Rapport om pelsdyrnæringen

• NOU 2014: 15 - Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? - Gjennomgang av pelsdyrnæringen

Et flertall bestående av fem medlemmer går inn for bærekraftig utvikling av næringen,og mener at velferden for pelsdyr vil være ivaretatt dersom regelverket etterleves og de foreslåtte tiltakene knyttet til dyrevelferd blir fulgt opp innen rimelig tid. Det forutsettes at Mattilsynet må kunne reagere raskt og hensiktsmessig ved avdekking av alvorlige brudd på regelverket. Et mindretall på tre medlemmer går inn for styrt avvikling, og mener det er betydelig usikkerhet knyttet til om revens og minkens behov for bevegelsesfrihet og annen artstypisk atferd kan tilfredsstilles i lite komplekse nettingbur på små arealer. Disse medlemmene anser det som lite sannsynlig at gjentatt påpekning av behovet for nye driftsformer vil bli løst gjennom forskning i overskuelig framtid. Ett medlem ønsker ikke å gi en anbefaling om alternativene for pelsdyrnæringen.

Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig næring. Samtidig er pelsdyrnæringen omstridt. Noen land har helt eller delvis avviklet pelsdyrhold, eller er i gang med prosesser for dette.

Dyrevelferdsmeldingen fra 2003 pekte på en rekke utfordringer ved pelsdyrholdet, og foreslo en gjennomgang av det gjeldende regelverket for å sikre en bedre dyrevelferd for pelsdyr. Utvalget kommenterer oppfølgingen av dette, med bakgrunn bl.a i den nye pelsdyrforskriften som trådte i kraft i mai 2011 og Mattilsynets vurdering av regelverksetterlevelsen. Utvalget konstaterer at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Utvalget ser med bekymring på problemet med store og overvektige blårev og på problemer med hold av minkvalper i større grupper.  

Bærekraftig utvikling

Utvalget peker på at det først og fremst er opp til næringen selv å styrke egen konkurransekraft, og at myndighetene allerede har bidratt gjennom de økonomiske støtteordningene og vektleggingen av at regelverket ikke skal være til hinder for en lønnsom næring.

Når det gjelder styrking av næringens legitimitet, peker utvalget på at utvikling av driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur, og som kan påvises å bedre ivareta dyrenes behov, vil kunne øke velferden og styrke legitimiteten. Det pekes videre på tiltak som styrking og systematisering av avlsarbeidet, velferdsvurderinger som dokumenterer dyrevelferden og innføring av elektronisk journalsystem med mulighet for sentral rapportering. Dette vil gi bedre oversikt over en rekke faktorer i dyreholdet som kan brukes til å styrke dyrevelferden. Utvalget mener det er behov for mer forskning som vil bidra til økt dyrevelferd, og mener det bør bevilges mer penger fra det offentlige til dette.

Når det gjelder tiltak for å redusere risikoen for uheldige virkninger av pelsdyrnæringen på naturmangfoldet, peker utvalget på bedre etterlevelse av innesluttingskravet for å hindre rømming, og behov for å oppdatere næringens retningslinje for gjerdebestemmelse. Det anbefales videre at næringen tar inn krav som vil ivareta hensynet til naturmangfold i sitt sertifiseringssystem, blant annet automatisk lukkeanordning på dører og porter. Videre foreslår utvalget å fastsette varslings- og tiltaksplikt ved rømming av pelsdyr.   

Styrt avvikling

Utvalget mener mulighetene for omstilling til annen landbruksproduksjon basert på gårdsbrukets ressurser er varierende. Utvalget mener videre at et eventuelt forbud mot pelsdyrhold i Norge bør klargjøres ved en ny lovbestemmelse. Utvalget har vurdert om et forbud mot pelsdyrhold kan medføre erstatningsplikt for staten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er ikke klart at et forbud uten noen sluttpakke eller kompensasjon for investeringer som ikke lenger kan benyttes, vil stå seg i forhold til EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om vern om eiendom selv om det gis en lang overgangstid. Utvalget anbefaler at et eventuelt forbud kombineres med en form for kompensasjon.