Svar på skriftlig spørsmål om piggtråd og andre farlige innretninger

Svar på spørsmål nr 2947 fra stortingsrepresentant Jenny Klinge

Stortingsrepresentant Jenny Klinge har stilt følgende spørsmål for skriftlig besvarelse: 

"Streng, piggtråd og nettingsutgardar som ikkje lenger tener eit føremål, evt også er forbode slik piggtråd er, er mange stader til fare for både dyr og menneske i utmarka og er dessutan stygt å sjå til.

Er det planlagt tiltak for å bidra til at slikt blir samla inn og levert på eigna stad, og viss ikkje: er statsråden einig med meg i at dette bør gjerast?"

Det er av stor betydning for dyrevelferden at uønsket piggtråd og andre farlige innretninger blir fjernet. Dyrevelferdsloven setter forbud mot å bruke piggtråd i nye gjerder for å regulere dyrs ferdsel, både i inn- og utmark. Bestemmelsen om forbud mot bruk av piggtråd i gjerde medfører også at piggtråd ikke kan brukes når materiale i gamle gjerder med piggtråd må skiftes ut. Eksisterende gjerder må vedlikeholdes på en måte som gjør at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Den som er ansvarlig for gjerdet, skal føre nødvendig tilsyn med det og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Mattilsynet kan i dag fatte vedtak om at den ansvarlige for gjerdet vedlikeholder eller fjerner gjerder med piggtråd. Inntil nylig var det bare «dyreholdere» som kunne holdes økonomisk ansvarlig i de tilfeller Mattilsynet selv må gjennomføre tiltaket. Det ble derfor fremmet en proposisjon til Stortinget hvor jeg blant annet foreslo en lovendring i lov om dyrevelferd § 32 fjerde ledd, som vil styrke Mattilsynets arbeid med å få fjernet uønsket piggtråd. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag og endringen trådte i kraft 1/7-2021. Dette innebærer at Mattilsynet kan få dekket sine utgifter i forbindelse med utføring av unnlatte tiltak fra alle som kan få et pålegg eller vedtak rettet mot seg etter dyrevelferdsloven. Det vil kunne bidra til å effektivisere Mattilsynets håndheving av piggtrådforbudet, og fungere som et insentiv for grunneiere til å fjerne uønsket piggtråd på sin eiendom.

I flere lokalsamfunn gjennomføres dugnadsinnsats lokalt for å fjerne piggtråd fra naturen, der kommunen, næringen, miljøorganisasjoner og Mattilsynet bidrar. Dette mener jeg er en god tilnærming. Mattilsynet kan ikke løse dette problemet alene. Også hensynet til miljøinteresser og allmenn ferdsel kan tilsi at piggtrådgjerder må vedlikeholdes eller fjernes på forsvarlig måte.

Selv om det i hovedsak er dyreholder/grunneier som har ansvar for å rydde, finnes det i dag en mulighet til å søke om tilskudd for spesielle tiltak i jordbruket (SMIL). Statsforvalteren fordeler midlene videre til kommunene. Fordelingen baseres på kommunenes lokale retningslinjer og strategier. Det er kommunen som prioriterer søknadene og innvilger tilskudd. Det er også kommunen som skal prioritere de miljøtiltakene som er best egnet i egen kommune innenfor de rammene som fremgår av forskriften. På denne måten kan bruken av midler prioriteres ut fra de lokale forholdene og prioriteringene. Det er vår erfaring at fjerning av piggtråd er et prioritert tiltak for tilskuddsmidler i mange kommuner.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad