Landbruk og klimaendringer

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale sier at rapporten fra arbeidsgruppen kommer til å bli grundig lest og vil være et viktig innspill til Regjeringens videre klimaarbeid:

– Landbruket har allereie gjort store kutt i sine utslipp, heile 13 prosent sidan 1990. Så slår rapporten fast at næringa, gjenom ulike tiltak, kan kutte inntil 20 prosent fram mot 2030. Krevjande, ja, men eit viktig mål å strekkje seg etter. Det er naudsynt å halde klimadebatten oppe i åra som kjem. Denne rapporten, saman med annan dokumentasjon, gjev eit godt faktagrunnlag for politiske val, sier Jon Georg Dale.  

• Last ned bildet i stort format

Arbeidsgruppen mener at norsk klimapolitikk for landbrukssektoren på overordnet nivå fanger opp viktige tiltak og innsatsområder som er beskrevet i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Det er likevel klart at vi med dagens innsats ikke klarer å hente ut potensialet for utslippskutt og økt opptak raskt nok. Tiltakene nevnt i rapporten bør utredes videre for å finne kostnadene ved tiltakene, gjennomførbarheten og aktuelle virkemidler. Når det er klart, trengs sterkere og mer målrettete virkemidler for å sikre at norsk landbruk kan fortsette å innfri Stortingets mål om matproduksjon over hele landet, samtidig som norsk landbruk bidrar til reduserte klimagassutslipp både i egen sektor og i andre samfunnssektorer. Når vi inkluderer reduksjoner av utslipp fra transport, bygg og areal, så er det videre potensialet for utslippsreduksjon anslått å være inntil 20 prosent fra i dag og fram til 2030.

Arbeidsgruppen påpeker at norsk matproduksjon skjer med utgangspunkt i ressursgrunnlaget, og at det ikke er mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer.

• Landbruk og klimaendringer - Rapport fra arbeidsgruppe (pdf)

• Utredning om landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene - Fagnotater som underlag for arbeidsgruppens hovedrapport (pdf) 

Klimatiltak

Arbeidsgruppen mener det er to hovedstrategier for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren:

• Endret konsum og sammensetning av matforbruket
• Redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen) 

I tillegg må det arbeides for å redusere utslipp av CO₂ fra jord og fossil energibruk i landbruket, konkluderer arbeidsgruppen blant annet. Redusert produksjon av rødt kjøtt i Norge vil gi lavere norske utslipp, men dette vil samtidig kunne medføre økte utslipp i andre land gitt at samme konsum kompenseres med import.

Arbeidsgruppen har gjennomgått eksisterende klimatiltak i norsk jordbruk, samt samlet inn og vurdert ny kunnskap.

Skogens rolle

Norge har også et stort potensiale for klimatiltak med basis i skogressursene. I tråd med tilrådingene fra FNs klimapanel mener arbeidsgruppen at skogens rolle som karbonsluk kan styrkes vesentlig ved målrettet skogplanting og andre tiltak som fremmer skogens produksjonsevne.  Fornybar energi og råstoff fra skogen kan fortrenge fossile utslipp i andre sektorer. Bruk av biodrivstoff i transportsektoren, bruk av bioenergi og byggematerialer i byggsektoren og bruk av biokull som reduksjonsmiddel i industrien, er eksempler på dette. Mange av scenarioene som ligger til grunn for klimapanelets lavutslippsbaner forutsetter negative utslipp fra ca 2050, og fotosyntesen er grunnlaget for alle karbonnegative teknologier vi kjenner.  Negative utslipp kan skje ved storskala skogplanting, lagring av biokull i jord, eller ved bruk av bioenergi kombinert med fangst og lagring av CO2.

Tilpasning til et endret klima

Arbeidsgruppen viser til at endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men at endringen også vil medføre stor usikkerhet. Endret klima kan også gi nye muligheter for skogproduksjon som næringen og samfunnet kan utnytte, men skogbruket vil møte krevende utfordringer når produksjonen skal tilpasses, ikke minst på grunn av skogens lange omløpstid, fremkommer det av rapporten.  Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk og forstlig kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold. Arbeidsgruppen vurderer at Norge likevel sannsynligvis er bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette, fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning.

Behov for mer kunnskap

Klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse, og i rapporten blir det påvist betydelige kunnskapsbehov. Den løpende utviklingen hvor ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk er blant de viktigste tiltakene som kan gjennomføres for å få ned klimabelastningen fra landbruket. Arbeidsgruppen peker på at det i forskningsprogram, der klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene inngår, bør det særlig legges vekt på utvikling av kunnskap om temaer som lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, bedre økonomiske beregninger av kostnader ved ulike klimatiltak i jordbruket, der en samtidig ser på hvilke konsekvenser klimatiltakene kan få for matproduksjonen. 

Det er konsensus i arbeidgruppen om innholdet i rapporten.