Fylkesnytt fra Vestfold 2/2015
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 18.06.2015
Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om importerte jordbærplanter som gir nye muligheter.
- Importerte jordbærplanter gir nye muligheter
- Visningstur hos økologiske grønnsakprodusenter
- Bonitetsendring i Vestfold – prosjekt i samarbeid med Skog og Landskap
- Færder nasjonalparksenter åpnes 27. juni
- Hønsehirse, et økende problem, hva kan vi gjøre?
Importerte jordbærplanter gir nye muligheter
Fra 1. januar i år kom det en lovendring som gjør det mulig å importere jordbærplanter inn til Norge. Dette gir en stor mulighet for norske jordbærprodusenter og ikke minst for norske jordbærelskere.
I store deler av Europa produseres det jordbær på en annen type planter enn hva vi tidligere har gjort her i Norge. Jordbærsmåplantene (avleggere) høstes senhøstes fram til jul og legges inn på en fryser. Når våren kommer tas plantene ut, de tines og plantes på vanlig måte. Etter ca. 60 dager kan det høstes røde jordbær.
Det unike med denne måten er at vi nå kan «lage» våre egen vår, ved å tine og plante utover våren, og på den måten forlenge jordbærsesongen ut i august og september, sier en entusiastisk Tom Christensen som er jordbærprodusent i Tønsberg. Christensen påpeker at denne metoden er god å ha når frosten enkelte år tar store deler av plantingene, og ikke minst en god metode for produksjon i Nord-Norge. De nye plantene går inn i den ordinære produksjonen og høstes som vanlig året etter.
Produktutvikling er viktig for alle som selger en vare. Dette forenkler produktutviklingen til en jordbærprodusent ved at en enklere kan prøve ut nye sorter. Sorter som vi kjenner i dag, blant annet Korona, er også utenlandsk genetikk. Smak er selvfølgelig fortsatt et av de viktigste kriteriene når nye sorter velges ut, påpeker Tom Christensen.
Frukt- og bærprodusentene rundt Oslofjorden har gått sammen for å danne et bedriftsnettverk; Oslofjorden Frukt & Bær. Samarbeidet er basert på kunnskapsutvikling og samhandling. En av kulturgruppene er jordbærgruppa. Jordbærgruppa har flere treff ute i åkeren for å utveksle erfaring når det gjelder produksjonen av disse nye plantetypene. Produsentene er klare på at det er viktig å stå sammen for å øke den norske produksjonen. Det er et behov for ca. 2000 tonn norske jordbær i perioden 10. juni – 10. september, og det krever mange produsenter.
Kontakt: Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no
Visningstur hos økologiske grønnsakprodusenter
Fylkesmannen i Vestfold er prosjekteier for foregangsfylke økologiske grønnsaker – produksjon og marked. Vi jobber med mobilisering, nettverksbygging og produsentsamarbeid. Vårt mål er å øke produksjonen av økologiske grønnsaker som også etterspørres i markedet.
Et av våre tiltak er å koble matkonsument og matprodusent. Det er i denne anledning satt opp to visningsturer hos økologiske grønnsakprodusenter på Østlandet. Målet med visningsturene er å øke kunnskapen om produsenten, gården og produksjonsmåten.
Første turen gikk til Kjær gartneri som driver med økologiske tomat og agurk i Re kommune. Danielsen dyrker økologiske tomater i jord og er svært opptatt av at tomatene skal ha god smak. Etterpå gikk turen videre til Buskerud, med besøk hos Anders Hørte på Hørte Gård. Han dyrker mange forskjellige slag av salater.
Neste visningstur er 19. august. Her skal turen gå til Rosnes gård i Sande kommune, som har økologiske rotgrønnsaker på friland, og til Vold Gård i Østfold som driver med økologisk gulrot og potet. Ta kontakt med Alexander hvis du er interessert å bli med (se kontaktinformasjonen nedenfor).
Kontakt: Alexander Nussbaum tlf. 934 60 530, e-post: fmveanu@fylkesmannen.no
Bonitetsendring i Vestfold – prosjekt i samarbeid med Skog og Landskap
Fritzøe skogers arealer i Lardal kommune, i underkant av 100.000 daa, ble taksert med «enkelttre-laser» både i 2009 og i 2014. Resultatene fra disse registreringene skal Skog og Landskap bruke for å dokumentere bonitetsendringene i skogen.
Skogsmarkas produksjonsevne har vært sett på som en relativt konstant faktor. Klimaendringer, lengre veksttid og endrede nedbørsforhold i veksttida, samt nitrogennedfall fra atmosfæren, gjør at skogen trolig vokser mer enn før. I skogbruksplanleggingen vil en bonitetsendring ha stor betydning for prognoseberegninger og fremtidig mulig avvirkning på enkelteiendommer og for fylket som helhet.
Enkelttre-registreringene som er gjort i 2009 og 2014 skal Skog og Landskap se på for å dokumentere endringene i skogsmarkas produksjonsevne.
Kontakt: Knut Ivar Løken tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no
Færder nasjonalparksenter åpnes 27. juni
Færder nasjonalpark ble åpnet august 2013 og består av øyriket øst for Nøtterøy og Tjøme, pluss deler av Verdens Ende og Moutmarka på Tjøme. Det ble ganske raskt enighet om at et nytt nasjonalparksenter burde ligge på Verdens Ende, helt på sydspissen av Tjøme. Området her er svært mye besøkt allerede, og har tilrettelagt friluftsområde, gjestehavn for båtfolket og kafe. Nasjonalparksenteret ferdigstilles i disse dager, og er bygd på og rundt et eksisterende kafebygg. Sentralt i bygget ligger Rotunden i to etasjer med utstillingsarealer, som også kan benyttes til møter og andre arrangementer. Ellers inneholder bygget restaurant og kontorlokaler for forvaltningen m. fl. Det er selve bygget som høytidelig skal åpnes 27. juni av Dronning Sonja. Arrangementet er åpent for alle og består også av diverse aktiviteter for alle aldre. Utstillingene skal utarbeides fra høsten av.
Vestfolds Utvalgte kulturlandskap og Færder nasjonalpark overlapper i stor grad hverandre, og det er en felles oppgave å skjøtte naturen og kulturlandskapet på 15 000 dekar landareal i skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme. Det er aktive gårdsbruk og utstrakt beitebruk på øyene i området. Fra første stund har landbruket, og andre viktige aktører i området, vært innlemmet i arbeidet med utforming av nasjonalparken, og det har ført til positivitet og stolthet blant gårdbrukere og dyreholdere.
Forvaltningsplanen for nasjonalparken er klar til å sendes på høring over ferien, og landbruket er en viktig medspiller særlig i forslagene til skjøtsel på de ulike øyene. Det mangfoldet av arter, naturtyper, kulturmarker og kulturminner som finnes i dag er i stor grad et resultat av kulturlandskapet, som ble dannet ved tidligere gårdsdrift og utnyttelse av ressursene på øyene. Det er bred enighet om at fortsatt skjøtsel av kulturlandskapet gjennom beiting og vegetasjonspleie er grunnleggende for å ta vare på dette mangfoldet. Forvaltningsplanen har som mål at 100 dekar gjengrodde kulturmarker skal ryddes og istandsettes i løpet av planperioden, som er 10 år.
Norsk Genressurssenter har besøkt området, og vil «bruke» dette i sitt arbeid med å ta vare på de gamle genressursene i ville planter. På deres liste står 204 plantearter. Så mange som 109 av disse artene finnes i Færder nasjonalpark / Utvalgte kulturlandskap.
Kontakt: Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71, e-post: fmvehml@fylkesmannen.no
Hønsehirse, et økende problem, hva kan vi gjøre?
Hønsehirse øker kraftig i utbredelse i Vestfold og har mange steder blitt et stort problemugras. Vi er redd hønsehirse har potensiale til å bli et større problem enn floghavre. Det er ikke lenger et ugras vi bare finner i kystområdene. Hønsehirse spirer fra frø om våren når jordtemperaturen kommer opp i ca. 13 – 15 °C. Kravet til høy jordtemperatur for å spire fører til at mange planter ikke har spirt når vi ugrassprøyter i kulturene. Hver plante kan produsere et stort antall frø som overlever flere år i jorda.
Fylkesmannen har støttet NLR Viken i flere prosjekter for å øke kunnskapen om hønsehirse og gjøre problemet kjent blant bøndene. Floghavremidlene virker mot hønsehirse, men det kan spares mye plantevernmidler hvis hønsehirsen stoppes før den sprer seg for mye. Det er viktig både for økonomi og miljø. I fjor analyserte NLR Viken importert fuglefrø som selges i butikkene. Analysene viste at det finnes hønsehirse i fuglefrøet! Dette er en svært uheldig spredemåte.
Mattilsynet har meldt inn hønsehirse som sak for Vitenskapskomiteen for mattrygghet. De skal gjøre en vurdering av risikoen hønsehirse utgjør.
Vi har fått tilgang til en app som Fredrikstad kommune har utviklet. Larvik kommune og NLR Viken kommer i gang med kartlegging av hønsehirse i sommer. Kartleggingen som ble gjort i Fredrikstad, viser stor utbredelse av hønsehirse på andre siden av fjorden også.
Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.