Må ta dataspill på alvor
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 12.09.2019
Av: Tidligere kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (Kronikk i Dagbladet 11. september 2019)
Vi ser hvordan Sverige og Finland har hatt en enorm utvikling, og omsetter for milliarder. Hvorfor skal ikke norske dataspill få til det?
I 2008 gikk jeg i tog sammen med demonstranter fra The Gathering fordi man mente at TG ikke var et kulturarrangement. Tenk å hevde at Norges største datatreff ikke er kultur. Og det for mindre enn elleve år siden.
Heldigvis forandrer tidene seg. Og regjeringer. Derfor lanserer jeg og regjeringen nå Norges første dataspillstrategi. Fordi vi burde, må og skal ta dataspill på alvor. Som kulturuttrykk, som næring og som fritidsaktivitet.
Regjeringen ønsker at alle som har en nysgjerrig og leken spiller eller spillutvikler i magen skal finne et sted der de kan utvikle seg. Slik at vi får flere som Emil «Nyhrox» Pedersen, som nylig vant Fortnite-VM. Slik at det neste Minecraft kommer fra norske utviklere.
Kort oppsummert: Skaperkraften må frem! For å lykkes med det har vi forfattet fire mål for dataspillpolitikken i denne strategien: Regjeringen vil legge til rette for at den gode utviklingen i dataspillbransjen fortsetter. Vi skal ha et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet. Fra mobilspill til AAA-spill.
Vi skal ha en profesjonell, robust og mangfoldig dataspillbransje, og vi skal gi bransjen gode og forutsigbare rammevilkår, slik at bransjen kan utvikle seg mest mulig på egne premisser.
Noe av det kuleste med dataspill er at det nærmest fjerner geografiske begrensninger. Derfor må vi sikre oss at dette blir en satsning i hele landet. Dataspill er, og skal være, for alle.
Vi må ha en sterkere posisjon for norske spill her hjemme, og det er viktig at vi ar et tilbud av norske spill der vi kan kjenne igjen norsk kultur og historie, og ikke minst et tilbud som gjør det mulig å spille på norsk.
I tillegg skal vi sikte skyhøyt internasjonalt.
Vi ser hvordan Sverige og Finland har hatt en enorm utvikling, og omsetter for milliarder. Hvorfor skal ikke norske dataspill få til det?
For å slå gjennom i det internasjonale markedet trengs en sterkere tilstedeværelse og økt profilering. Det kan gjøre at spillbransjen kan realisere en større del av spillenes potensial, både i Norge og i utlandet.
Det fjerde, og siste målet, dreier seg om dataspillenes sosiale side. Kunst- og kultur er ytringer som skaper fellesskap og samhold. Ytringer som bygger borgere. Det samme gjelder selvfølgelig dataspill. Derfor må vi ha en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur.
Vi må ha en aktiv dataspillpolitikk som skal bidra til at hele befolkningen har tilgang til spill som kan gi opplevelser, fellesskap og læring.
Vi skal jobbe aktivt for å øke folks kompetanse om og forståelse av spill. Flere må engasjeres til å bruke og skape spill.
Med denne strategien viser regjeringen at vi lytter til gamerne og tar dataspill på alvor.