Presentasjon av Kulturbudsjettet for 2021

En vakker vårdag for snart 15 år siden trillet jeg mine da 3 måneder gamle tvillingdøtre, rett forbi dette Snøhetta-tegnende-kulturhuset, på vei til Kalvøya.

Jeg skriver om dette i den første boka mi, at på brua ble jeg møtt med det taggede - men tydelige fremmedgjørende budskapet;

"Muslims go home".

Jeg så på Maya og Sara i barnevogna med hver sin smukk, og tenkte på hva slags Norge de skulle vokse opp i, hvordan ville deres fremtid se ut? Hva slags slagord vil de bli møtt med?

Som pappa ville jeg gjøre en forskjell for mine barn.

Så meldte jeg meg inn i Venstre. Inn i Bærum Venstre.

Og det er Bærum V, med støtte fra Asker V, som har lagt til rette for at jeg har kunnet utvikle mitt politiske engasjement.

"Muslims go home".

Vel, jeg har ikke tenkt å dra noe sted.

Jeg er allerede hjemme. Hjertelig velkommen til Bærum Kulturhus! Til kommunen som har vært mitt politiske hjem i alle år.

Til valgkretsen hvor jeg alltid har stilt til valg.

Det er litt over ni måneder siden jeg opplevde et av mine sterkeste øyeblikk da jeg inne på Slottet signerte under på at jeg ville vise "lydnad og truskap mot Konstitusjonen og Kongen".

Signaturen som gjorde meg til kultur- og likestillingsminister.

Så var det to måneder hvor jeg fikk reise rundt og møte en rekke fantastiske mennesker som jobber med å gi flest mulig folk best mulig kulturelle opplevelser.

Jeg fikk et brått, men vidunderlig møte med en sektor som setter opplevelser og kvalitet nærmest foran seg selv.

Jeg fikk innblikk i et mangfoldig kunst- og kulturliv.

Et kunst- og kulturliv hvor et stort antall engasjerte utøvere og aktører arbeider med å formidle kunst og kultur i ulike uttrykksformer, og i en hverdag som ikke er helt A4, og som kanskje ikke heller er for alle.

Men likevel en sektor som er til for oss alle.
Som former oss.
Som gjør oss til de enkeltmenneskene vi er hver for oss, men som samler oss i fellesskap.
Det var en øyeåpner for meg.

Så gikk det noen uker før fellesskapet vårt møtte det som har vært vår største prøvelse i fredstid.

Det er nesten syv måneder siden nå.

At Norge stengte ned på en måte som aldri har blitt gjort tidligere i

fredstid.

Kvelden før var jeg i Trondheim på Trøndelag Teater og så deres tolkning av Jesus Christ Superstar.

Tidligere på dagen hadde jeg sett en utstilling på Litteraturhuset i Trondheim, møtt fylkespolitikere om kultursatsingen i Trøndelag på det fantastiske biblioteket og fått omvisning på en herlig interaktiv musikkutstilling på Rockheim.

Så dro jeg til teatret for å støtte opp om den kunstneriske ytringsfriheten.

I forbindelse med fremføringen av Jesus Christ Superstar hadde det kommet tilrop til en scene hvor Jesus og Judas kysser.

Derfor handlet det like mye om kunstnerisk ytringsfrihet som å stå opp for skeives rettigheter.

Det var viktig for meg, men lite visste jeg at det skulle bli den siste fremføringen av Jesus Christ Superstar på Trøndelag Teater den våren.

Lite visste vi at det skulle bli den siste "normale" debatten om kunsten og kulturens kraft.

Den siste normale dagen på lang tid.

Nå, syv måneder senere, står vi fortsatt i prøvelsen.

Derfor er ikke dette et "normalt" kulturbudsjett heller.

Men det betyr ikke at det er dårligere, det betyr at det er litt annerledes.

Utfordringene er andre nå enn da vi begynte å jobbe med budsjettet på nyåret.

Mer om hvordan det konkret viser seg snart, la meg først fortelle litt om hvorfor:

Da Norge ble satt på pause var det kultursektorens taushet som gjorde sterkest inntrykk på oss.

Tusenvis av fotballsko på kunstgress glimret med sitt fravær, og da vi så smått kom i gang, - ble berørt av – og opplevde for eksempel fantastiske strømmekonserter, var stillhetens applaus like merkelig for artistene som for oss.

Men vi har også samlet syv ganger Oslo Spektrum for å se Odd Nordstoga.

Hundrevis av biler har tutet til Klovner i Kamp og drive-in-kino.

Vi vipset til artister som spilte i folketomme lokaler,

Vi opprettholdt medlemskap, og vi kjøpte sofabilletter.

Det sier noe om det norske folks vilje til – og anerkjennelse av – kultur.

Rørende, og av stor betydning, men ikke holdbart i lengden.

Derfor har mitt departement og regjeringen stilt opp med 5,7 milliarder kroner i ekstraordinære koronatiltak, frem til dette budsjettet.

5,7 milliarder kroner i år for å holde kulturens-, frivillighetens- og idrettens hode over vannet.

Dette bare fra mitt departement, i tillegg kommer de midlene som har kommet fra kontantstøtteordningen og ordninger under arbeids- og sosialdepartementet.

Mitt løfte til "min" sektor, som har stått i en ubeskrivelig vanskelig tid, og som fremtiden fortsatt er svært usikker for, har vært, og er fortsatt, at regjeringen kommer til å stille opp.

Jeg lover å gjøre mitt for å forlenge, justere og lage nye ordninger der det er prekære behov.

Jeg lover å lytte, reise, lære.

Jeg lover å støtte, og å forsøke å hjelpe.

Jeg skal gjøre alt jeg kan. Vi i regjeringen skal fortsette å stille opp.

Nå er tiden inne for å vurdere hva det betyr å hjelpe, og hvordan vi best gjør det.

I starten kompenserte vi alt som ble avlyst, og ventet på at verden skulle bli normal.

Koronapandemien har rammet store deler av samfunnet vårt hardt, og kunst- og kulturlivet er særlig utsatt.

Det var kultursektoren som måtte stenge ned og avbryte sin aktivitet først, og det er trolig den som kan gjenoppta normal virksomhet sist.

Det er derfor dette ikke er et normalt kulturbudsjett.

Fordi vi vet ikke når verden blir normal igjen, eller om vi noen gang kommer til å ende tilbake til det som var normalen.

Det er fremtiden som vil bli normalen, men hva fremtiden bringer er uforutsigbart. Det gjør dette krevende.

Vi må uansett regne med å gå inn i 2021 med begrensninger for hvordan idretten, frivilligheten og kulturen kan uttrykke seg.

Skal vi da kun kompensere det som aldri ble noe av?

Resignere i tanken på hva som kunne vært?

Mitt og regjeringens svar på det er rett og slett "nei".

Kultur er altfor viktig.

Derfor er dette et kulturbudsjett for økt aktivitet og inkludering.

Rett og slett et krafttak for mangfold.

Framover skal kulturlivet gjenåpne i en ny virkelighet formet av pandemien.

Da ønsker regjeringen å peke ut en ny retning.

Ikke for å instruere, men for å inspirere.

De nasjonale målene, meislet ut i kulturmeldingen, gjelder selvsagt fortsatt.

Men for å holde oss på veien må vi trykke litt på gassen.

Derfor foreslår vi å øke kulturbudsjettet med over 3,7 milliarder kroner, slik at den totale summen til kultur er foreslått til 23,6 milliarder kroner.

En historisk økning på nesten 19 prosent fra Saldert budsjett 2020.

Den klart høyeste summen noensinne bevilget over statsbudsjettet til kunst og kultur.

Det handler ikke bare om å holde hodet over vannet eller hjulene i gang, men om å øke aktivitetsnivået i hele landet.

Samlet foreslår regjeringen over 2,5 milliarder kroner til midlertidige tiltak som skal stimulere til økt aktivitet innenfor gjeldende smittevernbegrensninger.

Siden usikkerheten om utviklingen fremover er stor, har vi lagt til grunn at denne økningen på 2,5 milliarder gjelder for første halvår i 2021. Altså halvårsvirkning.

Av dette, foreslår vi i regjeringen over 2,2 milliarder kroner til midlertidige ordninger som skal stimulere til aktivitet og produksjon, fordelt i én ordning til frivillighet og idrett, og én til kultur.

Over 1 milliard til hver, til sammen 2,2 milliarder.

Det er vesentlig at kulturpolitikken legger til rette for at kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten speiler mangfoldet som preger dagens samfunn.

Med stimuleringsordningen sikrer regjeringen at folk kan være i jobb, samtidig som vi også vil inkludere flere.

La meg raskt gå gjennom de øvrige 300 millionene, som gjør at dette til sammen blir over 2,5 milliarder:

For det første gir vi 200 millioner kroner ekstra til museer, musikk og scenekunstinstitusjoner som fra før har over 60 prosent av sine inntekter fra offentlig finansiering.

Tomme galleri, nesten ingen turisme, publikumsbegrensninger.
Institusjonene våre har blødd, for å si det rett ut.

Vi ga derfor 200 millioner før sommeren, hvor 80 millioner gikk til institusjoner på musikk- og scenekunstområdet og 120 millioner kroner går til museene.

Nå er fordelingen av disse 200 millionene nesten snudd.

140 millioner kroner går til institusjoner på musikk- og scenekunstområdet og 60 millioner kroner går til museene, viktige av mange grunner, men spesielt to.

Disse pengene bør og skal være et insentiv til å gi publikum et stabilt kulturtilbud innenfor gjeldende smittevern, og gjelder altså kun for første halvår i 2021.

Min oppfordring til alle kulturaktører der ute er å se på hvilke muligheter man har for aktivitet for å holde kunst- og kulturlivet i gang.

Så er det slik at dette er viktige tilskudd institusjonene til en tid hvor det er vanskelig å generere egeninntekter.

Forhåpentligvis gir det forutsigbarhet og mulighet til utadrettet virksomhet, for det er nemlig den andre siden av dette.

Det holder selvsagt ikke bare å holde institusjonene i gang, vi må også fylle dem med innhold.

Det er grunnen til at vi nok en gang velger å styrke kunstnerstipendene.

Denne gangen med ytterligere 100 millioner kroner.

Vi stilte med 100 millioner ekstra til stipendene før sommeren, og nå gjentar vi det i budsjettet.

Pandemien har hatt store konsekvenser for kunstnerne sitt virke, og disse arbeidsstipendene er viktig for både kontinuitet og utvikling av kunstnerskap.

Selv om staten nå går inn med en storstilt satsing på å holde kunst- og kulturlivet i gang, er det likevel viktig at vi sikrer et fritt og uavhengig kulturliv.

Begge disse tildelingene håper jeg at vil kunne bidra til å styrke situasjonen for kunst- og kulturlivet her og nå.

Men så handler det også om hvordan vi støper kulturlivet fremover, når vi retter blikket mot et liv etter korona, fordi det kommer, selv om det er tunge tider nå.

Derfor har jeg bevisst vært opptatt av at vi går inn for en storstilt satsing på de som er bærere av vår kulturelle fremtid.

Jeg skal redegjøre for satsningen på nye 45 millioner!

Av disse 45, foreslår vi å sette av nesten 16 millioner kroner til barne- og ungdomskultur.

Som mange vet er vi godt i gang med utarbeidelsen av en stortingsmelding om det samme.

Der har det vært viktig å få inn ny kunnskap om hvordan koronapandemien har påvirket og endret situasjonen også her.

Men det har ikke endret premisset om at barn og unge fortjener like god tilgang til kunst og kultur som oss voksne.

Det er med på å gi alle det samme kulturelle grunnfundamentet, og gjør oss til borgere i et samfunn uavhengig av hvem man er, hvilken bakgrunn man har eller hvor man bor.

12 millioner kroner er satt av til tiltak som er direkte innrettet mot oppfølging av den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen.

De er fordelt slik at:

• Den kulturelle skolesekken får fire millioner kroner for å kunne ha flere nyproduksjoner
• Fire millioner kroner går til å styrke digitale virkemidler, og
• Fire millioner kroner vil vi bruke på å gi kommunene et insentiv til å inkludere barne- og ungdomskultur i kommunal planlegging.

I tillegg ønsker vi å starte et arbeid med en nasjonal strategi for barn og medier.

Vi vet at barn og unges medievaner har endret seg drastisk på få år, og koronapandemien har også hatt en påvirkning.

Derfor setter vi av én million kroner til oppstarten av det arbeidet, som skal bli spennende å følge.

Rundt omkring i landet vårt foregår det allerede glimrende arbeid med å nå flere barn og unge.

Derfor ønsker regjeringen å bruke 2,7 millioner kroner på ulike virksomheter som har søkt om støtte til målrettede barne- og ungdomstiltak, som for eksempel Operaen i Kristiansund og Norsk Revyfaglig Senter.

Samtidig er det annet aspekt ved å satse på barne- og ungdomskultur, og det handler om deltakelse.

Å la barn og unge få delta i kunst- og kulturaktiviteter handler om at du ikke skal måtte ha en familie med finansbakgrunn for å kunne satse på kultur.

Er du en kommende fiolinvirtuos er det ikke det at onkelen din tilfeldigvis er manager som skal avgjøre om du lykkes.

VI må ha støtteapparat som gjør at det er talentet ditt som er forutsetningen, ikke bakgrunnen.

Derfor styrker vi også talentsatsingen med nye friske 29 millioner kroner, slik at vi kan øke mangfoldet og styrke inkluderingen.

Tilskuddet til Talent Norge foreslås økt med totalt 14 millioner kroner.

Det fordeler seg på følgende måte:

Åtte millioner kroner går til en generell styrking av Talent Norges talentsatsingsprogrammer.

Fire millioner kroner gir vi for å utvide Talent Norge Junior-satsingen som skal bygge bro mellom de unge talentene og de profesjonelle utøverne.

Ofte er det det siste steget som er det vanskelige, og regjeringen vil gjøre det enklere for flere av de største talentene våre å kunne ta det steget.

I tillegg satser vi to millioner kroner på å se om det er en mulighet for å etablere et "Talent Norden".

Nettverk er avgjørende, og som vi vet så kjenner ikke kulturen noen grenser.

Et nordisk samarbeid mener jeg er helt naturlig for å utvikle profesjonaliteten i hele talentutviklingskjeden.

Både et Talent Norge, og nå et Talent Norden.

I denne satsingen ligger også en økning på 15 millioner kroner til Norsk Filminstitutts arbeid med talentutvikling.

NFI gjør en innsats for å bedre kjønnsbalansen i norsk film, og fortjener honnør for den jobben de gjør, og for at de har lyktes på relativ kort tid.

Selv om det fortsatt er steg som må tas er jeg glad for at man også styrker arbeidet med representativitet.

At man lykkes, er virkelig et insentiv for å ta ytterligere steg!

Vi trenger enda flere stemmer. Enda bredere rekruttering.

Det gir bedre historier, flere historier og et mer variert tilbud på den norske filmscenen.

Jeg vet at NFI jobber med talentutviklingsstrategi, og disse midlene må sees som en del av den satsingen.

At vi nå velger å satse på både barne- og ungdomskultur og talentutvikling handler om å tørre å se frem over horisonten.

Ikke som et passivt "hvor er vi om fem, ti eller 15 år?", men rett og slett et "Hvor er det vi ønsker å være".

Samtidig skal vi selvfølgelig ta vare på kulturlivet vårt her og nå, og jeg vil derfor gå raskt gjennom det:

Norge er en dansenasjon i verdensklasse.

Ja, jeg vet at jeg kanskje er kjent som en dansende minister, men tro meg – jeg er fullstendig klar over at det er en forskjell på den dansingen jeg nå snakker om, og den dansingen jeg holder på med!

Og det er også en grunn til at vi er akkurat her i Bærum kulturhus i dag.

Bærum har nærmest blitt Norges danse-metropol, og her på kulturhuset satser man ikke bare på Dans Sørøst-Norge, men har også blitt et viktig møtested og produksjonssted for både nasjonal og internasjonal utvikling og programmering av dans.

Det skal Bærum og Bærum kulturhus ha honnør for.

Nå vil jeg vise at vi i regjeringen tar dans på alvor.

Flere profesjonelle dansemiljøer og dansekompanier rundt om i Norge har vokst fram blant annet som følge av flere år med prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond.

Regjeringen ønsker å legge til rette for større forutsigbarhet for disse, og å bidra til at kompetansen og infrastrukturen som etablerte kompanier utgjør blir ivaretatt.

Vi løfter dansen inn på statsbudsjettet.

Dans har vært oversett alt for lenge, og derfor vil vi i regjeringen nå bruke 14 millioner kroner på å styrke dansefeltet og kompanier.

Som et første steg løfter vi blant annet Jo Strømgren kompani inn på statsbudsjettet og foreslår en bevilgning på tre millioner kroner.

I tillegg blir 7,3 millioner kroner fordelt på de regionale kompetansesentrene for dans rundt omkring i landet.

Av de går 1,8 millioner til Bærum kulturhus – Dans Sørøst Norge, også for å styrke deres internasjonale satsning.

Med disse elleve millionene er tanken å bidra til å styrke infrastrukturen for profesjonell dans, fremme produksjon og formidling av dans og legge til rette for økt aktivitet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Med dette gir vi rett og slett dans som kunstform et løft.

I tillegg til disse elleve millionene, foreslår vi tre millioner kroner til kompaniet Verdensteatret over statsbudsjettet.

Veldig mye av det jeg kommer til å snakke om i dag handler om å løfte mangfoldet i kunst- og kulturlivet.

Derfor har vi også foreslått å sette av 30 millioner kroner til å videreføre og styrke arbeidet med mangfoldig, integrering og likestilling på kunst- og kulturfeltet.

Det handler om å bidra opp mot institusjoner og aktører som har søkt om støtte til mangfoldarbeid.

Innenfor alle våre uttrykk og arrangementer.

Kulturlivet må være representativt for å være relevant.

Tilgjengelig for være i takt.

Og i utvikling for å være utviklende.

Derfor foreslår vi å støtte ulike prosjekter.

Fra samisk filminstitutt til Kilden i sør.

Vi støtter prosjekter som ønsker å strekke seg litt lenger.

Vi viderefører vi Norsk Kulturråd sin rolle som nasjonal koordinator for arbeidet med mangfold i norsk kunst – og kulturliv.

Selvsagt er enkeltbevilgninger viktige, men vi må også få til et koordinert og helhetlig løft for mangfold og inkludering.

Det er det dette budsjettet handler om, og det slik man må forstå alle forslagene regjeringen kommer med i dag.

Fra Femundens bredder til havet i Vest.

Fra dans til momskompensasjon.

Vi satser på mangfold.

Noe av det jeg har vært helt tydelig på helt fra starten er at jeg ønsker å jobbe for en kulturpolitikk som omfatter hele landet.

Siden jeg ble kulturminister har jeg reist og besøkt kulturtilbydere, kulturtilretteleggere og kulturbrukere i alle våre gamle 19 fylker over hele vårt fantastiske land.

Jeg har lyttet, lært og fulgt opp.

Aftenposten har til og med kåret meg til regjeringens selfiekonge etter sommeren som var, men bak alle kultur-selfiene er det en historie verdt å fortelle, en kulturinstitusjon eller kulturarbeider verdt å løfte frem.

88 selfier hørtes kanskje mye ut i den artikkelen, men jeg skulle ønske det var 800.

Jeg kommer til å fortsette å reise, for å lære, for å lytte, og for å hjelpe til så godt jeg kan.

Og jeg ønsker å løfte bredden av kulturlivet, ikke bare i Bærum og Oslo, men i hele landet, som vi for eksempel gjør med Bergen og andre steder i landet.

Derfor løfter vi for eksempel også litteraturhus over hele Norge.

Bergen, Trondheim, Oslo, Skien, Fredrikstad.

Og det tar meg fint over til neste punkt.

 

Den tolvte mai i år var en historisk dag.

Ikke bare for meg, men også for Norge.

Historisk for Norge fordi vi aldri før har hatt en helhetlig språklov.

Historisk for meg, fordi jeg fikk presentere min første stortingsmelding og lov, den handlet om språk.

Loven skal styrke norsk språk som vårt viktigste uttrykk for kultur, historie og identitet.

Og den skal sikre de andre språkene Norge har ansvar for: samisk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Kultur og språk er uløselig knyttet sammen, og skaper samhold og fellesskap.

Det er språket som bærer kulturarven vår, gir oss identitet og en følelse av å høre til.

Vi er vår historie og vår samtid, og det er forståelsen av dette som gjør oss i stand til å forme en felles framtid.

Vi følger nå opp med en satsing på over elleve millioner kroner mer til språk over årets statsbudsjett.

Det kommer i tillegg til tilsvarende satsing på over ni millioner kroner som vi la inn i 2020-budsjettet, og som videreføres i dette budsjettforslaget.

Vi styrker Språkrådet, vi styrker arbeidet med norsk fagterminologi og vi styrker tiltak som er med på å fremme nynorsk, norsk tegnspråk og kvensk.

Satsingen innebærer blant annet:

 

• tre millioner kroner til Språkrådet,
• to millioner kroner til "Nynorskroboten" ved nynorsk pressekontor, og
• Til sammen 1,6 millioner kroner til Kvensk institutt, Norges Døveforbund, Det Norske Samlaget, Nynorsk avissenter og Noregs Mållag

I tillegg til dette gir vi to millioner kroner til Standard Norge for å drive terminologiarbeid, og 2 millioner kroner til Termportalen ved Universitetet i Bergen.

Det siste er et spleiselag med Kunnskapsdepartementet som også bidrar med to millioner kroner.

 

Gjennomgående for det jeg har tatt opp så langt har vært ønsket om mangfold.

Ønsket om inkludering av alle, uavhengig av geografisk bosted, sosial bakgrunn, etnisk opphav, tilhørighet, funksjonsnivå osv.

Derfor er det også helt nødvendig at vi ser på hvilke barrierer som hindrer deltakelse.

Diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer svekker demokratiet vårt.

Derfor ønsker jeg å gjøre det lettere for både lokale myndigheter og for frivillige organisasjoner å gjennomføre tiltak som motvirker den typen handlinger.

Uten å snakke ned nasjonale tiltak er det ingen tvil om at det helt konkrete arbeidet foregår best lokalt.

I dette budsjettet foreslår vi å etablere en egen tilskuddsordning på åtte millioner kroner for å styrke arbeidet mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer.

Tanken er å støtte opp under aktiviteter som fremmer mangfold og dialog.

Derfor styrker vi også tilskuddordningen til LHBTIQ-organisasjonene med to millioner kroner.

I tillegg bevilger vi fem millioner kroner til arbeidet med TryggEst som jobber med å øke kompetansen i kommunene knyttet til arbeidet med vern av utsatte voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Å få være den man er, og få utfolde seg på egne premisser, er helt avgjørende for om vi skal kunne lykkes med et enda mer representativt kulturliv, og dermed også representativt demokrati.

Det gjelder også internasjonalt hvor Norge bør gå foran.

Derfor velger Norge nå å bidra i EU-program på likestillingsområdet gjennom å foreslå 16 millioner kroner til CERV.

I tillegg til EU programmet Kreativ Europa som vi foreslår 67 millioner til.

 

Viktig for norsk kultur også, da dette gir tilgang til søknadsmidler på dobbel størrelse.

Alt dette kan man lese mer om i selve budsjettet, selvfølgelig, men la meg avslutningsvis løfte frem noen andre satsinger:

Da vi skrev frivillighetsmeldingen var det mål om å øke momskompensasjonen til 1,8 milliarder kroner i 2021.

Det lykkes vi med nå gjennom å øke støtten til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner med nesten 119 millioner kroner.

I tillegg øker vi momskompensasjonsordningen for byggingen av idrettsanlegg nesten tilsvarende.

Der øker vi potten med over 104 millioner kroner slik at den totale rammen for 2021 blir 299 millioner kroner, altså en økning på over 30 prosent.

Disse ordningene sikrer både langsiktighet og forutsigbarhet gjennom å nå bredt og ha få føringer.

Det gir gode insentiver til å opprettholde det frivillige arbeidet, og vil legge til rette for enda mer fysisk aktivitet rundt omkring i landet.

Vi fortsetter digitaliseringen av kulturarven gjennom 87 millioner kroner til Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana og 40 millioner kroner til Arkivverket for nye løsninger knyttet til digitalarkivet.

 

Disse institusjonene bærer vår kultur og vår historie.

 

Det er derfor en prioritert oppgave for meg og regjeringen å sikre at mest mulig kulturarvsmateriale blir bevart og gjort allment tilgjengelig for framtiden.

Jeg har allerede snakket noe om ekstraordinære bevilgninger til museene, men vi gjør også andre grep, ikke direkte knyttet til pandemien.

Jeg kan nevne tilskuddene til Den Nationale Scene i Bergen på ti millioner kroner for midlertidige verksteder og prøvelokaler, og 9,5 millioner kroner til Ole Bulls villa på Lysøen for rehabilitering.

Men vi styrker generelt bevilgningene til museene i det nasjonale museumsnettverket med over syv millioner kroner.

Vi øker bevilgningen til Saemien Sijte, slik at museet og kultursenteret kan åpne i siste halvår 2021.

Fordi det er viktig at vi har sterke regionale formidlingsarenaer, slik at vi kan ta vare på alle de puslespillbrikkene som til sammen utgjør vår nasjonale kulturarv.

Derfor er det en glede å kunne fortelle at vi foreslår at regjeringen bidrar med tilsagn om 26 millioner kroner til prosjektet "Jakten på Sølvet" ved norsk bergverksmuseum. Jeg har vært der, og dette blir bra prosjekt.

Jeg har også vært på det andre prosjektet vi stiller midler til. Det gjelder Skogfinnene, og denne gruppen er i likhet med kvener, rom, romani og jøder, anerkjent som nasjonal minoritet. Skogfinnene innvandret fra Finland gjennom Sverige og kom til Norge på 1640-tallet.

Det er vår historie.

Til dette stiller vi til med tilsagn om over 106 millioner kroner til nybygget Finnskogens Hus i Grue i regi av Norsk Skogfinsk Museum.

Og så nærmer vi oss snart åpningen av nasjonens nye storstue på Vestbanen i Oslo.

Med det øker vi tilskuddet til Nasjonalmuseet med 91 millioner kroner i 2021 for å bidra til at det blir året hvor vi endelig kan åpne det som blir Nord-Europas største visningssted for kunst.

Det er vi mange som gleder oss mye til!

 

Jeg forstår at jeg har ramset opp mye nå, men det er langt fra alt.

Så ta gjerne en kikk i selve budsjettet.

Det jeg har trukket frem i dag har handlet om å fremvise de mange fantastiske prosjektene rundt omkring i landet.

 

En pandemi greide å sette Norge på pause, men det viste oss også kulturens kraft.

 

Kulturlivet, idretten og frivilligheten har hatt tunge måneder.

Og fremtiden er uforutsigbar.

Vi står fortsatt i en prøvelse, men regjeringen ønsker med dette budsjettet å vise at vi står sammen.

Vi skal nå de nasjonale kulturpolitiske målene.

Alt jeg har snakket om i dag handler egentlig om det samme:

Vi skal gjennomføre et krafttak for mangfold.

 

Min og mitt departements oppgave fremover handler om å bidra til at vi har et levende, representativt og mangfoldig kulturliv.

Når vi ikke vet hvordan fremtiden blir handler det om å stimulere til aktivitet her og nå.

Når vi ikke vet når ting blir normalt, handler det om å være bevisst på fremtiden og ta "normalen" i egne hender.

Kulturens styrke ligger i dens representativitet.Dette budsjettet kunne vært et plaster på såret og en kompensasjon for det som skulle vært.

Det er det ikke.

Dette er et budsjett for å gjenvinne kontroll og peke retning.

Et krafttak for inkludering og mangfold.

Målet er felles for kulturnasjonen Norge:

Et kunst- og kulturliv av høy kvalitet, som er og oppleves som inkluderende og mangfoldig.

Kulturlivet bygger vår identitet, vår dannelse, vårt samhold.

I en uforutsigbar tid trenger vi det mer enn noen gang.

Takk.