Fylkesnytt fra Telemark 2/2016

• I september skal 150 år med Dyrsku’n i Seljord feires
• Telemarksprodukter i Tyskland
• Dyrkingsprosjekt inn i Telemarks storstue
• Innovative dyrkere
• Bruk av NIBIOs analysemodul for å finne avgang på jordbruksareal som blir rapportert til KOSTRA

I september skal 150 år med Dyrsku’n i Seljord feires

9. til 11. september 2016 blir det stor jubileumsutstilling på Dyrsku-plassen i Seljord. I over 150 år har plassen samla tusenvis av folk og fe i september.

Det er liten tvil om at jubilanten er livskraftig som aldri før. Med sine vel 80 000 besøkende og 680 utstillere i 2015, har handels- og landbruksmessa allerede befestet seg som Norges største i sitt slag. I jubileumsåret ligger det an til nye rekorder og gjevt besøk. Se anbefalingen til spelemann Aasmund Nordstoga, samt Dyrsku’n.

Han visste nok ikke helt konsekvensene av hva han satt i gang den svenske statsagronomen Johan Lindequist som tok initiativ til det første dyrsku’n i Seljord i 1866. Hensikten var å starte opp avls- arbeidet med de staselige kyra han hadde observert på sine mange reiser i Telemark. 150 år etter er Telemarkskua fortsatt en av hovedpersonene på utstillinga, men nå i lag med mange andre husdyrraser, utstillere og opplevelser.

I dag kommer både utstillere og publikum i fra store deler av landet. Ventelister på utstillingsplasser har vært en realitet i flere år, og med utvidelse av arealet med ny 20 dekar i 2016 blir det totalt 170 dekar å besøke dette året med ca. 700 stands. Det er liten tvil om at profileringa og omsetning av landbruksrelaterte maskiner er den største og viktigste, men husflid, handverk, mat og typiske messe-produkt er også en viktig del av det hele. Selv områdene med de tradisjonelle kniv- og klokkehandlere er populære som aldri før.

Ellers har Dyrsku’n i alle år vært en viktig profileringsarena for det norske landbruket. I bunn ligger dugnaden og engasjementet fra alle de lokale landbruksorganisasjonene i fylket via Telemark Landbruksselskap. Nytt i år er samarbeidsavtalen med Norsk Landbrukssamvirke. Dette blir i år synligjort bl.a. ved en matfaglig konferanse i regi av EAT og Gunnhild Stordalen på fredag 9. september. Tema er: «Korleis skal norske bønder føre ein berekraftig matproduksjon i åra framover og styrke mat- og landbrukssatsinga?».

Ellers blir det rikelig anledning for publikum til å få nærkontakt med husdyr, organisasjoner og fagfolk på arenaen «Møt landbruket» , samt smake på spesialiteter både i samvirke sitt «Landbrukshallen» og lokalmatprodusentene sitt «Matlyst»-kvartal. Her blir det bl.a. NM i «graut» og du kan smake på de unike produktene i fra Telemarkskua. De tradisjonelle husdyrutstillingene er ellers en viktig bærebjelke i fundamentet og oppslutningen av dyr er god, i år bl.a. med en ny kjøttfeauksjon i regi av TYR. Bærekraft og mattrygghet er viktige stikkord for årets aktiviteter.

Til jubileumsåret kommer en lang rekke profilerte politikere og fagpersoner, men ekstra stas er det at DD.KK.HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit har takka ja til invitasjonen om å delta på åpningen fredag 9. september. Da er det 60 år siden daværende H.K.H. Kronprins Olav besøkte arrangementet.  

Utstillinga drives i dag via Dyrsku’n Arrangement AS ved sine 11 tilsatte og hadde i 2014 ei omsetning på godt over 26 millioner kroner. Handels- og landbruksmessa i september er den største aktiviteten. I tillegg arrangeres bruktmarkedet Vårmarknaden i mai. Plassen leies ellers ut til andre arrangement året rundt. Eierskapet til AS-et ligger i Stiftinga Seljordutstillinga Dyrsku’n hvor rådsforsamlinga består av formannskapet i Seljord kommune og styret i Telemark Landbruksselskap.

Kontakt:
Ellen Dagsrud, tlf: 35 58 62 63, e-post: fmteeld@fylkesmannen.no

Telemarksprodukter i Tyskland

Utvalgte produsenter fra Telemark deltar i et spennende eksportprosjekt. Her snakker vi om flatbrød fra Morgedal, øl fra mikrobryggeriet i Skien, honningkaker fra Sauherad, Telemarksrøye fra Fyresdal og eplemost fra Gvarv. Flere produkter er aktuelle som brunost og elgpølser.

Gjennom et forprosjekt spiller produsentene på lag med Millba AS fra Skien som produserer muffins og Bakeverket AS fra Porsgrunn som produserer Sigdal knäckebrød. Begge produktene er inne i butikken Schlemmer-markt i Kiel. Og butikkeieren har spurt etter flere norske produkter. Noen av Telemarksproduktene er nå på plass i butikken, på linje med Bergby’s sennep fra Porsgrunn som allerede var der fra før.

Skal Telemark lykkes med eksport, må bedriftene samarbeide. Forprosjektet er bare begynnelse på en langsiktig prosess. En slik prosess vil være samlende for fylket og gi positive effekter både for næringsliv og reiseliv. Forprosjektet er finansiert med utviklings- og tilretteleggingsmidler fra Fylkesmannen og med midler fra Innovasjon Norge i tillegg til egenandeler fra bedriftene.

Neste steg i forprosjektet er planlegging og gjennomføring av en Telemarkshelg i butikken Schlemmer-markt i Kiel. Med presentasjon og smaksprøver av produkter vil dette gi en god profilering av Norge, Telemark og den enkelte bedrift.

Forprosjektet er i tråd med eksportstrategien som Landbruks- og matdepartementet publiserte i januar 2015. I følge Hamburg kontoret til Innovasjon Norge er Telemark det første fylket som tar tak i eksport på denne måten. Og Innovasjon Norge skriver dette om Tyskland: 10 prosent av Norges fastlandseksport går til Tyskland, og tyskere er den største gruppen utenlandske turister i Norge. Størrelsen og den økonomiske, politiske og kulturelle tyngden gjør Tyskland interessant for svært mange norske bedrifter.

Kontakt:
Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70, e-post; fmtebgo@fylkesmannen.no

Dyrkingsprosjekt inn i Telemarks storstue

Skagerak Arena kan med god grunn kalles Telemarks storstue. Både volumet på bygningskomplekset og fotball-laget Odd Grenland sin sterke stilling i norsk fotball, med tilhørende publikumstekke, underbygger dette. Ekstra interessant er det når klubben har en klar grønn profil og en strategi for å spille en rolle i arbeidet med å skape en mer bærekraftig framtid. Det siste initiativet er satsingen på dyrking og prosjektet «Grønn stadion».

Målet med forstudien er å kartlegge biologiske, planmessige og teknologiske bærekraftige løsninger for matproduksjon på det eksisterende stadionanlegget, samt tilhørende FoU-behov. Bak satsingen står daglig leder i Odds ballklubb Einar Håndlykken, med bl.a. lang fartstid i fra miljøorganisasjonen Zero. Med i prosjektgruppa og som prosjektleder har de Vigdis Saga Kjørholt, og hennes partner Tom Erik Økland, som sammen driver Langøya hovedgård – Senter for matauk i Langesund. I tillegg skal de jobbe tett med Institutt for landskapsplanlegging og Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). To mastergrader vil tilbys prosjektet, en ved hver av instituttene.

Klubben påberoper seg i dag å være Norges mest miljøvennlige fotballklubb. Med satsingen vil de bli den første fotballklubben i Norden, ja kanskje Europa med grønn stadion og urbant landbruk. Prosjektet ønsker å teste ut innovative løsninger for dyrking på store bygg som idrettsanlegg, parkeringshus og kjøpesenter. Veggene er like aktuelle som takflater og andre restarealer. Her ligger det både økonomiske og miljømessige gevinster. I tillegg er tanken å utvikle en driftsmodell der nærmiljøet med barnehager, skoleklasser, frivillige organisasjoner og arbeidstakere er involvert ved stell og høsting. 

Mulighetsstudien har en ramme på kr 500 0000, og er tildelt kr 200 000 i fra Oslofjordfondet – Regionale forskningsfond. Fylkesmannen i Telemark har støttet forstudien med kr 100 000 og vektlegger spesielt kartlegging og dokumentasjon av de samfunnsøkonomiske perspektivene med mulige effekt og synergier lokalt som nasjonalt.   

Kontakt:
Ellen Dagsrud, tlf: 35 58 62 63, e-post: fmteeld@fylkesmannen.no 

Innovative dyrkere

Den norske regjerings definisjon av innovasjon er: «en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier». Det er akkurat det to bedrifter i Telemark har gjort.

Vår Gård på Ulefoss har som pioner i Norge begynt med produksjon av shii-take. På Vår Gård blir de dyrket på en gammeldags måte som kineserne gjorde for mer enn 1000 år siden, nemlig på eikestokker i skogen som blir podet med shii-take mycel. Shii-take er faktisk den nest mest spiste soppen i verden og er svært sunn på mange måter. Den er bl.a. kjent for sin effekt å styrke immunforsvaret og høy andel vitamin B12 som gjør shii-take populært blant vegetarianer.

Hoppestad Gård i Skien er en av få i landet som dyrker grønnsaksspirer. Familiebedriften har dyrket grønnsaker i mange generasjoner og har startet opp med spirer for noen år siden. En spire er det første stadiet til planten, etter at den har begynt å vokse ut av frøet og inneholder alle de viktige næringsstoffene man finner i en fullvoksen plante. Gården produserer 15 ulike typer spirer, men brokkolispirer, reddikspirer, alfalfaspirer og kløverspirer er mest kjent. Per Arne Hoppestad er en av 30 av landets inspirasjonsbønder til Landbrukets økoløft.

De to bedriftene har mange likheter. De er innovative, legger vekt på bærekraft og dyrker produkter på en ansvarlig måte.  Produktene er sunne, spennende, økologisk og produsert på lokale ressurser. Men det finnes en stor forskjell, mens spirer utvikler seg fort og kan bli høstet etter noen dager eller en uke tar det mellom 2 og 3 år før den første shii-take kan bli høstet etter infisering av eikestokkene.

Mer om

• Hoppestad Gård

Kontakt:
Everdien van Weeghel, tlf: 35 58 62 61, e-post: fmteewe@fylkesmannen.no

Bruk av NIBIOs analysemodul for å finne avgang på jordbruksareal som blir rapportert til KOSTRA

Fylkesmannen har brukt Norsk institutt for bioøkonomis (NIBIO) analysemodul for å vurdere tallene kommunene har rapportert som nedbygd jordbruksareal. Resultatet viser at det sannsynligvis er en stor underrapportering. 

Norsk institutt for skog og landskap, i dag Norsk institutt for bioøkonomi, lanserte i 2008 en beregningsmodul for å beregne avgang på dyrket mark på grunnlag av digital reguleringsplan og datasettet AR5.  Den er enkel i bruk og gir arealopplysningene i en tabell.  Den ble demonstrert for ansatte på landbruksavdelingen, og den var tema på en fagsamling for kommunenes landbruksforvaltning i 2011.

Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Telemark stilte spørsmålet om det var noen mulighet for å vurdere de tallene som kommunen rapporterte som nedbygd jordbruksareal for 2015, og da var det naturlig å bruke modulen til NIBIO.  Det ble plukket ut to kommuner, en større og en liten, og det ble bedt om å få tilsendt sosi-filer for planer som var vedtatt i 2015 i disse kommunene, noe vi raskt fikk. I tillegg ble det bedt om tilsvarende fra en tredje kommune fordi de var inne i en dialog med Fylkesmannen.

Resultatet fra kommunene:

1. underrapportering på 47 daa (59 %)
2. underrapportering på 21 daa (100 %)
3. underrapportering på 8 daa (50 %) 

Dette resultatet sammenfaller med landbruksdirektørens antagelser og bekrefter at verktøyet hos NIBIO ikke er tatt særlig i bruk.

Fylkesmannen i Telemark vil nå gå offensivt ut til kommunene og informere om beregningsmodulen og bruken av den.  Alle kommunene i Telemark har nå digitale planer og digitalt planarkiv så grunnlaget for en nøyaktig beregning på dette nivået er nå tilstede og oppgaven er nå svært forenklet.

Som et positivt resultat av testen som ble gjort utviklet kommune 1 en spørring i eget programverktøy som kom opp med tilnærmet samme resultat som beregningsmodulen hos NIBIO.  Avviket skyldes sannsynligvis forskjellige versjoner av AR5.  Her er det nå bare å endre tidsintervallet så rapporterer forvaltningssystemet riktig svar.

Dette er også et eksempel på viktigheten av et kontinuerlig vedlikehold av AR5 og samhandling mellom landbruk, geodata og plan.

• Beregningsmodulen hos NIBIO  

Kontakt:
Nils Olaf Prestholdt, tlf: 35 58 62 55, e-post: fmtenop@fylkesmannen.no.