Svar på skriftlig spørsmål om brudd på dyrevelferdsloven

Svar på spørsmål nr 1894 fra stortingsrepresentant Arne Nævra

Jeg viser til brev av 11. juni 2020 der stortingsrepresentant Arne Nævra stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Riksrevisjonens rapport i oktober i fjor om myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, konkluderte med til dels alvorlig kritikk av Mattilsynet, særlig ved at dårlig oppfølging fra etaten fører til at dyrelidelser får pågå for lenge. Hva har statsråden gjort for å bøte på de alvorlige funnene i rapporten, og for å få en bedre dyrevelferd i norsk husdyrhold framover?

Som landbruks- og matminister tar jeg selvsagt funnene fra Riksrevisjonens gjennomgang og KPMGs granskingsrapport på alvor. Det er igangsatt en rekke oppfølgingstiltak i Mattilsynet.  Landbruks- og matdepartementet har tett dialog med Mattilsynet om oppfølgingen, både på administrativt nivå og med meg som statsråd.

Mattilsynet har laget en plan med tiltak for å følge opp påpekte svakheter. I 2020 har Mattilsynet definert fire hovedprioriteringer for sitt arbeid med å forbedre forvaltningspraksis på tilsynsområdet. Bedre dialog med næringene, bedre veiledning, bedre kommunikasjon og kvalitet på tilsyn står sentralt i dette. De generelle tiltakene Mattilsynet arbeider med for å følge opp KPMG-rapporten, vil også styrke innsatsen mot brudd på dyrevelferdsloven.

Riksrevisjonen har påpekt at det i en del saker med alvorlige brudd på regelverk om dyrevelferd, har tatt for lang tid før Mattilsynet har tatt i bruk de mest inngripende virkemidlene.

Dette følges opp av Mattilsynet med flere tiltak. Mattilsynet har blant annet innført en retningslinje for prioritering av alvorlige saker, de har oppdatert retningslinjen for virkemiddelbruk spesielt med tanke på vedtak uten forhåndsvarsel (hastevedtak), og de har besluttet ny prosess for fortløpende for kvalitetssikring av tilsynsrapporter. De senere årene har også etablering av tidslinjer blitt systematisert.

Dyrehold med dårlig tilsyn og dårlig stell fra dyreholder over tid, såkalte kronisk dårlige dyrehold, skal identifiseres og følges opp med mål om varig bedring eller avvikling innen forsvarlig tid. En mer systematisk oppfølging av slike dyrehold ble satt i gang i 2018, og har vært en hovedsatsning i Mattilsynets arbeid med dyrevelferd etter det. For 2020 er oppfølging av kronisk dårlige dyrehold fortsatt en hovedsatsning innen dyrevelferdsarbeidet for Mattilsynet.

I et møte med svinenæringen i juni i fjor foreslo jeg for øvrig at det burde iverksettes et pilotprosjekt med kameraovervåking i slakteri. En samlet næring sa seg enig at dette var de villig til å teste ut. I et møte i september med næringen tilbød KLF å teste ut kameraovervåking gjennom en pilot ved ett slakteri. Dette skulle gjøres som et prosjekt på vegne av alle aktørene og med involvering av Mattilsynet. Fremdriftsplanen ble forsinket på grunn av Covid-19, da det må gjennomføres en fysisk gjennomgang av slakteriet, med vurdering av plassering av kameraer i forhold til  kritiske kontrollpunkter for dyrevelferd.

Mattilsynet har videre gjort flere tiltak for å fremme risikobasert tilsyn med dyrevelferden. Mattilsynet har utviklet og i år tatt i bruk et nytt dataverktøy for systemstøtte i kjøttkontrollen i slakteriene. Dette vil gi viktige bidrag både for risikovurderinger i forbindelse med planlegging av tilsynsaktivitet i produksjonsdyrehold, og informasjon om historikk hos enkeltprodusenter.

Mattilsynet har også gått gjennom sin oppfølging av bekymringsmeldinger om dyrevelferd og gjort endringer som skal sikre enhetlig oppfølging.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad