Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2014/2015, og endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.

• Se hele debatten på stortinget.no

Norske Reindriftsamers Landsforbund og staten kom den 18. februar i år til enighet om en ny reindriftsavtale. Jeg er glad for at vi gjennom gode forhandlinger kom fram til en avtale hvor hovedmålet er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. For meg er det viktig at de ulike næringene i størst mulig grad er i stand til å stå på egne ben. Den framforhandlede næringsavtalen for reindriften bidrar til dette ved å legge til rette for økt slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte. Videre innebærer avtalen en fortsatt tilrettelegging for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Dette bidrar til en styrking av næringsaspektet og med det også en styrking av reindriftens posisjon i samfunnet generelt og i forhold til andre arealinteresser. Reindriften er en arealavhengig næring, og en velordnet reindrift med en sunn økonomi gir grunnlag for forståelse og aksept fra andre for reindriftens behov for beiter av ulik beskaffenhet gjennom årssyklusen.

Vi har i en tid nå vært oppe i en prosess med reduksjon av reintallet i deler av Finnmark. Som ny landbruks- og matminister ble jeg fort klar over at dette er krevende og sammensatte prosesser. Dette er imidlertid prosesser som er helt nødvendige for å sikre reindriften i disse områdene et fortsatt eksistensgrunnlag. Det er naturen som er reindriftens viktigste premissleverandør. Vi har gjennom en årrekke sett at et for høyt reintall og knapphet på beiter fører til kamp om arealer, der reindriften eksponerer seg på en måte som fjerner den fra sitt utgangspunkt og gir den et dårlig omdømme. Jeg har vært og vil fortsatt være svært tydelig på at dersom den forutsatte reintallsreduksjonen ikke gjennomføres, må myndighetene sette makt bak kravene gjennomreindriftslovens sanksjonsbestemmelser. Jeg er glad for at jeg har komiteens klare støtte her. For øvrig er også reindriftsavtalens ordninger utformet slik at et for høyt reintall får konsekvenser i tilskuddsmessig sammenheng. Med den avklaringen som jeg nå har hatt med klima- og miljøministeren om avkortning av rovvilterstatning ved et for høyt reintall, som også komiteen uttrykker sin støtte til, er det mange elementer som nå kan trekke i samme retning – i retning av en reindrift som er økologisk bærekraftig, og som dermed gir grunnlag for livskraftige reindriftssamfunn.

I deler av Finnmark, som har hatt utfordringer gjennom mange år, ser vi også at reindriften i øvrige områder lett kan komme i skyggen. Det er synd fordi vi mange steder ser en livskraftig reindrift med mange gode eksempler på kreativitet og næringsutvikling som beriker lokalsamfunnene de er en del av. Det er slik reindrift vi vil ha – en reindrift som med sin unike ytringsform og produksjon av fantastisk reinkjøtt har sin selvfølgelige plass i samfunnet vårt.