Fylkesnytt fra Telemark 1/2016

• Smaksprøver fra Telemark i verdensklasse
• Han er ung – og vil satse i Fjellandbruket!
• Til høsten kan du kjøpe Telemarksepler
• Normalt til gode frukt- og bæravlinger i Telemark
• Lettere å drive nyttetrafikk på skogsbilvegene
• Bioenergi vinner fram i kraftkommunen Tinn

Smaksprøver fra Telemark i verdensklasse

På Berlins største matmesse vil du finne smaksprøver med produkter fra Telemark. Vi snakker selvsagt om den Internasjonale Grüne Woche 2016 (IGW 2016) i Berlin der 4 bedrifter fra Telemark bidrar til at dette skal bli en suksess.

Deltakelse på messen i Berlin er et samarbeid i Osloregionen der alle 8 østlandsfylker deltar. Målet er at deltakelsen skal være et verktøy i arbeidet for en mer konkurransekraftig mat- og reiselivsregion på Østlandet.

Elgpølser fra Brødrene Brubakken AS i Kragerø blir helt sikkert godt mottatt. E-18 pølsa skal kunne hevde seg i Tyskland som er kjent for sine gode pølser.  Kokker har satt sammen ulike produkter til gode smaksopplevelser for messebesøkende. En av de kokkene er Anette Lindskog Øverbø som til daglig er kjøkkensjef på Dyrsku’n i Seljord. Hun gleder seg veldig til å reise til Berlin for å vise fram alle de gode lokalmatprodukter vi har og samtidig representere Norge og Telemark.

Kokkene bruker også flere av produktene fra Lega, kanskje mest kjent for sin lysebrune geitost. De bruker også flatbrød og knekkebrød fra denne lokalmatprodusenten som holder til i Øyfjell i Vinje. Gro Hommo gleder seg veldig til å presentere produktene sine i Berlin.

Det er forresten ikke bare mat som vi skal markedsføre Norge og Telemark med. Fruktbygda SA er et bedriftsnettverk med flest medlemsbedrifter i Sauherad kommune. Fruktbygda fikk den nasjonale Kulturlandskapsprisen for 2015. Den blir gitt til enkeltpersoner, organisasjoner eller kommuner som har gjort en særskilt innsats for å bevare og/eller videreutvikle kulturlandskapet. Dette kulturlandskapet vil vi gjerne profilere på IGW 2016. Fruktbygda SA består av bedrifter som kombinerer produksjon av frukt, bær og honning med opplevelser, gardsbutikker, hotell, serveringssteder, kunstnerhjem, campingplass, bygdetun, gallerier, ølbryggeri, vingård, eplefestival, taxibuss og turistbåt på Telemarkskanalen.

Velkommen til Telemark!

Kontakt:
Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70, e-post; fmtebgo@fylkesmannen.no 

Han er ung – og vil satse i Fjellandbruket!

Olav Hommo fra Vinje gjør som mange andre, han vil satse på gårdsbruket og videreføre driften av familiegården. Unge som vil satse på fjellandbruket tegner seg som en innovativ og mangfoldig gruppe som vil bruke gårdens ressursgrunnlag. Prosjektet Fjellandbruket ser en god tendens i ungdom som overtar gårdsbruk, viderefører drifta og gjerne i kombinasjon med nye satsinger og produkter.

Olav Hommo (30 år) er 2. generasjon på geitegården Raundalen i Vinje og overtok fjellgården i 2014. Da ansatte han sin mor. Foreldrene Gro og Geir Hommo kjøpte gården i 1979, og visste ikke den gang at de skulle bli en viktig lokalmatleverandør. Siden den gang har det vært arbeidet hardt, noen ideer har fått ligge andre har seilt opp som prisbelønte oster. I fjor ble det produsert to tonn geitost på gården og stølen, og de forteller om etterspørsel mer enn de kan produsere. Geitebesetningen på 200 dyr nyter godt av sesongen på stølen Lega, her foredles melka og dyra og menneskene har det godt. Både Gro og Olav forteller om lange turer i heia for å sanke inn dyra til melking, «Det verste ein vandrar gjer er å gje geitene mat, då følgjer dei etter og me’ må gå langt og i ulendt terreng for å finne dei att», sier Gro om livet på stølen og Olav nikker. Det er samarbeid mellom generasjonene, og den eldre generasjonen bidrar fortsatt mye. Generasjonsskiftet ble gjort mens alle fortsatt har mye å bidra med både praktisk og i planlegginga, og derfor er det mange til å ta i et tak når det trengs. 

Siden overtakelsen har Olav bygd nytt geitefjøs på gården og forbedra produksjonsforholdene i ysteriet, begge deler med støtte fra prosjekt Fjellandbruk, Vinje kommune og Innovasjon Norge. Han satser nå med sin egen familie på et liv på fjellgården. I dag produseres det ulike lokalmatprodukt; det er hvit og brun geitost og en lokal type fetaost, i et eget takkebakeri produseres pizzabunner, lefser, flatbrød og ølbrød. Og her vet vi ennå ikke alt; nye ideer kan komme rundt neste sving og de er ikke redde for å våge å prøve ut på Raundalen. De har solide kunnskaper om gårdslivet og vet «å bygge stein på stein». Siste ord er nok ikke sagt fra denne gården!

Fakta:
Den treårige satsingen Fjellandbruket (2014-2016) har fått fram mange aktive bønder i fjellkommunene i Telemark og Buskerud. Det er ulike tiltak, men felles for dem er en satsing på fjellressursene som utgangspunkt. 2 mill. overføres hvert år og gis som støtte til tiltak i næringa.

Kontakt:
Anne Aasmundsen, tlf. 35 58 61 74, e-post: fmteaas@fylkesmannen.no. 

Til høsten kan du kjøpe Telemarksepler

Telemarksepler har nå fått godkjent beskyttet geografisk betegnelse. Dette vil markedsføres til høsten når epler fra Telemark kommer i salg i butikkene. «Vi ønsker at forbrukerne skal få en enda bedre opplevelse av epler fra Telemark i fremtiden», sier Svein Børte og Jan Meland, henholdsvis daglig leder i Telefrukt AS på Gvarv og prosjektleder for utviklingsprosjektet Frukt i fokus i Telemark.

For å oppnå en beskyttet geografisk betegnelse, må det være en sterk kobling til det geografiske området produktbetegnelsen angir. En må også kunne dokumenter sammenheng mellom produktenes egenskaper eller kvalitet og det geografiske produksjonsmiljøet.

Telemarksepler er epler dyrka, lagra og pakka i Telemark av de vanligste eplesortene i landet. Fruktene skal være velutviklet, sprø og saftige med søt-syrlig, frisk og aromatisk smak og lukt og gi assosiasjoner om en god, norsk sommer. Telemark har lange tradisjoner og et godt jordsmonn og klima for epledyrking. Spesielt Midt-Telemark, langs nordenden av Norsjø der mesteparten av epleproduksjonen i dag foregår, er kjent for høy sommertemperatur og mange soltimer gjennom vekstsesongen.

Telemark er i dag det andre største eplefylket i landet og omtrent hvert fjerde eple blir produsert her. Distriktet har rundt 90 aktive og erfarne fruktprodusenter, en godt utbygd infrastruktur med et moderne fruktpakkeri, et velfungerende rådgivingsapparat, et godt forskings-, fagskole og høgskolemiljø, et prisbelønna eplepresseri, et innovativt miljø for produksjon av friske, klimatilpassa og sortsekte planter, et aktivt offentlig forvaltningsapparat og et dyktig salgsapparat.

Epledyrkerne i Telemark er stolte produsenter og har omtanke både for forbrukere og miljø når de dyrker fram de flotte eplene sine. Blant annet vil fylket doble økofruktarealet innen 2018 og da ha over 500 daa økologisk frukt. «Målet er at det geografisk beskytta merkenavnet Telemarksepler, skal øke salget og bidra til at hvert tredje, kommersielt dyrka eple i landet, skal produseres i Telemark innen få år», sier Børte og Meland optimistisk.

Målet er at når høsten kommer, vil både epler, plommer og moreller dyrket i Telemark ha godkjent beskyttet geografisk betegnelse.

Kontakt:
Marita Bruun, tlf. 35 58 62 68, e-post: fmtembr@fylkesmannen.no. 

Normalt til gode frukt- og bæravlinger i Telemark

Mens det på Vestlandet i 2015 meldes om til dels svake avlinger innen frukt- og bærproduksjonen, opplevde Telemark et til dels middels til godt år for fylkets frukt- og bærprodusenter.

Den totale epleproduksjonen kom opp i over 3000 tonn og fordelingen mellom industri og konsum ble på ca. 50 / 50. Årsaken til en så stor del til industri var den kalde og fuktige våren hvor spesielt de tidligblomstrede sortene var utsatt for frostskader. Gledelig er det også å se at eplearealet i fylket er på vei opp og at det nå ryddes og nyplantes i større skala enn tidligere.

Det samme gjelder for morellproduksjonen, som i år kom opp i over 100 tonn av svært god kvalitet. Dette er den største avlingen som noen sinne er høstet i Telemark. Morellproduksjonen foregår nærmest konsentrert i kommunene Sauherad, Bø og Nome. Innenfor denne produksjonen har det vært mange nyplantinger og store investeringer i tiltak som skal hindre klimaskader de siste åra. En av årsakene til at avlingen ble så god i 2015 var at tilgangen på plantevernmidler som skal hindre råteskader var tilgjengelig på det norske markedet.

For plommeproduksjonen så det lenge ut til at nedbøren som kom utover høsten skulle medføre at avlingene ble betydelig lavere enn først antatt. Prognosen i august lå an til ca. 180 tonn. Da sesongen var avsluttet viste det seg at resultatet ble 150 tonn, noe som er lavere enn prognosen, men som er høyrer enn det man antok etter den lange nedbørsperioden på høsten. Også her er det nå stor pågang av planer for rydding og planting av nytt areal for plommeproduksjon. Produksjonsmålet er komme over 200 tonn i løpet av de nærmeste åra.

Til slutt så meldes det om en svært god sesong for jordbær, selv om også her gjorde en kald og fuktig vår sitt til at selve jordbærsesongen ble utsatt noen uker. Da varmen endelig, kom bugnet det av røde fristelser i mange jordbæråkre i Telemark.

Kontakt:
Trond Ballestad, tlf. 35 58 62 80, e-post: fmtetba@fylkesmannen.no

Lettere å drive nyttetrafikk på skogsbilvegene

Transportbransjen vil merke fordelene av at skogsbilvegene nå blir oppdatert mot nasjonal vegdatabase.

Skogbruksforvaltningen vil på denne måten effektivisere og automatisere oppdateringene. Pilotprosjektet i Bamble kommune har hatt som hensikt å få samsvar mellom den nasjonale vegdatabasen for kjørbare veger og skogbrukets forvaltningssystem, hvor skogsbilveger står sentralt.

Kartmodul

I Økonomisystem for Skogordningene (ØKS) forvaltes økonomiske forhold og tilskudd bl.a. til skogsbilveger.  Systemet inneholder nå også en kartmodul slik at alle skogsbilveger blir kartfestet digitalt. Samtidig rapporteres informasjonen til Kartverket, slik at den nasjonale vegbasen (V-base) blir oppdatert.  V-base er nå et sentralt datasett i bilnavigasjonssystemer.  Kvalitetsheving av dataene, slik at byggesøknader og vegarkiv blir koblet sammen og også koblet til riktig veg i kartet, er nå en prioritert oppgave. 

I november 2015 ble det gjennomført en workshop i Bamble for å få en oversikt over hva oppgaven går ut på, og identifisere problemstillinger.  Deltagere her var landbruksdirektoratet, Kartverket, kommunen og fylkesmannen.

Veggeometri og vegklasse

En videreføring av denne workshopen er at Bamble kommune blir en pilot for å få kvalitetssikret ØKS slik at forvaltingsverktøyet fungerer optimalt for skogbruket, og at veggeometri og vegklasse automatisk blir overført til V-base.   Kommunen skal bruke ØKS fullt ut i søknadsprosessen slik at nye data registreres av de med mest detaljert kunnskap om vegforholdene lokalt.  Det er et mål at arbeidet er rasjonelt i hele verdikjeden slik at det skjer en gang – i ett system.

Når piloten er gjennomført i Bamble kommune vil vi holde workshop med de øvrige kommunene i Telemark.   Einar Teigen fra Bamble kommune vil delta med sin kompetanse og erfaring fra piloten i Bamble.

For transportørene vil det bety at de vil kunne sitte med navigasjonssystemer i bilen som viser oppdaterte data om skogsbilvegens vegklasse slik at det kan planlegges om vegen er kjørbar i forhold til bil.

Kontakt:
Nils Olaf Prestholdt, tlf. 35 58 62 55, e-post: fmtenop@fylkesmannen.no. 

Bioenergi vinner fram i kraftkommunen Tinn

På tross av lave strømpriser og stor lokal elkraftproduksjon satses det hardt på bioenergi i Tinn.

Tinn Bioenergi AS har etablert to nærvarmeanlegg i 2015, begge basert på skogsflis fra nærområdene. Atrå barne- og ungdomsskole i Atrå og Rjukan videregående skole i Rjukan sentrum er de største varmemottakerne. For å forsyne anleggene har i tillegg selskapet bygd ny flisterminal på 10 daa tomt med overbygd flislager i Atrå.

Jon Lilleland fra Atrå er primus motor i bioenergisatsinga i Tinn. Jon er daglig leder og hovedeier i Tinn Bioenergi AS, og drifter også anleggene selv: ”Det føles svært meningsfylt å satse i bioenerginæringa, skape verdier av et råstoff som er lokalt, fornybart og klimavennlig. Elkrafta vår kan vi eksportere ut og redusere fossile energibruk ute.”

Det foreligger konkrete planer om ytterligere to anlegg, et ved Rjukanbadet og et i tilknytning til Rjukan barneskole. Rammeavtale med Tinn kommune er på plass, dersom alt går etter planen vil anleggene kunne settes i drift fra 2017. Hjemme på gårdsbruket har også bioenergientusiasten planer, et gårdsvarmeanlegg er under prosjektering.

Forventa varmeleveranse i 2016 er på ca. 1 450 MWt, når de to siste anleggene starter opp vil dette kunne økes til 3 250 MWt. Totalt er det så langt investert i overkant av 6 mill. kr, inklusiv egeninnsats.

Jon mener at med stor egeninnsats og langsiktig tenkning har bioenergi en sunn økonomi. Veien fram til dagens produksjonsnivå har vært lang, det hele startet tilbake i 2007. Selv om det har vært flere utfordringer underveis berømmes Tinn kommune for stor velvilje.

Bioenergisatsingen har vist seg å være positivt for det lokale skogbruket. Tinn Bioenergi kjøper energivirke og sliptømmer som det ikke finnes annen avsetning for. Lange transportavstander og vanskelige avsetningsforhold for massevirke er en stor utfordring for skogbruket i øvre Telemark. Med uttak av energivirke og smart aptering kan økonomien i tømmerdriftene styrkes, mener Jon Lilleland. Dette fordi sagtømmerandelen kan økes siden kravene til energivirke er langt mer fleksible enn det dagens massevirkereglement tillater.

Rjukan og Notodden ble i 2015 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Med økt satsing på turisme vil selvsagt kulturlandskapene i Tinn få en stor betydning. Virke fra kulturlandskapsskjøtsel er en viktig del av råstoffgrunnlaget til Tinn Bioenergi AS. Som en kuriositet kan nevnes at lokomotivstallen i endepunktet på Rjukanbanen nå varmes med bioenergi.

Fylkesmannen i Telemark samarbeider med Fylkesmannsembetene i Agder og Vestfold om et prosjekt der det er fokus på informasjon og aktivitet i bioenergisektoren. Utbyggere kan få gratis bistand i tekniske og økonomiske spørsmål.

Kontakt:
Hans Jørgen Aase, tlf. 35 58 62 52, e-post: fmtehja@fylkesmannen.no