Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2015

• Klimatilpasning av skogsbilveier
• Dobling i investeringene i skogsveier i Vest-Agder
• Veiutbygging med lite beslag av matjord
• Stort behov for drenering
• Eventyrlig etterspørsel etter økologiske jordbær
• Kulturlandskapsprisen 2015

Klimatilpasning av skogsbilveier

Hyppigere og kraftigere ekstremvær, økt temperatur og økte nedbørsmengder er noe vi allerede ser i dag. Klimaendringene vil tilta i framtiden enten togradersmålet oppnås eller ikke.

Fylkesmannen i Vest-Agder har i samarbeid med Miljødirektoratet kjørt et pilotprosjekt med prosjektleder og en tverrfaglig arbeidsgruppe på embetet. Hovedmålet har vært å ta tak i konkrete problemstillinger i utvalgte kommuner. Det har vært gjennomført tre delprosjekter, hvorav ett delprosjekt hadde fokus på hvordan forvaltningen kan bidra til at det bygges klimarobuste skogsbilveier. NVE og SKOGKURS har vært involvert i prosjektet og deltok bl.a. på en fagdag med veiplanleggere og skogbrukssjefer. 

NVE har gjennom prosjektet synliggjort at de kan være en støttespiller på kvalitetssikring av løsninger og dimensjonering av broer/stikkrenner.

• Pilotprosjektet resulterte i en rapport, som kan leses hos Fylkesmannen 

Dobling i investeringene i skogsveier i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder har i 2015 opplevd stor søking på midler til bygging av skogsveier. Ved hjelp av årets grunnbevilgning, ekstra midler og omfordeling av midler, kommer Fylkesmannen til å bevilge ca. 4,5 mill. kr. til bygging av skogsveier i 2015, mot 2,4 mill. kr i 2014.

År	Bevilgning av  tilskudd til  skogsveier	Skogandel i vei omsøkt tilskudd	Totalinvestering i  skogsveier omsøkt  tilskudd
2014	2,4 mill. kr.	7 mill. kr.	8 mill. kr.
2015	Ca. 4,5 mill. kr.	Ca. 13 mill. kr.	Ca. 16 mill. kr.

Veksten kan forklares med rekordstore avvirkninger, nasjonalt fokus på skogsbilveier, arbeid med hovedplan vei gjennom Kystskogbruket, samt samarbeid med Statnett om bygging av skogsbilveier i forbindelse med utbygging av det nasjonale linjenettet. 

Utbygging av linjenettet i Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal bidrar til storstilt utbygging av det lokale skogsbilveinettet

Statnett oppgraderer nå linjenettet Tonstad – Øksendal – Feda fra 300 kV ledning til 420 kV ledning. Oppgraderingen medfører veibygging som kommer skogbruket til gode.

Veiplanlegger i Statnett, Nils-Kåre Belland, som også er skogbrukssjef i Birkenes kommune, har bidratt til gode helhetsløsninger for grunneierne i området.

På Grøtteland i Flekkefjord foregår det nyanlegg av 4 km og ombygging av 4 km i veiklasse IV, nyanlegg av 9 km og ombygging av 3 km i veiklasse V. Det totale dekningsområdet for veianlegget er 20 000 daa. Veiene er i all hovedsak fullfinansiert av Statnett, men Fylkesmannen i Vest-Agder bidrar med statsbidrag på skogandelen på 4 km ombygging i veiklasse IV. Det var ikke nødvendig med en ombygging i forhold til Statnetts behov, men pga. skogbrukets ønske om ombygging, ble det et spleiselag. Ombyggingen involverer 42 interessenter, hvorav 25 skogeiere.  

Utvidelse av linjenettet i Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommuner resulterer i følgende veier som kommer skogbruket til gode:

Veiklasse	Ombygging	Nyanlegg
IV	4 km	6 km
V	15 km	19 km

 

Veiutbygging med lite beslag av matjord

I Vest-Agder er det i likhet med andre steder i landet stor aktivitet på veiplanlegging. Det er nylig vedtatt kommunedelplaner for to strekninger. Disse er E39 Volleberg-Døle bru og E39 Døle bru-Livold, og ligger i hovedsak i kommunene Søgne, Mandal, og Lindesnes. Her tas det lite matjord for å bygge ny vei.

• Klikk på kartet for stort format

I planprosessene er det lagt opp til flere ulike samarbeids- og koordineringsgrupper. Fylkesmannen i Vest-Agder er én av mange aktører som er invitert til å være med i en ekstern administrativ samarbeidsgruppe for E39-prosjektene. Vi har prioritert dette arbeidet. Vi får da tidlig informasjon om aktuelle problemstillinger i planarbeidet, og får anledning til å komme med våre synspunkter og fremme de statlige interesser som vi mener må tas hensyn til.

Dagens E39 går gjennom to viktige jordbruksområder i Søgne og Mandal kommuner. Veitraséene som nå er bestemt på de to nevnte strekningene, er lagt utenom de viktigste jordbruksområdene. Det er mange grunner til dette. Blant annet viste det seg under utredningsarbeidet at utbygging langs dagens trasé i Søgne ville bli både komplisert og kostbar. Det er også slik at en ny stor vei ikke bør gå for tett opp til der folk bor. De fleste tettstedene ligger i områder med dyrka jord. Dette er jo ofte problematisk i forhold til jordvern, men i dette tilfellet ble det en fordel. 

Likevel mener vi det har betydd noe at vi har fått fremmet jordverninteressene tidlig i prosessen.  Utbygging langs dagens trasé ville nok uansett ikke blitt valgt, men kryss og tilførselsveier kunne blitt lagt på steder der de ville ta en god del jord, og ville være uheldige for landbruket. Det går likevel med noe dyrka jord, men vi mener det totalt sett er gunstig trasé for veien.

For kommunedelplanen E39 Volleberg-Døle bru er det beregnet at det går med 54 daa jordbruksareal, derav 27 daa lettbrukt fulldyrka jord. Denne strekningen er 13 km. For den andre strekningen på 24 km er det ikke tall for dette, men det er antakelig i samme størrelsesorden eller litt mer.

De formelle trinnene i planprosessene har gått uten spesielle problemer. Det har ikke vært innsigelser som har stoppet planprosessene. Vi mener at arbeidet i samarbeidsgruppene er en av årsakene til dette. De ulike aktørene har fått anledning til å avklare problemstillinger på forhånd og veivesenets planleggere har tatt hensyn til de interesser og synspunkter som har kommet fram i prosessen.

• Les mer om vegprosjektet på Statens vegvesen sin nettside 

Stort behov for drenering

Det er godt kjent at dårlig drenert jord fører til jordpakking, dårlig utnyttelse av tilført næring, tap av drivhusgasser til luft mv. God dreneringstilstand er derfor viktig for god plantevekst og redusert forurensing til vann og luft.

Vest-Agder har betydelige areal med behov for drenering. Likevel er etterspørselen etter tilskudd til drenering av jordbruksjord liten. Det er flere grunner til det, men en viktig årsak er at drenering av jord er kostbart. I jordarter med behov for systematisk grøfting, profilering eller omgraving kan kostnaden gjerne komme opp i 8-10 000 kr pr dekar. Da er et tilskudd på kr 1000 svært lite.

For å stimulere til miljøvennlig jordbruk og økt matproduksjon er det ønskelig med økt dreneringsinnsats. Økt tilskuddssats vil da være nødvendig. Om rammene for tilskudd ikke økes vil det ved knapphet på midler bli opp til kommunene å prioritere de beste jordbruksarealene. 

Eventyrlig etterspørsel etter økologiske jordbær

Norsk Landbruksrådgiving Agder har siden 2007 drevet med forsøk på økologisk jordbærproduksjon. Resultatene viser at vi på Agder klarer å få til en sikker og lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær.

I 2015 er det til nå høsta ca. 3 tonn av den remonterende sorten Rondo, på et 2,5 daa stort felt. Vi er nå inne i andre bæring, og forventer friske jordbær til godt ut i oktober.

Grunnet stor etterspørsel fra hele Sør-Norge etter disse økologiske jordbærene, var det små mengder som kom ut i varehandelen. Agder Bær og Grønt AS kjørte forsøk i kun én butikk over 4 uker der de presenterte konvensjonelle bær og økologiske bær side om side, og der prisen på økologiske bær var 25 prosent høyere. I denne perioden utgjorde salget av økologiske jordbær 12,5 prosent. I en uhøytidelig spørreundersøkelse under landbruksmessen Naturligvis på Evje i august, svarte ca. 500 personer på spørsmålet: «Ville du valgt økologiske bær om du kunne, selv om de var 25 prosent dyrere?». 49 prosent svarte ja.

Produksjonen av økologiske bær har i år vært svært beskjeden. Tilplantinger på Agder i år tilsier imidlertid en produksjon til neste sesong på rundt 25 tonn. Etterspørselen er så stor at det meste av bærene er solgt direkte, og med en utsalgspris på rundt 90 kr/kg. Det vil bli spennende å se hvor stor denne betalingsvilligheten blir i neste sesong.

Det var inspirerende for produsenter at medlem av Stortingets næringskomite og Høyres landbrukspolitiske talsperson, Ingunn Foss, også i år tok turen innom økologiske jordbærfelt i fylket.

Det er fortsatt utfordringer i denne produksjonen, men optimismen og pågangsmotet er stort hos bl.a. Brit Mjåland i Marnardal, i sitt tredje produksjonsår som økologisk jordbærbonde. 

Kulturlandskapsprisen 2015

Vinner av kulturlandskapsprisen for Vest-Agder 2015 er tidligere ordfører i Hægebostad, John Fidjeland. I mange år har han brukt tid på å ivareta stølen Bryggesåhommen og slåttemarka på området.

Stølen ligger 1 km fra nærmeste grusvei, plassert på idylliske Hekkfjell, som er Norges sydligste stølsområde. Opprinnelig var det fem eldhus på Bryggesåhommen, men i dag er det bare to igjen. Disse blir vedlikeholdt, og ett av dem kan man se på bildet under.

Fidjeland starta opp skjøtsel på eget initiativ i 2006. I 2008 ble det utarbeidet skjøtselsplan som han har fulgt opp siden. Marka rundt stølene er registrert i Naturbasen og ble tatt med i Arvesølvprosjektet i 2008. Hensikten med Arvesølvprosjektet er å øke kunnskapen om, og bevare mangfoldet av, kulturavhengige arter og naturtyper. Målet med skjøtselen er ikke å øke avlingen, men å øke det biologiske mangfoldet. 

Prisen ble tildelt Fidjeland søndag 16. august i forbindelse med «Ordførers tur». Prisvinneren var selv guide, og biolog Ellen Svalheim fra Arvesølvprosjektet fortalte om kulturavhengig planteliv og skjøtsel av den gamle slåttemarka.