Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 2/2015

• Fin høst berget kornåret i Nord-Trøndelag, men ingen toppavling
• Stor investeringslyst i Nord- Trøndersk landbruk, tydeligere prioriteringer i ny strategi er på høring
• Økologisk matproduksjon og forbruk
• Klima- og miljøminister Sundtoft plantet den første granplanten som et klimatiltak
• 4H satser på entreprenørskap gjennom nasjonalt pilotprosjekt

Fin høst berget kornåret i Nord-Trøndelag, men ingen toppavling 

Våronna i fylket var rekordvanskelig i år med nesten sammenhengende regn og kaldt vær fra starten av mai og fram til siste halvdel av juni. 20 prosent av kornarealet (60 000 da) var fortsatt usådd i starten av juni. Nedbørsmengedene var 50-100 prosent over normalt og middeltempertaturen 1°C lavere i denne perioden. Det var lokal variasjon. Størst utfordring var det i områdene omkring Steinkjer.

Etterlengtet finvær omkring sankthans gjorde at de fleste likevel fikk sådd korn som planlagt. Fylkets kornbønder håpet nå på en varm sommer med god vekst, og drømte om en fin høst med mye kornvind og sol. Vi ble snytt for det første, sommeren ble heller kald og fuktig og det var mye grønn åker å se. Høsten derimot ble over all forventning. Fra midten av august og fram til i dag har vi hatt flere svært gode innhøstingsperioder. Sjøl om ekstremværet Roar feide over oss, ser dette ut til å ha gått mye bedre enn fryktet.

Kornåret blir ikke spesielt bra i fylket. Vi ligger an til ca. 80 prosent av siste 5 års gjennomsnitt, som er det svakeste på mange år. Fortsatt står noe korn ute og noe ligger på gårdstørkeanlegg, så det er usikkerhet med tallene. Noe avlingsskade blir det. Så langt har fylkesmannen mottatt ca. 40 søknader og forventer en god del fler.

Kontakt: Anstein Lyngstad fmntaly@fylkesmannen.no

Stor investeringslyst i Nord- Trøndersk landbruk, tydeligere prioriteringer i ny strategi er på høring 

Interessen for å søke IBU-midler til investeringer har vært svært stor i Nord- Trøndelag de siste årene. Den store pågangen har vært en utfordring å handtere innenfor begrensede rammer. Fylkesmannen har i høst ledet arbeidet i partnerskapet for å komme fram til klarere prioriteringskriterier i Regional strategi for landbruksrelatert næringsutvikling som skal gi bedre forutsigbarhet for søkere og andre involverte. Dette forslaget er nå sendt på høring bredt til alle berørte parter i fylket. Fylkesmannen vil mot slutten av året ta endelig stilling til strategien etter at den har vært på høring. Dette vil skje samråd med landbruksforum som består av bl.a. faglaga i næringa, KS, Innovasjon Norge og Nord- Trøndelag fylkeskommune.

I forslaget går det fram at Maksimalt tilskuddssats beholdes på kr 750 000 mens maksimal prosentvis støtte reduseres til 20prosent av kostnadsoverslaget, men satsingen på fjellandbruket videreføres med støttetak på 1,5 mill kr og inntil 33 prosent. På samme måte opprettholdes ordningen med at det i marginale områder kan gis inntil 1 mill. kr i tilskudd. Tretilskuddet på kr 50 000 ekstra videreføres også.

Nytt er at det det innføres kriterier som kan vektlegges for å prioritere søknadene:

Hovedkriterier for tildeling innenfor prioriterte produksjoner

• Tiltak som er av stor strategisk betydning for foretaket skal prioriteres
• Tiltak som gir økt produksjon og økt verdiskaping skal prioriteres
• Tiltak hvor investeringstilskuddet har stor betydning som risikoavlastning og medfører betydning for realisering (utløsende effekt) skal prioriteres

Tilleggskriterier som kan vektlegges

• Fornyelse av driftsapparatet som følge av forskriftsendringer i krav til dyrehold
• Om tiltaket skjer med basis i tilgjengelig ressursgrunnlag, areal, kvote
• Om det er markedsmessig rom og avsetningsmulighet for planlagt produksjon
• Ivaretakelse av miljøhensyn, f.eks. muligheter for beiting og transportbehov og logistikkløsning for fôr og gjødsel
• Søkers kunnskap og kompetanse som grunnlag for gjennomføring og drift
   
• Regionalt næringsprogram for landbruket i Nord-Trøndelag (pdf)

Det foreslås at det ikke skal være søknadsfrist på IBU i fylket. Dette for å unngå store søknadstopper med påfølgende lang ventetid. Partnerskapet håper at dette er forslag som vil gjøre det enklere for søkere og planleggere å forholde seg til investeringsvirkemidlene. 

Kontakt: Anstein Lyngstad, fmntaly@fylkesmannen.no.

Økologisk matproduksjon og forbruk 

Økouka er gjennomført flere steder i landet også denne høsten, deriblant i Nord-Trøndelag. I løpet av Økouka settes fokus på kompetanse om økologisk mat gjennom kurs, seminarer, åpne økogårder, sykkelkafè, markeder mm. Aktivitetene retter seg mot matprodusenter, privatforbrukere og storhusholdninger. Arrangementene gjennomføres i et samarbeid mellom mange organisasjoner.Økouka startet opp i Nord-Trøndelag i 2011 og har spredt seg til flere større byer i landet. Målet er å inspirere til økt produksjon og forbruk av økologiske råvarer gjennom å styrke kunnskapsnivået.

Økologisk landbruk er en driftsform som har vokst fram som en reaksjon mot et landbruk mer og mer avhengig av industrielle innsatsfaktorer som kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Økologisk landbruk bygger på mest mulig lokale ressurser, resirkulering og minst mulig bruk av eksterne innsatsfaktorer. I økologisk produksjon brukes ikke kunstgjødsel, men organisk gjødsel som husdyrgjødsel, kompost og grønngjødsling. I stedet for kjemisk kontroll av skadegjørere og ugras benyttes tiltak som vekstskifte, dekke og mekanisk ugraskontroll. Økologiske dyr skal ha et større areal å bevege seg på i fjøset, og det er et større krav til beiting.

Et offentlig regelverk, med kontrollordning, sikrer forbrukeren at produksjonen har foregått etter økologiske prinsipper. Kun mat som er produsert etter økologiregelverket kan merkes med Ø-merket.

Det er i Norge et politisk satsningsområde å utvikle økologisk landbruk og omsetning. Det politiske målet er at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Hovedbegrunnelsen for satsning på økologisk er først og fremst hensynet til miljøet, men og at økologisk landbruk skal være en spydspiss ved å overføre erfaringer til det øvrige landbruket som går under navnet konvensjonelt landbruk.

 Økologisk landbruk har møtt mange utfordringer både produksjonsmessige og ikke minst markedsmessig. Driftsformen er relativ ny og i utvikling, og for å få en god produksjon kreves gode kunnskaper om agronomi.  Prosjekter som pågår i foregangsfylkene skal være med å bidra til økt kunnskap. Trøndelagsfylkene er foregangsfylke for økologisk melk, og har et nasjonalt ansvar for å spre kunnskap til resten av landet. Prosjekter på andre produksjoner er i gang i andre fylker.

Det har vært vanskelig å få markedstilgang for produktene, og økologiske produkter har på grunn av omsettningsproblemer i en stor grad blitt solgt som konvensjonelle produkt, spesielt gjelder dette melk og kjøtt. For mindre produsenter har det også vært problemer med distribusjon.

Der er nå en økende interesse rundt økologisk mat, og omsetningen har økt årlig. Omsetningen gjennom dagligvarehandelen økte med 30 prosent i 2014, og omsetning gjennom andre kanaler økte med omtrent 20 prosent. Veksten har fortsett i 2015, og den sterkeste veksten er på grønnsaker, deretter meieriprodukt og barnemat. Det er flere grunner for valg av økologisk mat, som hensyn til miljøet, bedre dyrevelferd og ønske om mat som er fri for sprøytemiddelrester og andre tilsetningsstoffer.

Storhusholdningsbedrifter rundt om i landet går på kurs for å lære hvordan en kan ta i bruk mer økologiske råvarer på sitt kjøkken. Økologiske råvarer er dyrere enn konvensjonelle, men ved å lage mat fra bunnen, spise etter sesong, øke vegetabilandelen og redusere svinn, vil det gi en miljøgevinst, reduserte varekostnader og sunn god mat. Overhalla storkjøkken, Sund folkehøgskole og Moa barnehage er eksempler på bedrifter fra Nord-Trøndelag som har kommet langt i sin omlegging til økologisk mat.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag gjorde i vår vedtakom at innkjøp av matvarer skal være i samsvar med målsetningene om 20 prosent økologisk mat i egen virksomhet. Fylkeskommunen driver mange kantiner rundt om i fylket, og vil med dette vedtaket bidra til et betydelig økt forbruk av økologisk mat.

Andelslandbruk har i den senere tid blitt svært populært. Andelslandbruk er en form for direkte omsetning, der produksjon og omsetning skjer i dialog mellom gårder og forbrukere. Forbrukeren kjøper en andel og bidrar i produksjonen og får tilgang til lokalprodusert mat.  Andelslandbruk drives hovedsakelig økologisk, med fokus på kretsløp, mangfold, kortreist mat og forbruk. Andelslandbruk er også en god formidler av kunnskap om økologisk produksjon.

Den økologiske produksjonen er nå minkende etter flere år med vekst både på landsbasis og i Nord-Trøndelag. Det er en nedgang både for dyrket areal og i antall husdyr. I Nord-Trøndelag var det omtrent 70000 daa økologisk areal i 2014, en nedgang på rundt 6000daa fra året før. Det økologiske arealet utgjør 8,2 prosent av det totale dyrka arealet i fylket. Til tross for nedgangen er Nord-Trøndelag det fylket i landet med mest økologisk areal. På landsbasis utgjør det økologiske arealet 5 prosent, og det er et godt stykke fram til målet om 15 prosent økologisk produksjon i 2020.

Det vil til en hver tid være noen som slutter med produksjon og noen som starter opp. Men i det siste har det vært større avgang av økoprodusenter enn produsenter som har kommet til. Det kan være flere årsaker til mindre rekrutering bla ble omleggingstilskuddet som skulle kompensere for økte kostnader og redusert avling i en omleggingsperiode tatt bort. Produsenter er også skeptisk til å legge om ut i fra frykt for problemer med ugras, sopp og innsekt, tilgang til husdyrgjødsel, omsetning av produksjonen og ikke minst lønnsomheten.

Det er et paradoks at samtidig med at forbruket av økologisk mat øker, går produksjonen ned. Det økte forbruket av økologiske mat bør dekkes av norsk produksjon. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil i løpet av året gjennomføre en spørreundersøkelse blant økologiske produsenter for å få mer informasjon som vi kan benytte til å bidra til utvikling av den økologiske produksjonen i fylket. Men den beste måten å få til økt produksjon er at forbrukeren etterspør og handler økologiske produkt.

Kontakt: Gunhild Halvorsen, fmntgha@fylkesmannen.no.

Klima- og miljøminister Sundtoft plantet den første granplanten som et klimatiltak

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ett av tre fylker som har fått i oppdrag å gjennomføre et treårig pilotprosjekt for å høste erfaringer med planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft og statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartemantet plantet den 30. august de to første granplantene i Byahalla, Steinkjer og markerte dermed at prosjektet er igangsatt.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har nå igangsatt det 3-årig pilotprosjekt som er gitt i oppdrag av Miljødirekoratet. Dette ble markert i Byahalla, med et arrangement hvor  en rekke inviterte deltok.

I tillegg til klima- og miljøminister Sundtoft og statsekretær Blåfjelldal deltok representanter fra blant annet Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Steinkjer kommune, skognæringsorganisasjoner, frivillige miljøvernorganisajoner, grunneierorganisasjoner og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Klima- og miljøministeren, statsekretæren og de andre på talelista påpekte at det unike med skogplanting på nye arealer som klimatiltak er at tiltaket er gunstig for både klimaet og som grunnlag for næringsutøvelse i framtida.

Markeringa i Byahalla ble avsluttet med at de 6 første granplantene ble satt i jorda. Dyktige og engasjerte plantere var Klima- og miljøminister Sundtoft, statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, ordfører Bjørn Arild Gram, fylkesmann Inge Ryan, leder av klimaavdelinga i Miljødirektoratet Audun Rosland og direktør for avd. ressurs og areal i Landbruksdirektoratet Geir Grønningssæter.

Kontakt: Trond Rian, fmnttri@fylkesmannen.no.

4H satser på entreprenørskap gjennom nasjonalt pilotprosjekt 

4H Nord- og Sør-Trøndelag har fått tildelt midler fra både Fylkesmannen og Fylkeskommunen i begge fylkene til å forankre entreprenørskap i 4H. Hoved prosjektet starter i 2016.

Prosjektet skal forankres nasjonalt, men vil ha Trøndelag som pilotfylker. Prosjektet er tiltenkt medlemmer i aldersgruppen 15-20 år.

Formålet er å legge til rette for entreprenørskapstenking og nyskaping i klubbene, for å utvikle klubbene, enkeltmedlemmene og hele 4H som organisasjon. Vi skal samarbeide med Bondelaget og Ungt Entreprenørskap.

Kontaktperson: Lene Leira: lene@4hnt.no