Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2015
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 20.05.2015
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om ny strategiplan for skogbruket.
- Ny strategiplan for skogbruket
- Norge trenger mer korn
- Ta vare på matjorda – ta vare på deg selv!
- Inn på tunet
- Økologisk mat i storhusholdninger øker
- Kystgeita som landskapspleier og næringsutvikler i Oslo
- Mange vil utvikle landbruket rundt hovedstaden
Ny strategiplan for skogbruket
Skogen er en viktig næringsvei i Oslo og Akershus.
Akershus og Oslo er det fjerde største «fylket» målt etter avvirkning og det niende største fylket målt etter skogareal. I en verdiskapingsanalyse gjort i 2013, ble den årlige verdiskapingen beregnet til 1165 millioner kroner. Skogbruket sysselsetter ca. 150 årsverk. Oslo og Akershus har i dag 1,2 millioner innbyggere med en beregnet økning på 270 000 innbyggere innen 2030. Skogen har stor verdi både for folkehelsen og som næring. 67 prosent av landarealet i Oslo og Akershus består av produktiv skog.
Det har skjedd store endringer lokalt, nasjonalt og globalt de siste 15 årene. Planen legger vekt på å prioritere innsatsen mot de områdene som eierne anser vil gi størst bidrag til løsning av klimautfordringene, være bra for folkehelsa og sikre verdiskaping og utvikling av skogsektoren i fylkene.
Strategiplanen er knyttet opp mot følgende satsingsområder
- trebruk - inklusive bioenergi
- infrastruktur
- skogproduksjon
- skogens øvrige samfunnsverdier
Kommunal sektor blir utfordret til økt bruk av tre i egne anlegg. Innen satsingsområdet infrastruktur behandles både oppgradering av offentlig og privat veinett. Satsingsområdet skogproduksjon omfatter blant annet etablering av ny skog og videre behandling av denne. Satsingsområdet skogens øvrige samfunnsverdi behandler blant annet folkehelse og biologisk mangfold.
Planens eiere er Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Den er utarbeidet i samarbeid med næringsorganisasjonene, en representant for kommunene og Skogselskapet i Oslo og Akershus. Planen er nå på høring i kommunene og ulike organisasjoner.
Norge trenger mer korn
Ved hjelp av Kornprogrammet og med kjent kunnskap omsatt i praksis, skal kornproduksjonen i Akershus og Østfold øke.
Akershus er Norges største kornfylke, tett fulgt av Østfold. Til sammen produseres over 40 prosent av Norges korn i de to fylker. Men kornarealet er redusert med omtrent 10 prosent siden 2000, og mesteparten av dette arealet ligger i vår region. Selv om 2014 var et godt kornår, fortsetter kornarealet å minke i våre fylker. Vi har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å bryte denne trenden og produsere mat der det er mulig, og det på en bærekraftig måte.
En rekke prosjekter og tiltak er satt inn for å øke kornproduksjonen i tråd med nasjonale mål. I kornfylkene Akershus og Østfold har næring og forvaltning gått sammen om å bidra til å snu utviklingen: Et treårig prosjekt, Kornprogrammet, har som mål å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet skal ikke drive med forskning, men få kjent kunnskap ut til bonden.
Ta vare på matjorda – ta vare på deg selv!
Visste du at planterøtter nærmest «snakker» med hverandre i jorda, og har du noen gang sett et meitemarkteater? Søndag 3.mai åpnet utstillingen på Besøkstunet ved Bygdø Kongsgård som tar publikum med på en reise i matjordas magiske univers. Utstillingen er en del av prosjektet «Ta vare på matjorda» og markerer FNs internasjonale år for matjord.
Matjorda er grunnlaget for mat, fôr, drivstoff og fiberproduksjon, og den bidrar til å rense drikkevann og er en viktig klimaregulator. Arealet med produktiv matjord er begrenset og er under økende press fra nedbygging og utarming. Utstillingen er åpen i Bygdø Kongsgård sin åpningstid. Spesielle arrangement i og rundt utstillingen annonseres på Face book-siden_Matjordåret 2015 og på Matjordas nettside. Fylkesmannen i Oslo og Akershus støtter prosjektet sammen med Fylkesmannen i Buskerud og Landbruksdirektoratet.
Inn på tunet
Stadig flere bønder tilbyr viktige velferdstjenester overfor skoler i nærmiljøet. Det aktive gårdsbruket gir en rik og variert ramme for undervisning og opplæring innen de fleste skolefag. Veilederen Inn på tunet – gården som læringsarena tar sikte på å gi både bonden og skolen kjennskap til hverandres områder, slik at de sammen kan tilby elevene best mulig undervisning.
I mai ble veilederen til bruk for skoler og Inn på tunet -gårder presentert på Utdanningsdirektørens informasjonsmøte for skoleledere i Oslo og Akershus. I juni vil en nasjonal utgave av veilederen lanseres. Fylkesmannen har utarbeidet veilederen i samarbeid med Hvam Agroutvikling og Matmerk, og i dialog med Kunnskapsdepartementet.
Inn på tunet – konferanse
Veilederen blir også presentert på konferansen; Mestring som ballast i Stavanger 2.-3. november. Temaet er hvordan landbruket kan skape mestring og gi mestring for barn og unge.
Inn på tunet og folkehelse
Den nye stortingsmeldingen nr. 19 - Folkehelsemelding - mestring og muligheter i fremtidens folkehelsepolitikk blir et viktig grunnlag for videre arbeid med Inn på tunet. I meldingen presenteres ny politikk på området som regjeringen mener ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye grep.
Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og regjeringen vil utvikle en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring.
Flere gårder tilbyr
Inn på tunet-ordningen svarer på mange av de utfordringene som tas opp i Folkehelsemeldingen. I dag er det 31 godkjente Inn på – tunet gårder og 19 gårder er under godkjenning i Oslo og Akershus. Tilbudene bygger på samarbeid med helse-, sosial-, omsorg-, utdannings- og oppvekstsektoren og omfatter aktiviteter som tar utgangspunkt i landbrukets og bondens ressurser. Det mangfoldige gårdsmiljøet åpner for muligheter for ulike aktiviteter. Landbruket og Inn på tunet- gården er nevnt i meldingen som en av løsningene for å møte fremtidens utfordringer innen folkehelsearbeidet.
Arbeidet med Inn på tunet er godt forankret i fylkesmannsembetet og på tvers av fagavdelingene innen barnehage- og utdanning, helse, sosial- og familie, i tillegg til landbruk.
Demente på dagtilbud
Folkehelsemeldingen peker på at det er et stort potensial for å bygge videre på Inn på tunet tilbud rettet mot eldre brukere. I Oslo og Akershus er det etablert dagtilbud for hjemmeboende personer med demens på 5 gårdsbruk. Det er stor interesse for kommuner og Inn på tunet – bønder å videreutvikle dette tilbudet.
Læring på gård
Psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge er et sentralt tema i den nye meldingen. Fylkesmannen vil få en viktig rolle i dette arbeidet for å legge til rette for et læringsmiljø som fremme helse, trivsel og god sosial utvikling hos barn og unge. Inn på tunet - gården er en velegnet, alternativ læringsarena for utsatte barn og unge. Forskning og erfaring viser til gode resultater når læring av teoretiske fag skjer innen en praktisk ramme på gårdsbruket.
Økologisk mat i storhusholdninger øker
I 2014 veiledet Fylkesmannens ØQ-prosjekt tolv storhusholdninger i Oslo og Akershus, som nå har lagt om til mer bærekraftig og økologisk meny.
Hotell Guldssmeden i Oslo har servert økologisk frokost siden 2010 og er dermed en øko-pioner. Debio har innført serveringsmerker i gull, sølv og bronse som gis til storhusholdninger som har ulike grader av økologiske produkter på menyen. ISS-kantinen på Rådhuset i Oslo har fått Debios serveringsmerke i bronse og ARoma kaffebar på Fornebu har fått gullmerket fra Debio. Les mer om disse på ØQ - økologisk mat i storhusholdninger sine hjemmesider:
Oslo og Akershus er foregangsfylker, sammen med Østfold, på økologisk og bærekraftig mat i offentlige og private storhusholdninger, i ØQ-prosjektet. Gjennom det nyetablerte Debio Info tilbyr ØQ hjelp og veiledning til offentlige og private storhusholdninger som vil legge om til en større andel økologiske råvarer på menyen. Vi informerer om fordelene ved, og mulighetene for, omlegging til en mer bærekraftig meny. Prosjektet ØQ - økologisk mat i storhusholdninger har fra 1. mars 2015 overlatt ansvaret for kurs og veiledning i bærekraftige menyer til Debio Info. Samtidig fortsetter ØQ det viktige arbeidet for å bidra til å nå målet om 15 prosent økologisk mat i norske storhusholdninger innen 2020.
- Se informasjonsfilmen om serveringsmerkene hos Debio på Facebook
- Les mer om ØQ – økologisk mat i storhusholdninger, oppskrifter og gode eksempler til inspirasjon på Fylkesmannens prosjektside
Kystgeita som landskapspleier og næringsutvikler i Oslo
Kulturlandskapet i Oslo er i ferd med å gro igjen. Nå skal den utrydningstruede kystgeita åpne landskapet, og bli en del av spennende utvikling av eksklusiv lokalmat i Oslo.
Kystgeita er en gammel norsk geiterase som har vært holdt som "utgangergeit" siden før 1700-tallet. De siste restene av denne rasen finner vi i Selje på Vestlandet. Kystgeita går sammen med kjeet sitt hele beitesesongen, rasen holdes ikke for melken, men for kjøttet. Kjøttet er magert og har en mild smak, som kan delvis minne om vilt. Bevaring av rasen for kommende generasjoner gjennom å skape produkter og etterspørsel, er den tryggeste måten å gi denne sjarmerende rasen en tryggere framtid.
Stedsnavn som Geitmyra i Oslo og Killingen, Kjeholmen, Geitholmen i Oslofjorden tyder på at det har vært holdt geiter i Oslo og på øyene i Oslofjorden. Kystgeita er en effektiv kulturlandskapspleier, og nå kommer det geiter tilbake til Oslo og øyene ute i fjorden for å åpne opp det vakre landskapet som ligger bare et drøyt steinkast fra hovedstadens sentrum.
Oslo kommune ved Regionkontor Landbruk har nå fått Bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge for å utrede mulighetene for skjøtsel av landskap med kystgeiter og utvikling av matspesialiteter fra kystgeita.
Mange vil utvikle landbruket rundt hovedstaden
Det er stor interesse for BU-midler i landbruket i Oslo og Akershus. I 2014 delte Fylkesmannen ut 3,6 millioner til ulike utviklingsprosjekter. Satsingsområdet Matproduksjon fikk størst andel av midlene. Eksempler på prosjekter som fikk støtte er:
- En spenelengde foran - økt melkeproduksjon
- Kornprogrammet - Utvikling av bærekraftig kornproduksjon
- Økt kvalitet og produksjon av juletre.
Innen satsingsområdet økologisk landbruk ble det bl.a. gitt midler til å gjennomføre Økouka i Oslo for å øke kunnskap om økologisk mat og landbruk i hovedstaden. Urbant landbruk er et annet satsingsområde, og bydel Sagene i Oslo fikk bygdeutviklingsmidler for å etablere urbane landbruksaktiviteter i bydelen, som det første i sitt slag i Oslo.
Med så stor vilje til utvikling går landbruket i Oslo og Akershus en spennende tid i møte.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.