Svar på skriftlig spørsmål om kriminalitet mot dyr

Svar på spørsmål nr 2788 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Representanten Leirstein har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Vil statsråden ta initiativ til å øke straffelovens minste- og/eller maksstraff for kriminalitet mot dyr?"

Dyrevelferdslovgivningen beskytter en viktig samfunnsinteresse. Kunnskap om og bevissthet omkring dyrevelferd har økt de senere årene, noe som blant annet har medført større bevissthet om at grove brudd på dyrevelferdsregelverket bør straffes på en måte som viser at samfunnet ser alvorlig på slike lovbrudd.

Siden 2015 har regjeringen økt innsatsen mot alvorlig dyrevelferdskriminalitet i form av et tett samarbeid mellom Mattilsynet og politiet i dyrekrim-prosjekter i til sammen seks politidistrikt. Dette har gitt bedre etterforskning, bevissikring og saksforberedelse. For grove overtredelser av lov om dyrevelferd har flere viktige høyesterettsdommer de senere årene ført til en presisering av straffenivået. Straffepåstandene i dyrevelferdssaker har som følge av dyrekrim-prosjektene og Økokrims innsats blitt strengere og i tråd med Høyesteretts praksis, og dermed gått i retning av å etablere et bedre strafferettslig vern for dyrs liv og helse.

Da forslag til lov om dyrevelferd ble fremmet ble det i vurdering av strafferammen lagt særlig vekt på straffens preventive effekt og at straffen skal oppfattes realistisk av borgerne. Det ble også lagt vekt på at straffebestemmelsen må sees i sammenheng med andre virkemidler i loven som skal bidra til overholdelse og effektiv håndheving av lovens bestemmelser, og at det i en del tilfeller vil være andre virkemidler enn straffesanksjonering som er mest effektivt. Samtidig ble det gitt uttrykk for at det bør idømmes strengere straffer for grov dyremishandling.

Jeg mener at lovens straffebestemmelse og håndhevelsen av denne, vil bidra til å fremme lovens formål om god dyrevelferd og respekt for dyr, og at det derfor ikke er behov for en endring av straffebestemmelsen i lov om dyrevelferd.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad