Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av interpellasjon fra Margunn Ebbesen (H) om forvaltningspraksis i Mattilsynet

• Les hele debatten og se debatten på Nett-TV på stortinget.no 

Det ble i 2019 avdekket flere tilfeller av kritikkverdig forvaltningspraksis i Mattilsynet. Stortinget anmodet derfor i juni 2019 regjeringen om å gjennomføre en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet i grønn og blå sektor.Landbruks- og matdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning ved å gi et granskingsoppdrag til KPMG, som leverte sin rapport i desember 2019.Granskingsrapporten avdekker betydelige svakheter i Mattilsynets planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Regelverksforvaltningen er ikke enhetlig, ogMattilsynets kommunikasjon med de det føres tilsyn med, er mangelfull. Mattilsynet får kritikk for mangelfull styring og planlegging, både når det gjelder risikobasering,kvalitetssikring og opplæring. IKT-systemene støtter heller ikke effektiv planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Dette er alvorlige funn som det må tas tak i raskt og kraftfullt. Vi er avhengige av å ha et mattilsyn som både brukere og forbrukere kan ha tillit til, Tilliten til Mattilsynet må gjenreises.Hvordan vil statsråden følge opp granskingsrapporten og sikre at det raskt blirvarige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis?

President,  

Jeg vil takke interpellanten for interpellasjonen. 

KPMG leverte 10. desember 2019 en grundig granskingsrapport. Granskingen var en systemgjennomgang, og ikke en gjennomgang av enkeltsaker. KPMG peker på at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Dette kan få konsekvenser for dem som blir ilagt tilsyn.

Granskingsrapporten avdekker alvorlige funn som utfordrer både Mattilsynet og de fagansvarlige departementene.

Mattilsynet er en svært viktig etat for norske næringsaktører, det norske helsevesenet og for oss som forbrukere. Vi er helt enig i interpellanten sin vurdering av at vi er avhengige av å ha et mattilsyn som både brukere og forbrukere kan ha tillit til.

KPMG beskriver åtte hovedutfordringer i sin granskingsrapport. De har også gitt konkrete anbefalinger knyttet til hvert av hovedfunnene. Rapporten danner et grunnlag for det forbedringsarbeidet som nå er i gang i Mattilsynet. 

Det avgjørende er at de tiltak og løsninger som settes i verk bidrar til å styrke tilliten til Mattilsynet. Det er og må være hovedprioritet én!

Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at forbedringstiltak blir gjennomført, men jeg vil som administrativt ansvarlig statsråd naturligvis vil ha stor oppmerksomhet på dette arbeidet fremover.

President,
Jeg hadde et møte med Mattilsynet allerede den 12. desember 2019. Der ble jeg orientert av Mattilsynets nye direktør om hvordan Mattilsynet vil følge opp funnene fra granskingen med en plan for konkrete tiltak i tiden fremover. Mattilsynets direktør er enig i at funnene i granskingsrapporten er alvorlige, og at de viser at Mattilsynet må forbedre måten de arbeider på som tilsyn. Hun har umiddelbart tatt tak i situasjonen og startet forbedringsarbeidet. 

Mattilsynets administrerende direktør pekte på at det spesielt blir viktig med:

• bedre dialog med næringene og bedre veiledning – det skal bli enklere for brukerne å gjøre rett
• bedre kommunikasjon på tilsyn og økt kvalitet på tilsynsrapportene
• bedre styring av planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn

Disse tre områdene løftes frem som de viktigste for å gi effekt på kort sikt.

Jeg er enig i disse prioriteringene.

For å få tempo og kraft i forbedringsarbeidet, har administrerende direktør satt ned en egen innsatsgruppe som rapporterer direkte til henne. Gruppen skal støtte ansvarlige ledere i å gjennomføre nødvendige forbedringstiltak raskt. Innsatsgruppen er midlertidig og vil være operativ i inntil ett år.

Pr. 21. januar 2020 har Mattilsynet utarbeidet i alt 26 ulike tiltak som skal følge opp funn i granskingsrapporten. Mattilsynet legger opp til at brukerne skal oppleve merkbare effekter av de tiltakene som er iverksatt i løpet av året.

I tillegg til den eksterne granskingen som KPMG gjennomførte på oppdrag fra departementet, har Mattilsynet gjennomført en egen gransking av den såkalte Lauvås-saken.

Det pågår også en egen internrevisjon av tilsyn med mat og dyr i Rogaland, der en også ser på kvaliteten i saksbehandlingen.

Mattilsynet vil vurdere å gjennomføre tilsvarende revisjoner i andre regioner. Mattilsynet gjennomfører også en kartlegging av tilsynsprosessen for å sikre hensiktsmessige retningslinjer og en forsterket internkontroll.

Mattilsynets praktisering av regelverket og gjennomføring av tilsyn blir på ulike måter overvåket og kontrollert av andre.

Mattilsynet vil generelt ha økt oppmerksomhet på forberedelse til, og oppfølging av, revisjoner fra henholdsvis Riksrevisjonen, EFTAs overvåkingsorgan ESA og egne internrevisjoner.  

Jeg kan nevne at ESA neste uke skal revidere status for Mattilsynets avviksbehandling etter tidligere inspeksjoner, og i mai gjennomføres en revisjon av fiskehelseområdet.

Mattilsynet har gjennomført en kartlegging av hvordan dyrevernnemdene brukes i dag, og vil på bakgrunn av dette presisere hvordan de skal brukes framover.

President,
Jeg er opptatt av at Mattilsynet må ha tiltak og løsninger både på kort og lang sikt.  Det  må handle om blant annet felles regler, forståelse av tilsyn og praktisering av regelverk. Mattilsynets direktør har lagt fram en plan med konkrete og relevante tiltak.

I 2020 forutsettes Mattilsynet å ha en tett dialog med de tre matdepartementene om oppfølging av granskingsrapporten, med regelmessige statusmøter. Mattilsynet skal også rapportere særskilt på oppfølgingen av KPMG-rapporten i tertialrapporter og årsrapport.

Granskingen var en systemgjennomgang for å se hvordan Mattilsynet planlegger, gjennomfører og følger opp tilsyn. Det var ikke en gjennomgang av enkeltsaker. Mattilsynet gjennomfører som sagt i tillegg en internrevisjon av forvaltningskvalitet i tilsynet med mat og dyr i Rogaland.

Disse og andre undersøkelser Mattilsynet gjør av sin forvaltningspraksis, kan komme til å avdekke behov for at Mattilsynet ser nærmere på enkelte saker.
Mattilsynet har orientert meg om at de fortløpende vil vurdere dette.

Granskingsrapporten viser at Mattilsynet har flere utfordringer med styring, organisering og forvaltningspraksis i tilsynsvirksomheten, og de fleste anbefalingene om tiltak retter seg mot Mattilsynet. To av anbefalingene handler om den overordnete organiseringen av Mattilsynet, og retter seg derfor mot de tre fagdepartementene og forhold som i dag følger av gjeldende lover.

Den ene handler om organisering av klagesaksbehandling, og om denne bør skje utenfor Mattilsynet. Det andre handler om styring og interne ansvarforhold ville bli klarere dersom Mattilsynets ble omorganisert fra to til ett forvaltningsnivå. Det er få år siden Mattlsynet ble omorganisert fra tre til to forvaltningsnivåer, og all klagesaksbehandling ble samlet på hovedkontoret. Jeg vil likevel sammen med Mattilsynet og de to andre fagdepartementene vurdere hvordan vi skal se videre på disse to utfordringene.  Det viktige her må være å bygge opp Mattilsynets tillit, og ikke minst felles praksis og forvaltning, og et må skje nå.

President,
Jeg har tillit til den planen Mattilsynets direktør har lagt fram for meg, og så vil jeg ha jevnlige møter med orientering om status og fremdrift. Jeg kan nevne at jeg skal ha et nytt møte med Mattilsynets direktør om oppfølging av granskingen den 28. februar, og deretter skal departementene ha styringsmøte i april. Jeg vil følge Mattilsynets oppfølging av granskingen tett, både gjennom den ordinære styringsdialogen og i egne møter.