Julekalender 2015: Med hjerter på menyen

– Slekta vår har holdt på med reindrift siden isen smeltet, og drifta har ikke endret seg så mye. Forskjellen er bare at de tekniske hjelpemidlene er blitt mer avanserte. Det gjelder også i slakteriet, som vi bygde i 2004, forteller Lars Ante. 

Dyra må ha det godt for å smake godt

I fjellskråningene under Børringens topp i Sørreisa vokser det mye lav, i vårsmeltingen kommer ferskt gress og friske urter frem, med sensommervarmen dukker soppen opp av jorda. Her beiter reinflokken fra mai og til oktober. Den rike plantelivet sørger for nok og god mat til alle dyra. Det er viktig, for størrelsen på matfatet har mye å si for kvaliteten på kjøttet. 

Mot slutten av august nærmer slaktesesongen seg. Flokken samles inn og slaktedyra skilles ut. – Oksene må slaktes før de går i brunst, men nå til dags er det mest kalveslakting det går i, før i tida hadde vi flere bukker, sier Lars Ante. 

Slakteriet er bygd slik at det blir minst mulig stress for reinen, der gjerdet er etter modell fra kvegdriften i Nord-Amerika. Når reinen går fra beitehagen til slaktegjerdet, svinger korridoren slik at dyra forsvinner rundt et hjørne, og de ser ikke hvor de skal før de plutselig er der. Det gir ro og god flyt. 

I samisk ånd

I samiske tradisjon er filosofien at alt av dyret skal ivaretas og brukes. Etter slaktingen blir nesten ingenting kastet. Alt av kjøtt, innmat, bein og skinn blir videreforedlet til produkter. Tørket hjerte er faktisk en av de mest ettertraktede matvarene. Skinnet brukes til samisk håndverk.   

– Vi er opptatt av å foredle kjøttet etter samisk tradisjon. Vi røyker kjøttet i lavvo med fersk bjørk som brensel. Det gir en veldig god og ekte smak. Våre tørkede produkter tørker vi ute i friluft på vårvinteren, forteller Lars Ante. Han legger til at for han og familien er reindriften en stor del av hvem og hvordan de er – en verdi som ikke kan måles i penger.

• Hjerttind Rein på Facebook