Fylkesnytt fra Hedmark 1/2016

• Landbrukstiltak gir klimaeffekt
• Er det mange klokketårn igjen?
• Skogeiere jobber fortsatt i egen skog
• Nye tall for skogressursene i Hedmark
• Systemer for mer effektiv forvaltning

Landbrukstiltak gir klimaeffekt

Fylkesmannen i Hedmark øker oppmerksomheten på klimatiltak i landbruket. Målsettingen er økt kunnskap og aktivitet i fylket.

Vi vil at gårdbrukere, landbruksrådgivere, interesseorganisasjoner, kommuner og vi skal få mer kunnskap, og at vi sammen gjennomfører gode klimatiltak.

En stor konferanse om landbruk og klima i oktober blir en viktig milepæl. Gode innledere skal gi inspirasjon og konkrete forslag til klimatiltak. Konferansen er åpen for alle interesserte.

Det gjøres allerede mye godt klimaarbeid i Hedmarkslandbruket. Flere aktører jobber med gjødselhåndtering, drenering, miljøvennlig traktorkjøring og lagring av biokull i jord. Det arbeides for en bedre frukt-, grønt-, korn- og saueproduksjon, som vil redusere utslippene per kilo produkt. En strategi for skog- og tresektoren, som har mål om å øke produktiviteten i skog og bruken av tre, vil gi god klimaeffekt fra skogbruket. Hedmark er også et av landets ledende fylker innen bioenergi.

Fylkesmannen vil bygge på denne innsatsen, og gjøre Hedmark til et enda bedre fylke innen klima og landbruk.

• Les mer om klimasatsing hos Fylkesmannen

Kontakt: 
Gry Asp Solstad, tlf. 62 55 12 47 e-post: fmhegaso@fylkesmannen.no. 

Er det mange klokketårn igjen?

«Jeg trudde det var kirker alt jeg så», sa jenta. Hun kom fra ei vestlandsbygd og skulle ta seg tjeneste i Ringsaker. (Fritt sitert etter Alf Prøysens stubb Matklokka.)

Sitatet over viser at klokketårn ikke var vanlig over alt i Norge. Det viser også at på Hedmarken kunne de små tårnene måle seg med kirketårnene med hensyn til form og detaljrikdom. Etter at klokkene gikk ut av bruk har det vært merkelig stille om tårn og klokker. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune har dratt i gang et arbeid med å få registrert alle de flotte klokketårnene. Arbeidet er startet på Hedmarken der Prøysen kom fra. Kommunene, lokale lag og foreninger er viktige samarbeidspartnere i den praktiske gjennomføringen.

Åpent seminar om matklokkene

20. oktober arrangerer vi i samarbeid med Disen kolonial et nasjonalt Breidablikk-seminar på Hedmarken. Både nasjonale og lokale innledere tar opp flere tema rundt matklokkenes status, bruk, klang og ulike typer klokketårn. 

• Les mer om registreringsarbeidet og seminaret hos Fylkesmannen

Kontakt:
Karoline Finstad Vold, tlf. 62 55 12 30, e-post: fmhekfv@fylkesmannen.no. 

Skogeiere jobber fortsatt i egen skog

Skogeiere gjør minst like mye ungskogpleie selv som for 20 år siden. Dette viser litt overraskende tall fra skogfondregnskapet.

En enkel analyse av skogfondstatistikken viser at 18 prosent av utført ungskogpleie på privateid skog er utført av skogeieren selv. Dette er et tall som har holdt seg stabilt over tid. Når det gjelder planting er egeninnsatsen i underkant av 10 prosent. Andelen er halvert i løpet av siste 10 år.

Mulig forklaring på forskjellen mellom planting og ungskogpleie kan være at ungskogpleie er mulig å utføre gjennom hele barmarksesongen. Plantesesongen er kort, og kommer gjerne midt i våronna eller innhøstinga.

Statistikken viser at det har vært regionale forskjeller hvor spesielt Hedmarken og Nord-Østerdal har hatt en høyere egeninnsats i skogkulturarbeidet enn resten av fylket. Vi ser imidlertid at denne trenden har avtatt, og at egeninnsatsen nå er tilnærmet lik i alle fylkets regioner.

Det går an å bruke skogfond til å dekke eget skogkulturarbeid, noe som mange skogeiere har funnet ut er svært lønnsomt.

Kontakt:
Dagfinn Haget, tlf. 62 55 12 20, e-post: fmhedha@fylkesmannen.no. 

Nye tall for skogressursene i Hedmark

Analyse av skogressursene i Hedmark, (NIBIO-rapport 2/53/2016), er bestilt av Fylkesmannen og fylkeskommunen og tar for seg tilgangen på hogstmoden skog fram mot 2045, skogkulturinvesteringenes betydning for de langsiktige avvirkningsmulighetene og tilstanden i dagens ungskog, hogstklasse II.

Mer hogstmoden skog og mer gran i åra framover

Tilgangen på hogstmoden skog fram til 2045 er analysert.

Volumet som vokser inn i hogstklasse V øker gjennom hele 30-årsperioden, fra 1,5 til 3,1 millioner kubikkmeter per år. Av denne veksten kommer 89 prosent i den sørlige delen av fylket.

Det blir betydelig mer gran i den nye hogstmodne skogen, andelen øker fra dagens 45 prosent til 53 prosent. Den nye hogstmodne skogen vil også ha lettere driftsforhold. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil en få en økt andel areal med positiv driftsnetto.

Skogkulturinnsatsen avgjørende på lang sikt

Det er utarbeidet i alt fem langsiktige avvirkningsscenarier i forhold til ulike investeringsnivå.

Kombinasjoner av areal og skogkulturinnsats for de ulike beregningsalternativer:

Alt.	Areal	Skogkulturinnsats
1	Alt produktivt areal	Høg skogkulturinnsats
2	Redusert produktivt areal	Høg skogkulturinnsats
3	Redusert produktivt areal	Middels skogkulturinnsats
4	Redusert produktivt areal	Låg skogkulturinnsats
5	Redusert produktivt areal	Høg skogkulturinnsats, foredlet plantemateriale, redusert hogstalder

Skogkulturinnsatsen påvirker det estimerte balansekvantumet bare i liten grad de første 100 årene. På lengre sikt får skogkulturinvesteringene stor betydning. Forskjellen i det langsiktige produksjonsnivået mellom alternativet med høy og lav skogkulturinnsats ligger på 25 prosent. Scenariet som forutsetter høy skog­kulturinnsats, bruk av foredlet plante­materiale, samt 10 års redusert hogstmodenhetsalder for gran, gir 6-7 prosent høyere balansekvantum og en framtidig produksjonskapasitet som opprettholdes på et høyt nivå.

Tilstanden i dagens ungskog, hogstklasse II

Hogstklasse II utgjør i overkant av 3 mill. daa. Analysene peker på to utfordringer, det er betydelige arealer med for lite treantall og opptil 40 % av arealet (1,2 mill. daa) har behov for ungskogpleie.

• Les mer på side 9-12 i Hedmarksskogbruket i tall - Skogfondregnskapet 2015 og skogstatistikk 2015

Kontakt:
Magne Sandtrøen, tlf. 62 55 12 07, e-post: fmhemas@fylkesmannen.no.

Systemer for mer effektiv forvaltning           

I samarbeid med Mattilsynet har Fylkesmannen utviklet verktøy for bedre og mer effektiv kontroll av 15-månederskravet på storfe.

I Jordbruksavtalen i 2014 ble det vedtatt at ei ku skulle ha kalvet i løpet av de siste 15 månedene før telledato for å være tilskuddsberettiget som ammeku eller melkeku. Dette for å stimulere til økt produksjon. Blant annet viste tall fra Storfekjøttkontrollen at over tjue prosent av ammekyrne i 2014 ikke kalvet i løpet av året. Dersom alle disse hadde fått en levende kalv og oksekalvene hadde blitt fôret fram til slaktemoden alder, så hadde en fylt opp nesten tjue prosent av underdekningen i storfekjøttmarkedet.

Selv om endringen i jordbruksforhandlingene ble tatt godt i mot, skapte den utfordringer for kommunal landbruksforvaltning. Det fantes nemlig ingen systemer som på en enkel måte avdekker om antall ammekyr og/eller melkekyr oppgitt i produksjonstilskuddssøknaden faktisk har kalvet de siste 15 månedene.

I samarbeid med Mattilsynet ble det tatt ut lister fra Husdyrregisteret over alle storfe i Hedmark på telledato (1. januar). For hver produsent ble dyrene gruppert i tre kategorier; hunndyr med innrapportert kalving siste 15 måneder, hunndyr over tre år uten innrapportert kalving siste 15 måneder og øvrige dyr. Ved å sammenstille antallet i hver kategori opp mot hva som er oppgitt i produksjonstilskuddssøknad kunne en raskt se hvilke produsenter en burde vurdere nærmere.

Disse listene har også vist seg å være nyttige for Mattilsynet i deres arbeid. For eksempel er besetninger med høy andel hunndyr over tre år uten kalving siste 15 måneder verdt å undersøke ekstra med tanke på dyrevelferd.

Kontakt:
Jens Windju, tlf. 62 55 12 46, e-post; fmhejwi@fylkesmannen.no.