utfordrer dere på alt dette fordi jeg mener det er til beste for idretten og idrettens renomme. Like viktig som å trene allsidig, er det å rekruttere allsidig – på alle nivåer og i alle roller i organisasjonen.

Regjeringen har satt av særskilte midler til tiltak for fattige barn og personer med nedsatt funksjonsevne. Da forventer vi at dere følger opp med handling. Det skal gjøres innenfor tildelingene dere har fått, og vi vil være med og støtte dere i det arbeidet.

Dere som sitter ved roret må  selv gjøre de prioriteringene som skal til for å nå idrettens egne uttalte mål: Inkludering og idrett for alle.

Det samme gjelder etikken:

Statens økonomiske bidrag følges av forventningeromholdningskapende arbeid og konkrete tiltak. 

• Kampfiksing – det falt nylig en dom i Oslo tingrett i vår første straffesak når det gjelder fiksing av fotballkamper.
• Doping i idretten – utøvere som jukser seg til topps – på bekostning av både andre utøvere, idrettens renommé og samfunnets lover og idealer.
• Korrupsjon – De nylige arrestasjonene av flere FIFA-topper har dessverre vist at dette er et dagsaktuelt tema.

Av hensyn til idrettens samfunnsmessige rolle, er det nå avgjørende at FIFA arbeider hardt for å gjenoppbygge tilliten til den internasjonale fotballen.

I fjor høst deltok jeg på et europeisk idrettsministermøte hvor et av hovedtemaene var Corruption in the governance of sport. Korrupsjon er altså høyt oppe på den internasjonale agendaen.

Men vi kan heller ikke ta for gitt at norsk idrett bygger på et solid verdigrunnlag.  Etikk og gode holdninger skapes ikke en gang for alle, men krever innsats på alle nivåer, hver eneste dag.

Jeg minner om Enron-saken: de hadde 65 tettskrevne sider om etikk, men det hjelper ikke når det ikke følges opp med handling.

Jeg var så heldig å bli valgt til å representere Europa i WADA. I mai var jeg på mitt første møte i Montreal.

Det er første gang Norge innehar denne posisjonen, og jeg ser at vi kan spille en viktig rolle. 

Jeg har god kontakt med Antidoping Norge, men ønsker også innspill fra alle dere som representerer norsk idrett. Jeg håper vi kan jobbe sammen for å påvirke mest mulig, slik at vi er sikre på at alle i idretten følger samme spilleregler.

Samarbeid på alle nivåer er viktig for å oppnå fair playog like muligheter for alle.

Jeg har en klar forventning om at dere fremmer disse verdiene aktivt i hele organisasjonen og gjennom deltakelsen i internasjonale fora.

----

Ja, kjære idrettsvenner, nå har jeg stilt en rekke tøffe krav til dere. Det betyr ikke at jeg ikke ser den innsatsen dere gjør.  Over hele landet jobbes det aktivt med holdninger og inkludering. Det berømmer jeg idretten for.

Som ledere er dere i stor grad avhengige av de frivillige. Foreldre. Ildsjeler. Trenere. Det ytterste leddet i organisasjonen. Da er det viktig at det dere vedtar når frem til dem, og at dere setter dem i stand til å gjøre jobben.

--- 

Tidligere i vår nedsatte jeg et strategiutvalg som skal komme med anbefalinger om hvordan den statlige idrettspolitikken skal utformes i årene som kommer.

Lederen er Jan Åge Fjørtoft, og medlemmene: En bredt sammensatt og engasjert gjeng fra idrett, friluftsliv, næringsliv og kommunesektoren.

Jeg har derfor store forhåpninger til rapporten utvalget skal legge fram neste vår vil utfordre oss til å finne nye løsninger..

--- 

Idrettstinget er et viktig samlingspunkt. Jeg ser av tingdokumentene at dere skal ta opp mange viktige – og prinsipielle – diskusjoner.

Dere skal også velge et nytt styre – en lang og spennende prosess som vil ha betydning for organisasjonens arbeid framover.

Jeg vil benytte anledningen til å takke det avtroppende styret for gode diskusjoner, bistand og veiledning. Takk for all tid og ressurser dere har brukt på norsk idrett. 

Innsatsen deres er symbolet på alle de som hver dag, året rundt, gir av sin fritid og kapasitet for å tre inn i styre- og lederverv i det norske idrettsdemokratiet.

Til slutt vil jeg si noen ord spesielt om - og til - Idrettspresidenten;

Børre: Din merittliste er lang og omfattende: Utøver, idrettsleder, samfunnsaktør – og engasjert medmenneske!

Nå har jeg ingen tro på at du i framtiden vil klare å holde deg helt unna norsk idrett.  Men den betydning du har hatt i dette vervet fortjener ekstra oppmerksomhet her i dag, på dette tinget. 

Som president har du satt ditt preg på vår største frivillige organisasjon.

Tusen takk for din innsats i norsk idretts aller øverste verv, takk for samarbeidet og jeg håper vi alle kan dra nytte av din enorme kompetanse i årene som kommer.

Og så til det påtroppende styre: lykke til med et spennende år!

Vi gleder oss til å ta i mot mer enn tusen ungdom fra hele verden til vinterkappleik på Lillehammer neste år. Ungdoms OL gir oss en unik anledning til å vise verden – og IOC – at vi kan skape en fantastisk idrettsfest basert på gode norske verdier, og vår måte å gjøre ting på.

Det er viktig for å løfte ungdomsidretten - og det er viktig for vår identitet som idrettsnasjon.

Kjære idrettsvenner: Takk for jobben dere gjør. Jeg ser frem til fortsatt samarbeid med dere.

Godt Idrettsting!