Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 10 i Stortingets spørretime 2.12.2015
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Spørsmål fra representanten Knut Storberget (A)
Svar til Stortinget | Dato: 02.12.2015
Spørsmål:
Flere kyllingprodusenter går en usikker tid i møte. Mange risikerer å miste sitt levebrød. Det pekes på at manglende markedsregulering, økte konsesjonsgrenser, overproduksjon og ustabilt marked gjør situasjonen for mange svært usikker. Statsråden har argumentert for 'å slippe bonden fri' som skal innebære størst mulig deregulering og økte konsesjonsgrenser generelt og spesielt for kyllingproduksjon.
Er situasjonen for flere kyllingprodusenter 'å slippe bonden fri' eller slippe 'bonden i fritt fall'?
Svar:
Markedsreguleringen for kylling ble vedtatt avviklet i jordbruksavtalen med begge jordbruksorganisasjonene i 2005, og gjennomført med virkning fra 2007, av regjeringen Stoltenberg. Bakgrunnen var blant annet at produksjonen allerede da i praksis var styrt gjennom kontrakter mellom kyllingprodusentene og mottakerne.
Økningen av konsesjonsgrensene fra 1. januar 2015 var nødvendig for å sikre at også kyllingproduksjonen kan være profesjonell heltidsproduksjon og ikke bare tvinges til å være en tilleggsproduksjon. Konsesjonsgrensene er et strukturvirkemiddel, ikke et markedsreguleringsvirkemiddel. Men heving av konsesjonsgrenser vil alltid skape noe dynamikk i overgangen til utnytting av de nye grensene, nye grenser som gir lavere produksjonskostnader.
Kyllingmarkedet har vokst sterkt over lang tid. Hovedårsaken til problemene vi ser i kyllingmarkedet nå, er den store svikten i etterspørselen som fulgte oppmerksomheten omkring antibiotikaresistens. På kort tid sviktet etterspørselen med over 15 prosent.
En slik etterspørselssvikt var uforutsigbar og ville være svært krevende å håndtere i alle markeder. Det er opp til bransjen selv å regulere produksjonskapasiteten til det markedet etterspør. Det er selvsagt krevende og får konsekvenser for mange produsenter.
Men det er min oppfatning at bransjen selv har mer effektive virkemidler for å gjøre raske tilpasninger nå, enn om vi hadde hatt tradisjonell markedsregulering innenfor kyllingsektoren. Da er sannsynligheten stor for at vi, på grunn av for sein nedskalering av produksjonen, ville hatt store og uhåndterlige overskuddslagre. Noe som ville belastet produsentene ytterligere.
Kyllingmarkedet er nå i ferd med å ta seg opp igjen, og det vil lette situasjonen noe.
President, å drive næring betyr et kontinuerlig behov for å arbeide med utvikling, risiko og konkurranse om markedet. Strukturendringer er en del av det, og har pågått i mange tiår i jordbruket. Jeg har tillitt til at mottakerne og leverandørene finner de beste løsningene for å tilpasse sin kapasitet til etterspørselen i markedet.