Olje- og energiministeren svarer på vegne av landbruks- og matministeren på spørsmål om bevaring av kulturlandskapet

Spørsmål:

Det vestnorske fjordlandskapet med blant annet Geirangerfjorden er noe vi er svært stolte av i Møre og Romsdal, og har også fått verdensarvstatus. Hver sommer kommer besøkende fra inn- og utland som lar seg imponere av det flotte kulturlandskapet langs fjorden. Et levende landbruk og beitende dyr er imidlertid en forutsetning for å kunne opprettholde dette flotte landskapet. Hva vil statsråden gjøre for å bevare kulturlandskapet i Geiranger og langs resten av kysten?

Svar:

På vegne av landbruksministeren er det ikke vanskelig for meg som vestlending å være enig i at fjordlandskapet på Vestlandet er usedvanlig vakkert.

Vi har en rekke tiltak for å ta vare på jordbrukets kulturlandskap. Geirangerfjorden hører til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan, og her har vi bl.a. i jordbruksavtalen gjennom mange år satt av midler til skjøtsel av kulturlandskapet. I jordbruksoppgjøret 2016 ble det bl.a. satt av en halv mill. kr ekstra til Vestnorsk fjordlandskap over denne ordningen.

Aktivt jordbruk i hele landet er viktig for å opprettholde et levende kulturlandskap. De generelle virkemidlene som ligger i jordbruksavtalen, bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Andre ordninger som er mer spesifikke, er rettet mot bl.a. ulike miljøutfordringer regionalt og lokalt i hele landet. Disse midlene er da koblet til regionale og kommunale strategier, slik at de som kjenner utfordringene best, skal kunne prioritere og sette inn de viktigste tiltakene.

Som representanten Botten er kjent med, la regjeringen nylig fram en melding til Stortinget om jordbrukets framtidige samfunnsoppdrag. Det er en lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet.

De generelle virkemidlene over jordbruksavtalen må ligge i bunnen for å ta vare på de ulike kulturlandskapene. Det vi har sagt, er at man skal sikre grunnlaget for geografisk produksjonsfordeling og legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder også utmarksbeite.

Det er viktig at vi i denne settingen bruker de ulike konkrete, særskilte virkemidlene som er rettet mot ivaretakelse av kulturlandskapet, og i jordbruksoppgjøret 2015 ble det bl.a. satt av 20 mill. kr til utsiktsrydding i kulturlandskapet. Formålet med ordningen er å bidra til utsikt og å fremme verdier knyttet til kulturlandskapet og å gi klimagevinster ved at ryddingsvirket benyttes til bioenergiformål der dette er mulig.

Både de særskilte virkemidlene og de generelle virkemidlene over jordbruksavtalen er viktig for å støtte opp under at vi kan ha et kulturlandskap som gir et attraktivt grunnlag også for reiselivet.