Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av Dokument 8:13 S - om en helhetlig jordvernplan

• Se hele behandlingen av Dokument 8:13 S - en helhetlig jordvernplan på Stortinget.no

President,

Jordvern har virkelig kommet på den politiske dagsordenen etter at den nye regjeringen tiltrådte, og det er vel allerede fjerde gang vi diskuterer jordvern i denne salen.

Jeg synes utfallet av denne saken, der regjeringen skal utarbeide en jordvernstrategi, er god, I regjeringens politiske plattform sier vi at vi skal ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov. Vi sier også at vi vil arbeide for en størst mulig selvforsyning av mat ut fra beredskapshensyn. Derfor er det viktig at vi tar vare på så mye dyrket jord som mulig. Den største utfordringen vår er at det skjer en sterk sentralisering i Norge. I Norge går det en sterk flyttestrøm fra Distrikts-Norge og inn til de store og mellomstore byene. Det er her den beste matjorda ligger, og det er her presset er størst fordi en økende befolkning må ha flere boliger, flere bygninger for å huse arbeidsplasser og en mer effektiv infrastruktur, bedre veier og jernbane.

Jeg synes det er bra at næringskomiteen ikke har anbefalt å stille alle innsigelsessaker om omdisponering av dyrket jord i bero i påvente av en jordvernstrategi. Dette mener jeg først og fremst fordi kommuner og utbyggere har behov for raske avklaringer og forutsigbarhet, ikke nye utsettelser. Denne regjeringen arbeider for å redusere saksbehandlingstiden og skape større forutsigbarhet for kommuner og utbyggere. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for at saker – også plansaker og dispensasjonssaker – kan behandles raskere under vår regjering. Og jeg vil selv ha en grundig, men også rask saksbehandling når Landbruks- og matdepartementet skal uttale seg.

Jeg ser fordeler ved å lage en helhetlig jordvernstrategi, slik næringskomiteen anbefaler, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. På den måten kan vi få sett mer helhetlig på jordvernpolitikken, også sammen med andre departement, for å vurdere hvilke virkemidler vi har til rådighet, og som det er mest hensiktsmessig å bruke. Dette arbeidet vil bl.a. også kunne bli nyttig som innspill til arbeidet med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven som skal utarbeides i 2015.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemidlet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven gir mulighet for langsiktige løsninger som ivaretar hensynet til samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet og mener at det er lokalt man kjenner sine utfordringer best.

Kommunene har en svært sentral rolle i å ivareta nasjonale og regionale jordvernhensyn ved at de har hovedansvaret for arealforvaltningen etter plan- og bygningsloven. Det er ut fra det viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene sterkt og tidlig ser etter alternativer til omdisponering. Kommunene må også arbeide for en størst mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder. I tillegg mener jeg det er viktig at Fylkesmannen følger opp vektleggingen av jordvernhensyn i sin veiledning overfor fylkeskommunen og kommunene. Regjeringen ønsker at antallet innsigelser blir redusert gjennom at innsigelsesmyndighetene kommer tidlig inn i prosessen, og at flest mulig utfordringer løses tidlig i prosessen og lokalt.

Jeg har hatt ett møte med KS. Her møtte bl.a. lokalpolitikere fra flere partier både fra den rød-grønne og fra den borgerlige siden. Tilbakemeldingen fra dem er veldig tydelig. Det er ikke sånn at lokalpolitikere ønsker å bygge ned matjord og dyrket mark. Men mange steder har man kommet til et punkt der det ikke er så mye annet å bygge på. Markalov, kulturminnelov og naturmangfoldlov har satt en stopper for at man kan bygge på arealer som kunne være et alternativ til matjord og dyrka mark. Dette er et tankekors.

KS pekte ellers på at utarbeidelsen av regionale arealplaner gir muligheter for en bedre arealplanlegging.

Jeg kommer til å invitere KS til å komme med innspill til den jordvernstrategien som regjeringen skal utarbeide. En av ideene som ble luftet på møtet, var å avholde en innspillkonferanse for kommunene i forbindelse med utarbeidelsen av jordvernstrategien. Jeg ser fram til å samarbeide med KS videre.

Representanten Arnstad var innom Trondheim og saken der. Jeg har kort lyst til å si at Trondheim kommune er styrt av en flertallskonstellasjon bestående av SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. De ønsker boligutbygging. (Presidenten klubber.) De fikk omdisponert et areal til næringsvirksomhet tidligere, på 400 dekar, så de hadde nok sine forhåpninger om at den forrige regjeringen også imøtekom dem i den saken.