Fylkesnytt fra Aust-Agder 2/2015

• Satser stort på birøkt
• Interessante landbruksrelaterte møter under Arendalsuka 2015
• Vellykket konferanse om «Klimasmart verdikjede fra jord til bord»
• Et krafttak for skogplantingen i vår
• Vekstsesongen 2015 i Aust-Agder
• Areal- og strukturutvikling i Aust-Agder-jordbruket

Satser stort på birøkt

Birøktnæringen i Aust-Agder har blitt sterkt preget av utbruddet av sykdommen åpen yngelråte i 2010. Et stort antall birøktere har måtte avlive biene og sanere for å unngå at sykdommen skulle få fotfeste og spres til andre områder. Frafallet av birøktere har vært stort som følge av sykdommen. Den massive innsatsen ser nå ut til å være vellykket. Det er til nå i 2015, ikke funnet smitte i noen av bigårdene der det er tatt prøver. At sykdommen nå synes å være under kontroll har gitt noen motivasjon til å satse på birøkt som næring.  

En av de som har satset stort på birøkt er Knut Lia i Grimstad. Med støtte fra Innovasjon Norge har han investert i et helautomatisert slyngeanlegg. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har en kapasitet til å kunne produsere 30 tonn honning i året. Det tilsvarer honning fra rundt 1000 bikuber. I år skal Knut Lia høste honning fra sine egne 400 kuber samt fra et tilvarende antall kuber som broren har. Med den kapasiteten anlegget har er det også mulig for andre å leie seg inn for å få slynget sin honning. 

Total pris på anlegget og birøkten er i underkant av tre millioner kroner og er en tung satsning på en næring som har slitt i motbakke på Agder de siste årene. Gode priser på honning og etterspørsel etter norsk honning gjør at Knut Lia har tro på satsningen. Honningen selger han til Honningcentralen, som står for videre emballering og salg gjennom dagligvarehandelen. 

Interessante landbruksrelaterte møter under Arendalsuka 2015

Arendalsuka 2015 gikk av stabelen 12.–18. august. Dette er en årlig arena hvor aktører innen politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk til debatt. Programavisen for årets uke var mer omfattende enn noen gang. Høydepunktet var sjefredaktør i Charlie Hebdo, Geraard Biard’s tale – Ytringens pris og den påfølgende debatt om ytringsfrihet. 

Mange av programpostene under årets uke var klimarelatert, men temaer som skog, mat og jord ble belyst i mange seminarer og debatter. Et typisk arrangement under Arendalsuka innledes med flere foredrag av høy faglig kvalitet etterfulgt av paneldebatt med politikere og aktører fra nærings- og samfunnsliv.  

For å vise mangfoldet nevner vi her noen av de landbruksrelevante arrangementene:

• Drømmeløftet – Hvordan skal norsk innovasjonspolitikk bidra til å løfte Norge fra særstilling til omstilling. Arrangør: Innovasjon Norge.
• Drømmeløftet – Bærekraft som konkurransefortrinn – avfall en ressurs på avveier. Arrangør: Innovasjon Norge.
• Bioøkonomi – hvilke verdier snakker vi om og hvordan få de til å blomstre? Arrangør: Naturviterne.
• Fremtidens landbruk. Arrangør: Felleskjøpet Agri.
• Skogen – fremtidens vekstnæring: Kan skogindustrien spille en større rolle for å nå klimamålet? Arrangør: Norsk Industri.
• Hvem skal eie dyrkajorda og hva skal den brukes til? Arrangør: Norges bondelag og Norske Felleskjøp. 

Sistnevnte arrangement gikk av stabelen på ukas nest siste dag, men dro likevel fullt hus. Dette var et særdeles godt fagseminar, hvor de tre temaene: «Globale og nasjonale jordressurser», «Eiendomspolitikken og eierskap til jord» og «Miljø og bærekraft» ble belyst av særs gode og faglig skarpskodde foredragsholdere. 

• Lenke til program for seminaret, Norske Felleskjøp

• Lenke til bondelagets hjemmeside hvor du kan se og høre paneldebatten.

Vellykket konferanse om «Klimasmart verdikjede fra jord til bord»

Produksjon og distribusjon av mat på en energi- og ressurseffektiv måte var tema for konferansen. 

Mulighetskonferansen som samlet mer enn 70 deltagere på Evje 7. august ble initiert og arrangert av fylkesbondelagene på Agder. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder var medarrangør. 

På spørsmål om hvorfor det er viktig at bøndene engasjerer seg i klimaproblematikken svarer organisasjonssjef for Bondelagets Agderkontor Finn Aasheim:  

– Hele samfunnet må gjøre endringer og tilpasse seg klimautfordringen. Skal norsk landbruk gjennomføre gode klimatiltak, må det skje praktiske endringer på et hvert gårdsbruk og utover i hele verdikjeden «fra jord til bord». Bønder har alltid vært raske til å omstille seg. Hvis bonden ser at nye grep er tilgjengelige, forutsigbare og lønnsomme, kan endringer skje svært fort. 

Og det var et bredt spekter av løsninger og muligheter som ble presentert på mulighetskonferansen «Klimasmart verdikjede fra jord til bord». Deltagerne fikk blant annet høre om nyutviklet biogassteknologi, bærekraftig trebyggeri og effektiv bearbeiding og distribusjon av matvarene. 

Etter en innledning ved stortingsrepresentant og Evjegutt Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fortsatte Birte Usland, melkebonde i Marnardal og styremedlem i Norges Bondelag, under tittelen «Jordbrukets utfordringer og løsninger». Hun holdt et faglig godt og balansert innlegg hvor hun presiserte at matproduksjon alltid vil føre til klimagassutslipp, men at det er mange tiltak, ofte enkle, som kan gjøres for å redusere utslippene. Usland avsluttet med å si at god agronomi som regel er det beste både med tanke på reduserte klimagassutslipp og for bondens økonomi. 

Kåre Gunnar Fløystad, Zero, presenterte aktuelle teknologinyheter for forsamlingen og utfordret Agderbøndene til å lede an i det grønne skiftet. Videre ble den etter hvert mye omtalte Telemarks-reaktoren for effektiv småskalaproduksjon av biogass presentert. Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark har sammen med blant annet Jon Hovland fra Tel-Tek utviklet en ny type reaktor med vesentlig lavere investeringskostnader sammenlignet med tradisjonell teknologi tilpasset gårdsanlegg. Tine og Asko fortalte om sine løsninger for en mer bærekraftig og i mange tilfeller mer økonomisk drift. 

Før hele konferansen ble avsluttet med en dialog mellom sentrale aktører, både forvaltning og næring, presenterte den lokale bonden Sven Reiersen sine erfaringer med sitt to år gamle sauefjøs bygd i tre. Fjøset er delvis bygd med tømmer fra egen skog og det binder store mengder CO₂. Tre sørger for stabilt inneklima ved at det tar opp og avgir fuktighet samtidig som det er temperaturstabiliserende. Reiersen påpekte også at støydempende egenskaper og fravær av støv bidrar til at fjøset er behagelig å være i for både mennesker og dyr. 

– Bondelagene i Agderfylkene viser her at de tar problemstillingen på alvor og ønsker å være i forkant av utviklingen. Det er veldig bra, sier landbruksdirektør Tore Haugum, hos Fylkesmannen i Aust-Agder. 

– Vi vil gjerne være pilotfylker for utprøving av ulike tiltak, sier Finn Aasheim, og denne konferansen viste tydelig at mye allerede gjennomføres i verdikjeden og kunnskapen om tekniske løsninger finnes på en rekke områder. Utfordringen er å få forskjellige miljøer til å se hva andre allerede kan og se muligheter gjennom samarbeid mellom næringsutøvere, kunnskapsmiljøer, forvaltning og politikere. Vi lyktes med å få representanter fra alle disse miljøene med på konferansen. 

• Lenke til foredragene

Et krafttak for skogplantingen i vår

Det har vært høy aktivitet i Aust-Agder-skogbruket første halvår. Hogsten ligger 25 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Vårplantingen viser et høyere plantetall enn samlet årsresultat for både 2013 og 2014. 

De markslag som nå hogges mest i fylket, kan forynges i en kombinasjon mellom planting og naturlig foryngelse. Planting av gran må utføres på de mest produktive arealene i de beste rennene og kombineres med naturforyngelse av furu på de magrere ryggene. Foryngelseskontrollen har avdekket at for stor andel av den høyproduktive granmarka ikke har blitt satt i tilfredsstillende produksjon de senere årene. Den vokser til med einstape og gras. Dette medfører negative konsekvenser, både for framtidige avvirkningsmuligheter og for skogens karbonopptak. 

Trenden snudd?

Både den offentlige og private veiledningstjenesten i fylket har satt mye inn på å øke skogkulturaktiviteten og spesielt plantingen for å lukke avviket mellom hogd granvolum og utsatte granplanter. AT Skog har innenfor sin region (Agderfylkene og Telemark) et pågående skogkulturprosjekt som støttes av fylkesmennene. Prosjektet har en målsetning om 50 % økning innen 2015 i skogkulturtiltakene planting, avstandsregulering og markberedning i forhold til 2011-nivået. Så langt tyder årets planteresultat på at vi kan nå denne målsetningen i Aust-Agder.

Vekstsesongen 2015 i Aust-Agder

Vekstsesongen 2015 startet tidlig i april i kystnære strøk med en på følgende kald og fuktig mai og juni. Tidligproduksjonen av potet ble noe forsinket som følge av den kalde våren, hvor høsting startet et par uker seinere enn normalt. Avling og kvalitet har vært god, og det har vært god avsetning av potet i markedet. Arealer av sein potet ligger noe etter skjema, men avling og kvalitet ser ut til å være bra. For grønnsaksproduksjonen både til konsum og industri meldes det om at det er bortimot et normalår. Jordbær og bringebær kom noe seinere på markedet en normalt, men avlinger og kvalitet på bærene har vært gode. Det har også markedssituasjonen for bær til konsum vært. 

Grovforavlingene har stort sett vært svært gode i fylket. Både 1. og 2. slåtten har gitt store avlinger med god kvalitet på foret, og det ligger an til å bli en god 3. slått for de som tar det. I indre deler, da særlig Setesdal, har sesongen blitt forsinket som følge av en sein vår. Store snømengder i fjellet gjorde at det ble seint beiteslipp med varierende beiter i starten. Om det gir utslag på slaktevekten til lammene er noe tidlig å si. 

Tresking av korn og engfrø startet et par uker seinere enn normalt. En god del av engfrø-arealene er tresket og ser ut til å gi avlinger noe over middels. Etterspørselen etter grasfrø er stor og frøforretningene har godt salg av grasfrø. Tross dårlige forhold for kornet etter spiring ser det ut som om det kan bli bortimot et normalt for korn.

Areal- og strukturutvikling i Aust-Agder-jordbruket

Tal jordbruksbedrifter som søkjer produksjonstilskot har vore nokså stabilt i Aust-Agder sidan 2009, etter ein meir markant nedgang åra før. Talet har lagt rundt 650–665 ordinære jordbruksbedrifter. I tillegg kjem eit varierande tal birøktbedrifter utan areal, rundt 20–35 stykk. 

Arealet har variert rundt 110 000–112 000 dekar i åra 2006–2014. Tidlegare år gjekk arealet raskare nedover. Areal fulldyrka og overflatedyrka jord har gått ned frå vel 103 000 dekar i 2006 til knapt 96 000 dekar i 2014. Areal innmarksbeite har auka. Dette betyr at jordbruksarealet har blitt forringa sjølv om det ikkje viser i statistikken over totalt areal i produksjonstilskot. 

Jordbruksbedriftene i Aust-Agder disponerer mindre areal i snitt enn på landsbasis. Medan landsgjennomsnittet var 233 dekar per søkjar, var det i Aust-Agder 163 dekar. Ser me bort frå søkjarar utan areal (reine birøktbedrifter) blir arealet per jordbruksbedrift i Aust-Agder 170 dekar i 2014. Sidan 2009 har dette talet endra seg lite. Det var ei sterkare strukturrasjonalisering åra før. 

• Lenke til statistikk over landbruket i Aust-Agder