Ny åndsverklov - til beste for kunstnerne
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 05.04.2017
Av: Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland (Kronikk i Aftenposten)
Åndsverkloven er vår viktigste kulturlov. Den er viktig fordi kunst og kultur har avgjørende betydning både for enkeltmennesker og for fellesskapet. Det vernet kunsten får gjennom denne loven, gjør det mulig å leve av skapende virksomhet. Og det legger grunnlaget for produksjon av ny kunst og kultur.
Derfor har det vært avgjørende for regjeringen å styrke vernet om de skapende og utøvende kunstnere i forslaget til ny åndsverklov.
Loven som gjelder i dag, er fra 1961. Den har vært endret mange ganger, og bærer nå preg av å være et lappeteppe. Den kan fremstå som fragmentert og vanskelig tilgjengelig.
Det nye lovforslaget tar hensyn til flere vesentlige samfunnsendringer. På grunn av digitaliseringen er det nå lett for de fleste av oss å bruke og dele innhold som er beskyttet av opphavsretten. Det har blitt enklere for rettighetshaverne å formidle åndsverkene sine. Men samtidig er det blitt vanskeligere å kontrollere hvordan de brukes og spres videre. Derfor er åndsverkloven blitt en lov som berører stadig flere – og ikke bare de profesjonelle aktørene. Derfor har det vært en viktig målsetting for oss har vært at den nye loven skal være lettere tilgjengelig for de som skal bruke den.
Loven skal først og fremst ivareta rettighetene til opphavere og utøvende kunstnere: De som skriver bøker, lager musikk eller står på scenen. Den er også en viktig lov for våre kreative næringer. Samtidig skal loven balansere mange ulike interesser, slik som samfunnets og brukernes interesse i tilgang til åndsverk. Den legger opp til en rimelig balanse mellom kunstnernes interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser på den andre siden. Etter loven må altså opphaverne tåle visse innskrenkninger i rettighetene sine, slik at åndsverk kan brukes der det er rimelig ut fra samfunnsmessige hensyn. Dette kan for eksempel være privat bruk og bruk som ivaretar informasjons- og ytringsfriheten.
Fremdeles vil hovedregelen være at den som surfer på nettet, ikke vil ha noe ansvar selv om materialet de ser på, er ulovlig lagt ut. Men vi foreslår et unntak fra denne hovedregelen, slik at det i visse tilfeller vil være ulovlig å strømme åndsverk og annet opphavsrettslig beskyttet innhold. Dette kan for eksempel gjelde en film som er ulovlig lagt ut på nettet når det er åpenbart at innholdet er lagt ut i strid med åndsverkloven. Bruk av ulovlige strømmetjenester fører til at rettighetshaverne ikke får betalt for de de har laget. Det nye lovforslaget gir brukerne insentiver til å bruke lovlige tjenester i stedet.
En annenviktige endring i loven er at vi fastslår at opphaveren skal ha rimelig betalt for åndsverket sitt. Dessuten har vi blant annet løsnet på og forenklet reglene om adgang til å gjengi åndsverk i reportasjer om dagsaktuelle saker.
Så er det viktig å huske at opphavsretten er et område i stadig utvikling, særlig på grunn av den teknologiske utviklingen. Mange av de viktigste utfordringene på feltet har dessuten en internasjonal dimensjon. EU er nå i gang med å reformere regelverket på opphavsrettsområdet. Og det er grunn til å tro at dette vil ha en effekt på den nye norske åndsverkloven. Derfor er ikke den nye loven hugget i stein. Vi må vurdere om den skal tilpasses utviklingen i årene som kommer. Det viktigste er at den er oppdatert og relevant for dem den gjelder.
Jeg mener at lovforslaget vi legger fram nå gir Norge en enklere, mer moderne og mer teknologinøytral åndsverklov som balanserer godt mellom ulike viktige interesser. Jeg ser frem til den videre debatten om lovforslaget i tiden som kommer.