Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av Dokument 8:11 S - om tollvern

• Se hele behandlingen av Dokument 8:11 S - om tollvern på Stortinget.no

I forslaget fra representantene Navarsete, Arnstad, Slagsvold Vedum og Pollestad datert 27. november 2013 bes regjeringen følge opp Stortingets tollvedtak for gjeldende statsbudsjett, herunder omleggingen til prosenttoll på enkelte varelinjer av ost, storfekjøtt og lammekjøtt fra 1. januar 2013. 

Videre foreslo representantene at regjeringen skulle legge dette til grunn for videre dialog med internasjonale organisasjoner. 

Regjeringen har oppfylt dette representantforslaget.  Tollsatsene for ost, storfekjøtt og lammekjøtt er videreført for 2014.  Disse tollsatsene vil ligge fast inntil Stortinget vedtar noe annet.  

Som vist til i mitt brev 27. januar har også gjeldende tollregime vært grunnlaget for mine kontakter med internasjonale organisasjoner, blant annet mitt møte med EUs kommissær for landbruk og bygdeutvikling Dacian Ciolos 18. januar. 

President, 

Jeg vil understreke at Regjeringens målsetting om å reversere omleggingen til prosenttoll står fast. Omleggingen førte slik vi husker til meget sterke reaksjoner, både nasjonalt og internasjonalt, og skapte krevende samarbeidsforhold med vår desidert viktigste handelspartner EU. Kommisjonen og EUs medlemsland minner oss stadig om saken, i klar forventning om at omleggingen blir reversert.  Vi kan ikke overse den belastningen saken har påført forholdet mellom Norge og EU. 

President, 

Slik det går frem av regjeringsplattformen vil regjeringen arbeide for en friere handel.  Handel er grunnleggende for økonomisk vekst.  Samtidig erkjenner regjeringen at et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk. 

Importvernet kan likevel ikke bare dimensjoneres for å oppnå størst mulig norsk produksjon og til et høyt prisnivå. Også andre viktige hensyn må tillegges vekt. For forbrukerne, som den forrige regjeringen nesten glemte, vil økt handel med landbruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og lavere matvarepriser. Regjeringen vil balansere disse ulike interessene på en bedre og mer forbrukervennlig måte enn tidligere.  I internasjonale forhandlinger om økt handel med landbruksvarer vil økt mangfold av varer for norske forbrukere bli tillagt vekt.  

De internasjonale rammebetingelsene for landbruket er ikke statiske. I WTO har det vellykkede ministermøtet på Bali skapt forventninger om framgang. EU og USA forhandler for tiden om en frihandelsavtale.  Her hjemme starter vi til høsten forhandlinger med EU om utvidet handel med landbruksvarer, de såkalte artikkel 19 forhandlingene. 

Handelssamarbeid mellom land utvikles hele tiden – i landbruket som i andre sektorer. Dette må landbruket og matindustrien forholde seg til.       

Jeg har merket meg at hele komiteen i innstillingen understreker behovet for forutsigbarhet for en langsiktig næring som landbruket.  Jeg er helt enig. Dette er også i tråd med samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Reformen av landbrukspolitikken som Regjeringen legger opp til, vil skje gradvis. 

Dette gjelder også endringer av importvernet. Regjeringen vil derfor i tiden fremover legge vekt på nær kontakt med partier på Stortinget for å sikre forståelse for, og støtte til, en fremtidsrettet og ansvarlig landbruks- og handelspolitikk.