Kulturens livsgrunnlag må styrkes
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 17.03.2016
Av: Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland (Kronikk i Aftenposten)
Var du en av dem som tok turen innom kinoen i helga? Eller kjøpte du en bok? Eller kanskje du hørte på en ny, norsk låt? Sjansen er stor for at du den siste tiden har benyttet deg av et norsk kulturtilbud og at du har betalt for det. Det er av avgjørende betydning at filmskaperen, forfatteren og artisten du liker får sine rettigheter ivaretatt slik at de kan fortsette å skape og formidle kunst. Det er dette åndsverkloven, vår viktigste kulturlov, skal sørge for.
Verdikjeden fra de som skaper kunsten og de som lever av å videreformidle den er avgjørende for kulturens livsgrunnlag. For at kunstnerne skal kunne leve av det de skaper, må kunstuttrykkene være tilgjengelig for publikum. For Regjeringen er det viktig å sikre en sterk beskyttelse av åndsverkene og formidlingen av dem.
Mange får ikke betalt for det de lager
Måten vi bruker kultur på har endret seg drastisk det siste tiåret. Norge ligger i verdenstoppen i digital kulturbruk. Vi strømmer film, leser bøker på nettbrett, laster ned podcaster og vi har spillelister på Spotify eller Tidal. Store deler av det profesjonelle kulturlivet har også for lengst forstått verdien av digitale kanaler, men på flere områder er ikke tilbudet til forbrukerne godt nok. Noen bransjer klarer ikke å holde tritt med utålmodige brukere. Resultatet blir at forbrukere, i mangel av lovlige alternativer, benytter seg av ulovlige tilbud. Konsekvensen blir at mange skapende og utøvende kunstnere ikke får betalt for det de lager.
Musikkbransjen har fått til mye med gode, lovlige digitale tjenester. I 2014 sto strømming for 77 prosent av den totale omsetningen av innspilt musikk i Norge. Forbrukerne er fornøyde. Men det er ikke alle artistene. Andelen norsk musikk som strømmes i det norske markedet, er lav. I 2014 var den bare 12 prosent. Og fortsatt mener mange artister at de får for dårlig betalt for digital distribusjon og at det tar for lang tid før inntektene kommer. Der man før fikk forskuddsbetaling for salg av hele album, gir strømmeøkonomien etterskuddsvis betaling basert på enkeltlåter.
Bare 67 norske filmtitler!
Filmfeltet har en lengre vei å gå. Jeg er sikker på at mange har opplevd det samme som meg da jeg for en stund siden skulle finne en norsk film å se sammen med barna mine. Da jeg hadde lett gjennom de store strømmetjenestene, satt jeg skuffet tilbake. Antallet norske filmer var overraskende lavt. De største abonnementstjenestene for film i Norge tilbyr bare 67 norske titler til sammen. Da hjelper det ikke at annenhver nordmann abonnerer på en digital filmtjeneste.
Vi kan ikke risikere at kulturens livsgrunnlag forsvinner i strømmingen. Vi kan heller ikke møte de nye utfordringene med gammeldagse løsninger. Bransjen selv og myndighetene må sammen sørge for at de som skaper kunst og kultur har gode rammevilkår, og forutsetninger for å nå bredest mulig ut med det de skaper. Regjeringen tar nå sin del av ansvaret ved at vi sender forslag til en ny åndsverklov som sikrer rettigheter på bred høring.
Ulovlige tjenester undergraver
Vi ønsker å videreføre dagens hovedregel om at den enkelte internettbruker som surfer på nettet ikke skal ha noe ansvar etter åndsverkloven, selv om det han eller hun ser på er ulovlig lagt ut. Fra denne hovedregelen foreslås det et unntak. Det blir ulovlig å strømme film og andre åndsverk der det er åpenbart at materialet er gjort tilgjengelig ulovlig, uansett hvilken teknologi som benyttes ved strømmingen. Forbudet skal ramme strømming fra de opplagte piratsidene. Slike ulovlige tjenester undergraver lovlige tilbud, og kan gjøre det vanskelig å utvikle bærekraftige lovlige tjenester for eksempel for de som lever av å videreformidle film og TV-serier.
Gi forbrukerne enkle og gode løsninger
Jeg skal ikke instruere bransjeaktørene til å velge den ene eller andre løsningen. Vi kan heller ikke se bort fra at det norske markedet må forholde seg til store internasjonale aktører og deres økonomiske interesser. Men vi kan gi bransjen og aktørene et bedre lovverk og en tydelig melding: Gi forbrukerne enkle og gode løsninger. Sørg for at norske kulturprodukter blir enklere tilgjengelig. Og skap forretningsmodeller som sikrer kunstnerne inntekter.
Norsk film kan være et sted å starte. Norsk Filminstitutt gjorde en kartlegging av tilgjengeligheten av norske kinofilmer i såkalte på-forespørsel-tjenester våren 2015. Av 138 norske filmer som hadde kinopremiere i årene 2010-2014, var 88 prosent tilgjengelige hos en eller flere tilbydere i det norske markedet per mai/juni 2015. De fleste av disse er tilgjengelige som digital leiefilm. Der vi før kunne leie eller kjøpe alle filmene på DVD i samme butikk, henvises vi nå til ulike leverandører der vi trenger flere abonnementer om vi skal få tilgang på alt. Min oppfordring til bransjen er å etablere ordninger som gjør at vi forbrukere lett kan finne fram til det totale tilbudet av film. Kan bransjen for eksempel gå sammen om å lage en digital butikk hvor de hver for seg – men på ett sted – kan tilby et bredt utvalg, også av norsk innhold for det nordiske markedet?
Jeg ønsker en god dialog med bransjen. Jeg skal gjøre mitt overfor nordiske myndigheter, men initiativet ligger nå hos bransjen.
Det myndighetene bidrar med er at vi i forslaget til ny åndsverklov gir skapende og utøvende kunstnere rett til rimelig betaling når de selger rettighetene til det de har laget. Den nye loven vil også styrke opphavernes posisjon i forhandlinger, og den legger til rette for at det skal være mulig for kunstnere å inngå bedre og klarere avtaler. Regjeringen har som mål å bidra til at ny kunst og kultur kan skapes og at vi som publikum skal kunne få det tilbudet vi ønsker oss – også i fremtiden.