Garden som ressurs- markedet som mål

• Gå til Meld. St. 31 (2014–2015) - Garden som ressurs – marknaden som mål 

– Norske bønder har lang tradisjon for mangesysleri. Utvikling av ny næringsvirksomhet er ikke noe nytt i norsk landbruk, fastslår Listhaug.  – Mer enn halvparten av norske bønder driver allerede en eller annen form for tilleggsnæring. I denne Stortingsmeldingen er det gjort en systematisk gjennomgang av potensiale og muligheter for videre vekst og utvikling. Målet er at den enkelte skal bli stimulert til, og få best mulig vilkår til å utvikle garden og bedriften slik hun og han har ønske om, - og ser grunnlag for, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

– Den enkelte skal møte færrest mulig skranker og hindre i sitt utviklingsarbeid, understreker Listhaug. – Et hovedpunkt er derfor forenklingstiltak. I de to siste jordbruksavtalene er det gjort over 40 forenklingstiltak for norske bønder. I den meldingen vi legger fram i dag, foreslår vi flere nye forenklingstiltak, sier landbruks- og matministeren. 

– Den enkelte skal få hjelp og bistand som i størst mulig grad er tilpasset sin situasjon og sine behov og ønsker. I fjorårets jordbruksavtale ble bevilgningen til Utviklingsprogrammet økt med ca 30 prosent. Dette blir videreført, slik at det nå hvert år står ca 100 millioner kroner til disposisjon for nyskaping og utvikling i norsk landbruk, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

Lokalmat for 10 milliarder

Lokalmat er mat og drikkeprodukter med lokal identitet, særpreget opphav og kvaliteter knyttet til produksjonsmetoder, tradisjon og historie. 42 prosent av norske forbrukere ønsker å kjøpe lokalprodusert mat og drikke. Dette markedet vokser nå tre ganger så mye som matmarkedet generelt. De siste fem årene har det vært en samlet vekst på mer enn 50 prosent. I 2014 ble det ble omsatt lokalmat for 3,54 milliarder kroner. 

– Nå setter vi et mål om at det i 2025 skal omsettes lokalmat for 10 milliarder kroner, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. – Det skal etableres en database for lokalmatprodukter som skal bedre kontakten mellom lokalmatprodusenter og dagligvarehandelen og storhusholdninger. Vi skal også arrangere en årlig møteplass der produsenter av lokal mat og drikke kan møte innkjøpere fra dagligvarehandelen, hoteller og restauranter, sier Listhaug. 

Regjeringen vil:

• Legge til rette for styrket og bærekraftig produksjon av innlandsfiskeoppdrett.
• Åpne for salg direkte fra mindre produsenter av alkoholholdige varer over 4,7 prosent som ikke omfattes av EØS-avtalen.
• Justere dagens regelverk om alkoholreklame for å legge til rette for nøktern faktabasert produktinformasjon.
• Mattilsynets tilsyn og veiledning skal til enhver tid være tilpasset mindre matprodusenter.
• Regjeringen har lagt fram en eksportstrategi for norske jordbruksprodukter. 

Reiselivsstrategi

– Det er en nær sammenheng mellom landbruket og reiselivet, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. – Landbruket og virkemidlene i jordbruksavtalen bidrar avgjørende til å holde Norge i hevd, bidrar til at vi har levende bygder og åpne landskap. Regjeringen vil styrke koplingen mellom det landbruksbaserte reiselivet og annet reiseliv. Dette vil være tema i en Stortingsmelding om reiselivsnæringen som blir lagt fram i 2016, opplyser Listhaug.

– I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet. Ordningen er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen, understreker Listhaug. -  Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.   

Regjeringen vil:

• Gjennomføre forenklingstiltak for mindre reiselivsaktører og serveringsbedrifter på tilsyn, rapportering og løyver.
• Arbeide for ensartet praktisering av skiltregelverket. Det skal bli lettere å skilte til reiselivsbedrifter.
• Legge bedre til rette for verdiskaping i og i tilknytning til verneområder innenfor rammen av vernet for det enkelte område.
• Vurdere forlenget jakttid for elg og utvidet jakttid for andre arter.
• Utarbeide en egen strategi for landbruks- og utmarksbasert reiseliv.

Velferdstjenester

– Det er svært gode erfaringer med å bruke garden, livet og arbeidet til å gi folk bedre livskvalitet. Garden er en god arena for å gi stimulerende opplevelser gjennom kontakt med dyr, mennesker, natur og friluftsliv, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

Nesten 500 norske gardsbruk tilbyr i dag Inn på tunet-tjenester.  Det er i dag mer enn 70.000 personer i Norge som har demens. Mange av disse bor hjemme og har behov for tilrettelagte dag. og aktivitetstjenester. Fra 2020 får kommunene plikt til å tilby slike tjenester.

– Inn på tunet-garder kan medvirke til å dekke opp dette behovet. I dag er det 80 garder med tilbud tilpasset mennesker med demens, og det er økende interesse hos kommunene for å gjøre seg nytte av slike tilbud, sier Listhaug. 

Andre tiltak

Regjeringen vil:

• Prøve ut en mentorordning i landbruket.
• Utarbeide veiledningsmateriell som får bedre fram kommunenes muligheter for å legge bedre til rette for næringsutvikling i tilknytning til landbruk, for eksempel gjennom bruksendring av bygninger. Veilederen Plan og bygningsloven og landbruk pluss vil bli revidert.
• Utrede mulighetene for næringsvirksomhet av typen parsellhager, kolonihager og andelsjordbruk.
• Øke fleksibiliteten i bruk av landbruksarealer til juletreproduksjon.
• Vurdere å gå fra søknadsplikt til meldeplikt ved bruk av utenlandske treslag for produksjon av juletre.
• Videreutvikle Bioenergiprogrammet. Ca 1600 gardsbruk har i dag slike anlegg. Bevilgningen er i jordbruksavtalen 2015 økt med 7 millioner kroner til i alt 67 millioner kroner.