Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2016

• Stor pågang for støtte til næringsutviklingstiltak
• Økt satsning på økologisk mat i storhusholdninger
• På stevnemøte for mer lokalmat i Osloregionen
• Innovativt solcelleanlegg på låvetak
• Det urbane landbruket engasjerer

Stor pågang for støtte til næringsutviklingstiltak

Fristen for å søke midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak i Akershus og Oslo gikk ut 15. februar.

Oslo og Akershus må kunne sies å være Norges største og kanskje mest spennende marked for den som ønsker å drive landbruksrelatert næringsutvikling. Etter at midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak ble utlyst i januar, mottok vi mange gode søknader.

Samlet er prosjektenes verdi nærmere kr 25 millioner, og av dette er det søkt om i underkant av kr 8 millioner i tilskudd.

• Les mer om satsingsområder og prioriteringer hos Fylkesmannen

Økt satsning på økologisk mat i storhusholdninger

ØQ-økologisk mat i storhusholdninger (ØQ) har også for 2016 fått midler fra Landbruksdirektoratet for å fortsette arbeidet som foregangsfylket for forbruk av økologiske råvarer i private og offentlige storhusholdninger.

Konseptet En bærekraftig meny

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold fikk i 2010 ansvaret for å bidra til økt forbruk av økologiske råvarer i offentlige og private storhusholdninger. ØQ har i løpet av disse årene utviklet konseptet En bærekraftig meny. Det går ut på at menyen skal bestå sesongens råvarer, mest mulig økologiske og hvor grønnsaker, belgvekster og korn spiller hovedrollen. Kjøtt og fisk bør være økologisk eller av bærekraftig kvalitet. Redusering av matsvinn inngår også i konseptet.  

Påstanden om at økologisk ikke er økonomisk ønsker ØQ å nyansere. Som danskene sier, handler det økologiske bærekraftige prinsippet om endringer i både hoder og gryter. Vi må endre våre handlinger på kjøkkenet og i måter maten verdsettes på. Kanskje ordet økonomisk skal byttes ut med ord som akseptabelt og fornuftig når vi skal sette pris på maten? Det gir økt oppmerksomhet mot hele kretsløpet fra jord til bord og de aktørene som er involvert i det. 

Samarbeid og samhandling

«By og land hand i hand» var parolen i kriseårene etter første verdenskrig. Økonomiske kriser førte til at myndighetene måtte tenke på matforsyningen på nye måter. Politikken endret kurs. Bonde og arbeider var avhengig av hverandre. Fremfor å betrakte produksjon og forbruk som to ulike sfærer, var det viktig å se dem sammen, ikke minst få dem til å virke i sammen som en co-produksjon. Dette er like viktig i dag og de seks foregangsfylkene jobber langs en slik linje.

Matvalget

Prosjektet har i samarbeid med DebioInfo utviklet veiledningstjenesten Matvalget. Matvalget veileder og tilbyr tjenester for kjøkkener i barnehager, sykehus, SFO og kantiner på arbeidsplass og skole over hele landet som ønsker å legge om til En bærekraftig meny. 

Matvalget tilbyr også veiledning til innkjøpsansvarlige om hvordan miljøhensyn kan vektlegges i offentlige anskaffelser av mat og serveringstjenester der økologiske matvarer blir en del av konkurransen. Det er ikke et konkurransefortrinn. I følge regelverket er det mulig å sette økologi som et kriterium i kravspesifikasjonen.

• Les mer om Matvalget 

Nasjonalt ansvar

De seks foregangsfylkene er organisert fylkesvis og lagt inn under Fylkesmannens landbruksavdelinger, og fikk fra 2014 et nasjonalt ansvar for sine områder. ØQ jobber med nettverksbygging, kompetanseheving og kunnskapsoverføring til aktuelle aktører over hele landet, i tillegg til å finansiere veiledningstjenesten Matvalget.

Nytt nordisk nettverk

I hele prosjektperioden har ØQ blitt inspirert og lært av nabolandene. Fra og med 2016 er prosjektet med i et nytt nordisk nettverk Nordic Cities Eat Initiative. Nettverket er tverrfaglig og støttet av Nordisk Ministerråd som ønsker å bidra til å løfte Ny nordisk mat inn i offentlig sektor. Nettverket har som mål å jobbe med spørsmål om bærekraftige menyer og økologisk mat i offentlige kjøkkener, dele erfaringer og kunnskaper om gode matsystemer.

Kokken og bonden

Det er mange regler og prosedyrer i matens vei fra jord til bord. Systemet er til tider komplisert og uoversiktlig selv for kokker og kjøkkenansatte «Det er viktig å vite hvor maten kommer fra, og det er en kilde til kunnskap», sier prosjektleder for ØQ Elizabeth Brockfield, «Vi må stikke fingeren i jorda, kjenne, erfare og lukte». Derfor arbeider ØQ med å koble bonden og kokken sammen blant annet gjennom Matvalgets inspirasjonsturer Matens opprinnelse. På disse turene tar vi kokker og kjøkkenansatte med til gårder som drives økologisk. «Turene er populære og etterspørselen er stor», sier Brockfield.

Økonomiske rammer 2016

Landbruksdirektoratet satte i 2016 av 15 mill. kroner til de seks nasjonale foregangsfylkene. Av disse fikk ØQ tildelt kroner 3 730 000. Foregangsfylkesatsningen er et ledd i arbeidet med å nå regjeringens målsetning om 15 prosent økologisk matproduksjon og forbruk innen 2020.

• Les mer om foregangsfylkene hos Fylkesmannen
• Les mer om ØQ  

På stevnemøte for mer lokalmat i Osloregionen

Den 6. og 7. april ble det arrangert møtebørs i Osloregionen for lokalmatprodusenter og spisesteder på Vulkan Mathall i Oslo. Hensikten er å øke andelen av lokalmat på menyen hos regionens hotell og restauranter.

Møtebørsen er det aller første B2B-arrangementet som har vært arrangert i forlengelsen av Osloregionens deltakelse på Grüne Woche (IGW). Møtebørsen er lagt opp som en speed dating hvor lokale mat- og drikkeprodusenter møter potensielle innkjøpere innenfor reiselivet i Osloregionen. Med 42 bedrifter på plass, representert ved nærmere 60 deltakere, ble arrangementet fort fullbooket. Interessen for denne typen møteplasser med forhåndsbookede avtaler mellom kjøper og selger, er etterspurt. Marius Egge fra Egge Gård har hatt flere nyttige møter, og gjort et knippe avtaler. «Man kan ikke sitte hjemme om man vil selge», sier Marius.

• Les mer på Fylkesmannens nettside

Innovativt solcelleanlegg på låvetak

Grøndalen gård i Nes kommune er det første anlegget i sitt slag med CIGS- solceller på låvetaket, som produserer strøm selv om det er overskyet.

Anlegget ble offisielt åpnet av Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne den 30. mars.

Under åpningen pekte landbruksdirektør Morten Ingvaldsen på at dersom landbruket skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning, er det nødvendig at innovatører som Hans Arild Grøndalen og Anne Birte Olsen på Grøndalen gård går foran og viser vei. Landbruksdirektøren beskrev eierne av Grøndalen gård som spydspisser for både konvensjonelt og økologisk landbruk.

Solcelleanlegget som dekker 550 kvadratmeter av låvetaket, skal levere 65 000 kWh i året, på nivå med gårdens behov for strøm. Det har en prislapp på nærmere to millioner kroner. Enova har støttet prosjektet med 47 prosent av kostnadene.

Grøndalen gård produserer økologisk melk og kjøtt. De har eget meieri som produserer osteproduktet Nýr. Mange kokker over hele landet setter Nýr på menyen. Gården har eget bioenergianlegg og fyrer med egen ved for å varme opp vann til vask og oppvarming. Om sommeren varmes dette opp med solenergi i eget solfangeranlegg. For litt over et år siden bygde ekteparet, gjennom eget selskap, et av landets beste miljøbygg, Kiwi-Auli, hvor blant annet integrerte solceller på taket er et av elementene.

Kjerneverdiene til bøndene på Grøndalen gård er: stolt, frisk og omtenksom. Det handler om dyrevelferd, økologi, bærekraft og riktig utnyttelse av egne ressurser.

Det urbane landbruket engasjerer

Det urbane landbruket i Oslo er mangfoldig, og med våren yrer det av aktiviteter i de grønne lungene, i parkene, bygårder og på de urbane gårdene. Gartneriet på Bygdø Kongsgård er det nyeste tilskuddet. Her blir det etablert et allsidig hagebruk med et stort mangfold av frukttrær, bærbusker, blomster, urter, grønnsaker og komposter. Det urbane landbrukssenteret tilbyr kurs og aktiviteter rettet mot både landbruksnæringa og folk flest, som vil lære mer om dyrking. Poding av frukttrær var tema på det første kurset, og bær- og fruktbonden Tor Åge Gabrielli fra Andebu i Vestfold samlet gartnere, anleggsgartnere, andelslandbrukere og andre frukttre-entusiaster til en lærerik dag på Kongsgården i begynnelsen av april.

Hest og plog

Losætra i Bjørvika, den urbane gården som blir gjenskapt midt i trafikkmaskinen, har fått bybonde. Norges Bondelag har ansatt Andreas Capjon, i samarbeid med Bjørvika byutvikling. Bybonden har fått en allsidig jobb. Losæter skal være en kulturinstitusjon og et kompetansesenter for urbant landbruk. Målet er å lære innbyggerne, særlig barn og unge i Oslo mer om lokal matproduksjon, og om mattrygghet. Sist uke ble jorda pløyd opp av to hester med plog, ført av Jens Peder Nielsen, sammen med elever fra Natur videregående skole.  Her skal det dyrkes urkorn.

Urbant landbruk

De siste årene har interessen for dyrking av mat økt i Oslo, Trondheim, Bergen og i flere andre byer og tettsteder i Norge økt sterkt. Urbant landbruk, eller «urban farming» og «urban agriculture» i engelsk tale har etablert seg som et begrep i media og i offentligheten. 

Urbant landbruk består av to deler:

1. Tradisjonell gårdsdrift i urbane områder som leverer varer og tjenester direkte til byens eller tettstedets befolkning.
2. Dyrkingsaktiviteter uten direkte næringsøkonomisk betydning, som ofte har et sosialt formål i tillegg til lokal matproduksjon. 

Urbant landbruk kan bidra til kunnskapsutveksling mellom landbruket og bybefolkningen, utvikling av gode møteplasser mellom bonde og forbruker i byen, utvikling og styrking av nettverk mellom bonde og forbruker, og kan gi landbruket flere muligheter som tjenesteleverandør til urbane strøk.

I Oslo har ulike satsinger og tiltak over tid bidratt til at stadig flere byboere ønsker å dyrke grønnsaker, bær og frukt til eget forbruk på parseller, pallekarmer i parker i egen hage. Bynære gårder leverer varer direkte til forbrukere gjennom f.eks. Oslo kooperativ. Modellen sprer seg nå til flere byer i landet. Andelslandbruk etableres i et stadig større antall i nær tilknytning til byer og tettsteder, og har lange ventelister av mennesker som ønsker å kjøpe andeler.