Fylkesnytt fra Oppland 1/2015

Fylkesmannen i Oppland bidrar sterkt til «RULL 2»

Det såkalte RULL-prosjektet i Oppland - Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket - ble fullført i 2012. En videreføring - nå kalt RULL 2 - er igangsatt med fokus på økt kompetanse for økt verdiskaping og attraktive arbeidsplasser. Slagordet er «Dyrk kunnskap – kunnskap er lønnsomt!»

Ansvarlig for RULL-satsingen - Oppland fylkeskommune - har sammen med Fylkesmannen i Oppland og ulike landbruksorganisasjoner spurt seg: «Hvordan kan aktørene innen landbruksfamilien og det offentlige bruke felles kompetanseressurser for å styrke landbruket i Oppland?»

Sammen fant en ut at vi må ha mer samarbeid og samordning og vi må satse på noen færre, større tiltak. Dette fordi vi var enige om at alle aktørene i landbruksfamilien og det offentlige jobber med kompetansebygging og vi konkurrerer stort sett om samme målgruppe.

Som følge av dette har Fylkesmannen i Oppland nå bevilget BU-midler til et treårig prosjekt for utvikling av en større Kunnskapsportal som skal være et supplement til aktørenes nettsider og fungere som en form for markedsføringsportal for kompetansebygging hvor tilbud innen alle deler av kompetansetrappa skal synliggjøres:

• Rådgivning og erfaringslæring
• Nettverk
• Videregående opplæring for ungdom og voksne
• Fagskoleutdanning
• Universitets- og høgskoleutdanning
• Etter- og videreutdanning
• Forskning- og utvikling          

I tillegg skal portalen også ha en e-læringsplattform som svarer på framtidig behov for tids- og steds uavhengig kunnskapsinnhenting. 

Bygdeutviklingsmidler til «Livslinjeråd» for mjølkeprodusenter

Livslinjeråd er et prosjekt for å utvikle og gjennomføre et rådgivingsopplegg der en ønsker å framskaffe best mulig beslutningsstøtte til gårdbrukerfamilien ved viktige valg.  Det spesielle er at en vil se på hele brukerperioden og generasjonsskiftet i sammenheng.

Det er TINE Rådgivning og medlem som står bak dette toårige prosjektet som nå gjennomføres for mjølkeprodusenter i Oppland.  En ønsker å utvikle en helhetlig økonomimodell for å se på gårdbrukerfamiliens totaløkonomi med konkret verdiberegning av de ulike råd som blir gitt.

De store og økonomisk viktige begivenhetene i hele brukerperioden skal ses i sammenheng, slike som f.eks. investeringer i driftsbygning, større skogsavvirkning, tidspunkt for å engasjere den unge generasjonen i drifta og eiendomsoverdragelse.

Det gjennomføres produsentmøter og rådgiving for 470 bruk. Hele brukerfamilien skal trekkes med i vurderingene og at det anses som viktig at familien har en utenforstående ekspert å forholde seg til. Terskelen for å ta opp slike temaer kan ofte være høy i brukerfamiliene.

Det er bevilget nærmere 800.000 kr fra Fylkesmannens utrednings- og tilretteleggingsmidler til denne satsingen som har et totalt budsjett på nesten 6 millioner kroner. Forventet effekt av prosjektet er at dette skal bidra til å opprettholde mjølkeproduksjonen og styrke økonomien i denne produksjonen i Oppland. Indirekte forventer en at det også skal styrke rekrutteringen til næringen siden det setter fokus på faglig riktig og økonomisk gunstig tidspunkt for overdragelse av drifta til neste generasjon.  

Klar for å reise til Berlin

Torgeir Onsrud fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Kjetil og Mats Reinsby fra Evjua Strandpark i Totenvika, Julie Sigstad fra Sigstad gård, turistsjef Arne-Jørgen Skurdal, Ole Simen Eide, lærling ved Gamletorvet Spiseri, Kjersti og Per Idar Vingebakken fra Nordås Gårdsmat, hotelldirektør Kjetil Myrengen på Thorbjørnrud Hotell og Geir Sivertzen, leder for prosjekt Fiskelykke.

Fem bedrifter fra sørlige deler av Oppland vil i januar pakke kofferten og reise til Berlin sammen med kollegaer fra Hedmark, Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud Vestfold og Telemark.  Her vil de representere Norge og Osloregionen under Grüne Woche.

Det er 28. gangen at Norge er med på Internationale Grüne Woche i Berlin, men det er første gang at alle åtte østlandsfylkene samarbeider om å være med på messen.  Grüne Woche er blitt en viktig profileringsarena og en sentral møteplass for alle som arbeider i skjæringspunktet mellom mat, opplevelser og reiseliv. Målet med deltagelsen fra Norges side er å bygge nettverk, samle regionen, stimulere til produktutvikling og innovasjon, samt generell omdømmebygging av Norge og regionene. At hele østlandsregion står sammen på messen er forhåpentligvis starten på et langvarig og godt samarbeid i region.

Fra Oppland vil disse bedriftene delta:

Thorbjørnrud hotel: Hotell med historie helt tilbake til slutten av 1300 tallet. Ikke bare serverer de kortreist mat, men de har og “ureist” mat på menyen. Hotellet driver i dag en egen gård hvor de henter råvarene til kjøkkenet fra. Dyrevelferd og god dyrehelse, lite bruk av kraftfor og restriktiv bruk av antibiotika er stikkord i produksjonen. Fra Thorbjørnrud hotell deltar Kjetil Myrengen.

Gameltorvet Spiseri: Serveringssted på Gjøvik som har vært i kontinuerlig drift siden 1889. Har som visjon å videreføre de gode tradisjonene, men samtidig ha noen overraskelser på lur. Gode råvarer, helst fra lokale produsenter, er viktig.  De er også Norges første Akevittautoriserte restaurant. Fra Gamletovet Spiseri deltar lærling Ole Simon Eide.

Sigstad gård: Julie Sigstad har åpnet hjemgården for selskaper hvor hun serverer hjemmelaget mat av lokale råvarer. I tillegg har hun åpnet gårdskafé hvor det er muligheter for blant annet å smake på hjemmebaksten. Fra Sigstad gård deltar Julie Sigstad som kokk.

Nordås Gårdskjøtt: I tillegg til å drive tradisjonelt landbruk med melk og kjøtt, mottar og videreforedler Nordås ca 450 elg, 250 hjort og 1500 rein i året. Med kontroll over hele verdikjeden, selger Nordås ren og trygg mat både direkte til forbruker og til butikk og restauranter. Fra Nordås Gårdskjøtt deltar Kjersti Vingebakken.

Evjua Strandpark: Ferieparadis ved Mjøsa som har restaurant, feriehus, båthavn, camping. I tillegg har de utleie av fiskebåt og fiskeutstyr, og tar gjerne med turistene ut til de beste fiskeplassene der både storørreten og gjedda ligger på lur. Fra Evjua Strandpark deltar Kjetil Reinsby.

Aktive grendefolk i Opplands utvalde kulturlandskap i 2014 

Nordherad i Vågå, Opplands utvalde kulturlandskap i jordbruket, har hatt eit nytt år med stor aktivitet for å ta vare på landskapsverdiane. Grunneigarar med drifts- og skjøtselsavtalar har utført minst 150 dagsverk på å rydde og setta i stand beitemark som har grodd att. Sytten grunneigarar har slike avtalar, som forutan tilskott til ryddetiltak omfattar eit generelt tilskott til vedlikehald og drift og eit tilskott pr. daa som blir slått og beita. For sju av grunneigarane var 2014 det siste året i den fireårige avtaleperioden. Fylkesmannen har hatt bistand frå Bioforsk Aust Løken for å vurdere erfaringane med skjøtselsarbeidet. Bioforsk har og kome med forslag til justeringar i skjøtselsplanane. Det er meininga å vidareføre avtalane i ei ny fireårsperiode.

Ni grunneigarar har utført reparasjonar og restaureringstiltak på 15 freda og verneverdige bygningar og fått utbetalt tilskott det siste året. I tillegg har Nordheradsprosjektet på dugnad sluttført arbeidet med å setta i stand bygningane på den fråflytta plassen Flåten. Dei har og fått tilsegn i 2014 om tilskott til å rekonstruere ein låvebygning på Flåten.

Det er og mye anna aktivitet i Nordherad gjennom året, som i større og mindre grad er knytt til kulturlandskapet. Mange i grenda deltar på arrangement og dugnader, og rydding, skilting og turar langs dei mange turstigane i grenda er populært. I september var det offisiell opning av «Langløypa» som startar i kommunesenteret Vågåmo og går gjennom heile grenda og nesten bort til grensa mot Lom i vest. 

Elles har pollenanalytikar Helge I. Høeg på eit ope møte i grenda presentert resultata frå analysen han nyleg har gjort av ei jordprøve tatt i Nordherad.  Ut frå kva plantar han har funne pollen frå i forskjellige djup kunne han sjå at jordbruket ser ut til ha starta rundt år 300 i Nordherad, då det m.a. vart dyrka rug! Her kan du lese meir om pollenanalysen. Oskar Puschmann frå Norsk institutt for skog og landskap har i 2014 fotografert opp att historiske bilete og viste fram desse på eit grendemøte i haust.

• Sjå presentasjon av mange av desse bileta frå «før og no» (pdf) 

Kampen for tradisjonene - fra jord til bord med 4H i 2015

Fylkesmannen i Oppland har bevilget BU-midler til et større 4H-prosjekt i Midt-Gudbrandsdal.

Satsingsområdet til 4H «Fra jord til bord» er inne i sitt avsluttende år i 2015. I dette året har 4H vektlagt å gi medlemmene mer kunnskap om mat- og naturbruksnæringene, og håper at dette på sikt vil føre til økt rekruttering til jobb og utdanningsløp innen dette fagfeltet.

4H Oppland er godt i gang med dette arbeidet, og prøver nå ut en helt annerledes arbeidsform når det gjelder prosjektarbeid i fylket. I midtre del av Gudbrandsdalen er det et aktivt 4H-miljø, og 4H-ere fra kommunene Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron har fått tilbud om et annerledes 4H-år i 2015. Med god lokal forankring er det satt i gang et prosjekt som heter «Kampen for tradisjonene – fra jord til bord med 4H i 2015».

Det tilbys 10 ulike kurs i prosjektet, og vel 200 4H-ere fra 11 4H-klubber har så langt meldt seg på for å delta. Kursene er ku, sau, hest i arbeid, gris, høne og egg, ull, tradisjonsbakst, tradisjonsmat, fiske, jakt og frukt og bær. Det er lagt opp til åtte kurssamlinger i hver gruppe. I tillegg kommer utflukter til foredlingsanlegg, Skogbruksmuseet osv. Hver gruppe blir ledet av fagfolk på sine områder. Det er lagt opp til mye praktisk arbeid gjennom året, og det hele skal avsluttes med et høstmarked der 4H-erne kan selge sine produkter. Entreprenørskap vil derfor være en rød tråd som blir vektlagt gjennom hele året. 4H-erne skal kunne se og oppleve at området de bor i har mange ressurser som kan utnyttes.

To av gruppene har allerede startet opp i desember 2014. Gruppa med tradisjonsbakst skulle prøve å nå målet med sju sorter til jul, og en gjeng med mange ungdommer var godt i gang med bl.a. å koke smultringer. En annen gruppe fikk lære å salte ned spekeskinke. Her ble det gitt kyndig veiledning i å bruke salt, pepper og sukker – og så blir det forhåpentligvis gode skinker til salgs på høstmarkedet neste år.