Statoil og Stavanger Symfoniorkester presenterer verdens kuleste fysikktime
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kulturdepartementet
Stavanger Konserthus 13. mars 2014
Tale/innlegg | Dato: 13.03.2014
LYDO – Verdens kuleste fysikktime. Alle klasser fra 5. til 10. klasse var invitert til å delta i konkurranse om å lage den kuleste musikkmaskinen man har sett! Vinnerne fikk lov til å vise sin maskin på scenen sammen med Stavanger Symfoniorkester 13. mars 2014, hvor verdenspremieren på Verdens kuleste fysikktime ble avholdt på scenen i Stavanger Konserthus.
LYDO – Verdens kuleste fysikktime. Alle klasser fra 5. til 10. klasse var invitert til å delta i konkurranse om å lage den kuleste musikkmaskinen man har sett! Vinnerne fikk lov til å vise sin maskin på scenen sammen med Stavanger Symfoniorkester 13. mars 2014, hvor verdenspremieren på Verdens kuleste fysikktime ble avholdt på scenen i Stavanger Konserthus.
Kjære elever og kjære alle medvirkende her i kveld.
Jeg er glad for å få være her sammen med dere i utrolige Stavanger Konserthus, som også vi har bidratt aktivt til.
Og det vi skal få oppleve her i kveld, er en konsert utenom det vanlige.
Vi skal få høre – og se – en konsert som viser at musikken er nærmere beslektet med matematikken og fysikken enn mange av oss tror.
På mange måter er musikk både matte og fysikk.
”Musikken er nytelsen som menneskene opplever ved å telle – uten at de er klare over at de teller”, sa den tyske filosofen og matematikeren Gottfried Leibniz.
Eller som pianisten Thelonius Monk sa:
”Alle musikere er underbevisst matematikere.”
Tidligere i historien var musikk en obligatorisk del av høyere utdannelse – på lik linje med matematikk, geometri og astronomi.
Nå er det ikke slik lenger. Litt synd, kanskje. Derfor er det så fint med konserter som dette, som kan vise oss hvordan alt faktisk henger sammen, på nye og særdeles spennende måter.
For det er ikke slik at det er nok å være flink til å spille et instrument hvis du for eksempel vil bli komponist. Du må være relativt god til å regne og se systemer og sammenhenger.
Og det er heller ikke slik at man blir en prisbelønt fysiker hvis man bare er god til å regne.
De største vitenskapsmennene er derimot de som har sett de kreative løsningene andre ikke ser. Jeg har møtt en del av dem rundt omkring i verden. Nobelprisvinnere, for eksempel. De har noen ting felles: De er modige. De sprenger grenser. De tar sjanser og er ikke redde for å dumme seg ut.
Musikk handler ikke bare om stemninger og følelser, det handler også om tall og svinginger.
Albert Einstein fikk en nobelpris i fysikk for nesten hundre år siden.
Han var veldig opptatt av sammenhengene mellom musikk og matematikk.
Og han hentet inspirasjon til arbeidet sitt i musikken.
”Relativitetsteorien kom til meg intuitivt, og musikk er drivkraften bak denne intuisjonen”, sa Einstein.
Og han som vant nobelprisen i medisin i fjor, Thomas Südhof, takket fagottlæreren sin for evnen til analyse og konsentrasjon.
Skoleklasser i Stavanger har bygget Rube Goldberg-maskiner med et musikalsk element.
I løpet av arbeidet har enkelte av dere kanskje oppdaget at de synes at selve teknikken mest interessant. Jeg er spent på å se hva dere har fått til.
En annen har kanskje vært mer interessert i lydbølgene, mens tredjemann ble fascinert av musikken som kom ut.
Uansett vil kanskje dette arbeidet og denne konserten gjøre at noen av dere blir forskere - eller musikere - i fremtiden?
Stavanger Symfoniorkester, fysiker Andreas Wahl og Statoil vil i hvert fall gi oss en skoletime vi sent vil glemme.
Sammen med næringslivet gir orkesteret viktige bidrag til talentutviklingen. Jeg er svært glad for Statoils rolle i kulturlivet – og stolt av at regjeringen er med og finansierer dette nyskapende orkesteret.
Og dere – Statotil og Stavanger Symfoniorkester - legger sammen til rette for fremtidige suksesshistorier, enten det er innefor realfagene eller kunstuttrykk.
Denne konserten er et godt eksempel på hvordan næringslivet ikke bare kan sponse kultur, men hvor begge parter kan bidra konkret og skape en større helhet enn summen av dem selv. Det er snakk om gjensidig utvikling og læring.
Takk for arbeidet dere gjør.
Til slutt: Jeg skulle ønske konserten ikke var så enestående. Ikke i den forstand at den skulle vært mindre interessant, men at denne typen konserter var mye, mye vanligere i Norge. Kanskje de kan bli det?
Jeg ønsker dere en veldig god opplevelse her i kveld!