Svar på skriftlig spørsmål om fjellandbruket

Svar på spørsmål nr 1185 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand

Representanten Strand stilte 9. mars 2020 følgende spørsmål til skriftlig besvarelse. 

"Statsråden uttalte i debatten om fjellandbruket og NIBIO Løken 27.02.2020 at 16 institusjoner er involvert i FoU rettet mot fjellandbruket, og at Landbruks- og matdepartementet har gitt tydelige føringer til NIBIO om at kunnskapsutvikling for fjellandbruket skal være prioritert område i tida fremover. I jordbruksavtalen i 2019 ble midlene til fjellandbruket over Landbrukets utviklingsfond doblet.

Hvilke 16 institusjoner viste statsråden til, hvilke konkrete føringer har NIBIO fått, og hvordan er midler til fjellandbruket brukt?"

Jeg svarer på disse tre spørsmålene i kronologisk rekkefølge:

1) Institusjoner som er involvert i forskning og utvikling med betydning for fjellandbruket

I debatten om fjellandbruket i Stortinget 27. februar viste jeg til en kartlegging som ble utført av Norsk institutt for bioøkonomi i 2018. Denne viste at minst følgende institusjoner på det tidspunktet var involvert i forskning og utvikling med betydning for fjellandbruket:

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nordlandsforskning, Telemarksforskning, Norsk institutt for naturforskning, Ruralis, Vestlandsforskning, Høgskolen i Innlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Østlandsforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Norut Northern Research Institute AS (nå en del av Norwegian Research Centre AS), Norsk institutt for bioøkonomi, Graminor AS, Norsk Landbruksrådgivning, Nordgen og Energigården – Senter for Bioenergi AS.

2) Konkrete føringer til NIBIO

I det første tildelingsbrevet fra departementet til NIBIO, som ble oversendt på fusjonsdagen 1. juli 2015, ble det gitt føring om at fjellandbruket er viktig for den nye enheten. Her går det frem følgende under omtale av instituttets daværende enhet på Løken:

"Landbruks og matdepartementet er opptatt av forskning og kunnskapsutvikling for fjellandbruket, og NIBIO vil få i oppdrag å sikre forsøksarealer og gjennomføre andre tiltak med dette som formål. Målsettingen med det nye instituttet er å styrke forskningsmiljøene. Selv om enheten legges ned, vil forskningen bli ivaretatt og videreutviklet."

Departementet tok opp føringen med instituttet i styringsmøte i april 2019. Her ble det bedt om en oppdatering om status og planer for kunnskapsutvikling for fjellandbruket. I referat fra møtet går det frem følgende:

"Instituttet orienterte om intern prosess om temaet, og at det er utarbeidet et notat høsten 2018 med anbefalinger til ledelsen. Denne følges nå opp løpende. Det er opprettet en intern gruppe som skal koordinere og drive frem faglig aktivitet rettet mot fjellandbruket. Videre er NIBIO opptatt av god dialog med næring og forvaltning slik at ressursene prioriteres inn mot de viktigste behovene. Videre blir det gitt oppfordringer fra ledelsen til forskerne om viktigheten av å utforme prosjektsøknader som rettes inn mot fjellandbrukets behov og muligheter."

Med utgangspunkt i en tydelig føring fra departementet om kunnskapsutvikling for fjel-landbruket, opplever jeg at NIBIO følger godt opp og prioriterer dette fagområdet.

3) Hvordan er midler til fjellandbruket brukt?

Målet med midlene til fjellandbruket er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene med basis i landbrukets ressurser, både innen tradisjonelt landbruk og landbruksbaserte næringer. Hvert fylke som inngår i satsingen tildeles en lik andel midler, og de står fritt til å prioritere tiltak innenfor overordnede føringer.

I Trøndelag og Innlandet har man over noen år prioritert midlene til tiltak for lønnsom og økt produksjon av melk og kjøtt basert på egne grovforressurser. Økte investeringsmidler i grovforbaserte produksjoner, desentralisert agronomutdanning, styrking av fagkompetanse og fagmiljø gjennom rådgivningstilbud, er eksempler på tiltak som er gjennomført her. Videre er det gjennomført felles forsknings- og utviklingsprosjekter rettet mot bedre grasproduksjon, bygningsløsninger og dyrevelferd, samt kvalitetsproduksjon av mandelpotet.

I Vestfold og Telemark og i Viken har man prioritert å rette inn midlene direkte mot næringa og det enkelte gårdsbruk. En betydelig andel av midlene har gått til investeringer i drifts-bygninger og utbygging på støler. Videre er det tildelt midler til produksjonsanlegg, lokalmat og distribusjon, tiltak innen kunnskap og mobilisering, samt andre landbruksbaserte næringer.

Fylkene rapporterer om stor pågående aktivitet innen utviklingsarbeid rettet mot fjellandbruket, og det er igangsatt et vidt spekter av tiltak som tar utgangspunkt i regionale og lokale utfordringer og muligheter. Arbeidet gjennomføres i nært samspill med jordbrukets organisasjoner og andre aktører.

Det at vi doblet midlene til fjellandbruket i jordbruksavtalen fra 2019 over Landbrukets utviklingsfond bidrar mye til alt det positive som nå skjer og viser at jeg prioriterer denne delen av norsk landbruk høyt.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad