Satser på seterdrift

Seterdalene i Budalen ble en del av satsingen Utvalgte Kulturlandskap i 2009, og bærer preg av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Trolig har det vært aktiv seterdrift i Budalen siden 1600-tallet, og det er fortsatt aktivt i dag. Som ellers i fylket har antall setre gått ned den siste tiden, til tross for en stor økning i tilskuddsmidlene til setring. Mens det var 19 setre med melkeproduksjon da området fikk status som utvalgt kulturlandskap, er det i dag 11. Derfor er det svært gledelig at det i sommer er to som reetablerer seterdrift med melkeproduksjon. Med gode forhold for beiting i området, og store investeringer i fjøs, vil dette forhåpentligvis inspirere flere til å starte med setring.

En kulturell opplevelse

Storbekkøya museumsseter er et godt utgangspunkt for den som vil lære mer om seterkulturen og historien i seterdalene i Budal. I samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune er det etablert en kultursti rundt museumsetra som ble åpnet sommeren 2014. Med tilskudd fra Utvalgte Kulturlandskap blir det også mulig med kafédrift på museumssetra, som er viktig med tanke på formidling av kulturlandskapsverdiene i området.

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. – Det er mange som med grunnlag i ganske små eiendommer skaper arbeidsplasser for seg selv og mange andre, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. – I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet. Ordningen er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen, understreker Listhaug. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.   

• Mer om Stortingsmeldingen Garden som ressurs- markedet som mål

Ivaretar kulturlandskapet

For den som kommer til Budal for første gang, gjør det inntrykk å se så mange aktive setre innenfor et såpass begrenset område. Husdyra beiter i utmarka hele sommeren, og bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd. Antall dyr på utmarksbeite er omtrent det samme i dag som da området ble utvalgt, med en viss forskyvning fra storfe til sau. Totalt er det nå oppsving i saueholdet i dalene. Tilskudd gjennom utvalgte kulturlandskap er trolig en medvirkende årsak til denne positive utviklingen. Statusen som utvalgt kulturlandskap er viktig både for drift, skjøtsel, formidling og tilrettelegging for allmennheten i området.

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.

• Les mer om Utvalgte Kulturlandskap hos Landbruksdirektoratet
• Mer om Utvalgte Kulturlandskap på Facebook