Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling om å halvere matkastingen i Norge

• Følg hele saken på stortinget.no

Jeg deler forslagsstillernes bekymring over at det i Norge årlig kastes flere hundre tusen tonn spiselig mat, og jeg deler også ønsket om å redusere mengden mat som kastes i Norge, i alle ledd av verdikjeden. Regjeringen tar dette på alvor, og vi er allerede i gang med mange tiltak og prosjekter for å redusere svinnet av mat. Jeg er glad for at komiteen har merket seg det.

Sammen med klima- og miljøministeren, fiskeriministeren, helse- og omsorgsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren undertegnet jeg og en samlet matbransje i mai en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet, fra primærnæring til forbrukerleddet.

Formålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet mellom myndighetene og aktørene i hele matkjeden, for ytterligere å redusere matsvinnet. Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål.

Intensjonsavtalen er et godt utgangspunkt for et bredere samarbeid med hele verdikjeden i matbransjen om hvordan arbeidet med å redusere matsvinn og øke ressursutnyttelsen kan utvikles videre. Målet er å signere bransjeavtalen høsten 2016.

Regjeringen støtter også bransjens eget prosjekt for forebygging og reduksjon av matsvinn, ForMat, som har vært i gang siden 2010. ForMat-rapportens gallupstudier viser at forbrukerne kastet mindre mat i 2014 enn i 2009. Det gjennomføres mange viktige svinnreduserende tiltak i bransjen, som nye emballasjeløsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert på utsorterte råvarer.

Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig tiltak i arbeidet mot matsvinn. Dette er nå den matsentralen i Norden som distribuerer mest overskuddsmat fra bransjen til ideelle organisasjoner.

Dagligvarebransjen har ofte matvarer som ikke kan anses å være salgsvarer, f.eks. på grunn av datostempling eller emballasjens tilstand. I slike tilfeller står det mellom valget å gi bort mat til frivillige organisasjoner eller å destruere maten. Merverdiavgiften medfører at bedriftene kan ha et økonomisk incentiv til å destruere varene, ettersom det påløper uttaksmerverdiavgift dersom maten gis bort. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 varslet at Finansdepartementet vil sende på alminnelig høring et forslag om at det inntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag.

Landbruks- og matdepartementet bidrar med midler til Forskningsrådets Bionærprogram, som støtter forskning på sensorteknologi, robotisering og mer miljøvennlige prosesser for å redusere og utnytte matsvinn.

Norske myndigheter deltar også aktivt i det internasjonale arbeidet med å redusere matsvinn i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd.

Siden 2009 har Norge hatt forbud mot å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering, men det er voksende interesse for å øke andelen som utnyttes til biogass.

Alt dette viser at vi er på rett vei med arbeidet mot matsvinn i Norge. Jeg er derfor glad for at næringskomiteen er enig i at vi primært bør bruke holdningsskapende arbeid og fortsette samarbeidet med bransjen for å finne velfungerende tiltak for å redusere matsvinnet.

Norge har sluttet seg til FNs nye bærekraftsmål, inkludert mål 12.3, om en halvering av matsvinnet innen 2030. Det er bra at en samlet komité er enig i at det er best å holde seg til dette målet, fremfor å forsere dette med fire år, slik det var ønsket i det opprinnelige representantforslaget.

Jeg er også glad for at komiteens flertall mener det er naturlig å ta stilling til en eventuell tiltaksplan for å redusere matkastingen når en forpliktende bransjeavtale er inngått.

Til slutt har jeg bare lyst til å si til representanten Pollestad at jeg synes det er uverdig å sammenligne nydelig julemat med hunde- og kattemat. Jeg synes at det er en hån mot dem som har produsert den flotte maten som vi får kjøpt i butikkene.