Fylkesnytt fra Buskerud 2/2016

• Kompostering – en gammel metode i ny drakt
• «Helgekassen» med unike lokale råvarer og produkter fra fjell- og dalstrøka i Buskerud
• Ringeriksbane og E16 – arbeid med økologisk kompensasjon
• Skogvekst i Numedal og Kongsberg
• Bruk av nitrogensensor (N-sensor)
• Prosjektet «Framtidsretta landbruk. Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt–Buskerud 2016–2019» 

Kompostering – en gammel metode i ny drakt

Kompostering som metode synes å være så gammel at begynnelsen forsvinner i historiens tidlige «tåkedis». Moderne komposteringsteknikker har derimot blitt utviklet fra 1930-tallet og fram mot vår egen tid. Tidligere landbruksdirektør O.T. Bjanes (1906-1946) skrev en gang på 1940-tallet følgende om kompostering (Småskrift nr. 26): 

«Den gamle gode kompostleggingen er dessverre snart en saga blott. Men en komposthaug er en sparebøsse hvis verdi neppe kan overdrives. Her kan praktisk talt alt avfall legges og omdannes til god plantenæring. Oppsop fra låven, lauv, ugras, potetris, kjøkkenavfall, folkegjødsel o.l., alt går i komposthaugen. Likeså bein, flisdunger fra vedskjul, klauver, hår o.l. tungoppløselige saker. Disse bør imidlertid legges for seg selv og tilsettes kalk for å påskynne omdannelsen. Vårt jordbruk har uendelige ressurser. Hvor store de egentlig er, vet vi ikke før vi for alvor har prøvd dem».

For om lag seks år siden var aktiv kompostering av organiske avfallsresurser et «ikke-tema» i Buskerud. Organiske avfallsresurser ble som oftest «dumpet» en eller annen plass. Denne holdningen har heldigvis snudd. I løpet av få år er Buskerud blitt ledende i utviklingen av gårdskompostering av blant annet hestegjødsel, pusserester etter grønnsaker, talle fra småfe og storfe og ødelagte rundballer. Dette gjør at organisk avfall som før ble sett på som et problem, nå blir behandlet som en ressurs av mange bønder.

Buskerud har nå åtte rankekompostvendere, og flere bønder planlegger å kjøpe slike. Vi er dermed et ledende fylke i gårdskompostering. Vendemetodikken er rask, effektiv og sikrer en god hygienisering av organisk avfall. Samtidig reduseres volumet av det som komposteres med omlag 50 prosent, og spredebildet blir betydelig jevnere. Det skal bli spennende å se om «komposteringsfeberen» også sprer seg til andre fylker!

«Helgekassen» med unike lokale råvarer og produkter fra fjell- og dalstrøka i Buskerud 

Tre gode naboer fra Buskerud, matnettverkene Eventyrsmak, Hallingkost og Matopplevelser i Numedal, har gått sammen om å lansere en matkasse med lokale produkter til hyttefolk og fastboende i helgene. Matnettverkene samler mange lokalmatprodusenter i distriktet som tilbyr et stort mangfold av spennende lokale råvarer og produkter. Lokalmatkassen ble første gang levert 7. oktober i år.

Hensikten med «lokalmatkassen» er å: 

• Gi en lokal matopplevelse med produkter og råvarer fra produsenter i området.
• Tilby ferske måltider klare til å spise, lokale produkter og råvarer kundene selv kan tilberede.
• Bidra til at folk lykkes med å lage nye retter med oppskrifter og tips.
• Tilby varer kundene ikke får tak i andre steder og som er annerledes enn i dagligvarebutikkene.
• Servere ren og trygg lokalmat som varierer i takt med sesong og høytider. 

De tre nettverkene har opprettet et eget nettsted hvor du kan bestille «Helgekassen» med lokalmat. Budskapet er «Bestill helgekassen med unike lokale råvarer og produkter fra fjell- og dalstrøka i Buskerud». Videre heter det: «Når dere kjøper lokalmatkassen så får dere ikke bare en matopplevelse, men dere bidrar til noe meningsfylt på flere måter: økt produksjon og et enda større utvalg av god mat fra bygdene våre, dyr på beite og at fjell og dal ikke gror igjen.»  Lokalmatkassen kan hentes på ti lokale utleveringssteder i Buskerud.

Fylkesmannen ser dette tiltaket i sammenheng med prosjektet vårt «Økt matproduksjon gjennom kombinasjonsjordbruk», der matnettverk og økt salg av lokalmat er et av satsingsområdene. Det er svært positivt at tre matnettverk går sammen om et konkret tiltak som gjør at fastboende og hyttefolk kan få kjøpt lokalmat som dekker behovet i helgene. Det er mange matkasser på markedet, men konseptet med «Helgekassen» er unikt. 

Det regionale partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud har utvikling av matnettverkene som en viktig felles satsing, og vi ønsker derfor å støtte opp om nettverkenes arbeid. 

Ringeriksbane og E16 – arbeid med økologisk kompensasjon

I fjor ga regjeringen grønt lys for å sette i gang et av Norges største samferdselsprosjekt. Utbyggingen av E16 og nybygging av Ringeriksbanen mellom Sandvika og Hønefoss er svært ambisiøs, både i forhold til tidsplan og tekniske løsninger. Tiltaket er organisert som et fellesprosjekt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen og blir regulert i en statlig plan. Valgt trasé og krav til linjeføring gjør at vei og bane vil få en forholdsvis stiv kurvatur uten alt for store muligheter til å svinge utenom verdifulle arealer som det er mange av gjennom Hole og fram til Hønefoss.

Den største påvirkningen vil skje i Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, men også i Oslofeltets særegne kalk-relaterte naturtyper og ikke minst årtusen gamle landbruksarealer og kulturlandskap. De største naturverdiene er knyttet til den meandrerende Storelva og dens deltaområde med en rekke ulike naturtyper. Området er av nasjonal og internasjonal verdi. Deler av våtmarksområdene er vernet og har status som Ramsarområde etter den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsar konvensjonen. Utbyggingen vil utløse krav om økologisk kompensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven, og Fylkesmannen i Buskerud har fått i oppdrag av Klima- og miljøverndepartementet å lede dette arbeidet på vegne av Jernbaneverket og Statens vegvesen. Både metoden og kravet om økologisk kompensasjon er forholdsvis nytt i Norge. Arbeidet blir dermed ansett som et pilotprosjekt som skal øke kunnskapsgrunnlaget om prosess og metodikk for framtidig arbeid på dette området. En tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra miljø- og samferdselsmyndigheter jobber for å identifisere mulige kompensasjonsareal og -prosjekter.

Dette kan munne ut i at nytt våtmarksareal sikres gjennom vern eller restaurering og nyskaping av våtmark. Det vil også bli lagt spesielt vekt på en ryddig, åpen og løsningsorientert dialog med grunneiere og andre berørte parter når det gjelder ev nytt vern som følge av utbyggingsprosjektet. Arbeidet med økologisk kompensasjon er en følge av utbyggingsprosjektet og i første omgang utbyggers ansvar. Dermed er det også naturlig at fremdriften i dette arbeidet er koblet tett til tidsplanen for utbyggingsprosjektet frem mot byggestart. Det jobbes for at en ny verneplan kommer på høring samtidig med reguleringsplanen til Ringeriksbane og E16 høsten 2017. Fylkesmannen har ansatt en prosjektkoordinator i midlertidig stilling som leder arbeidet fra Fylkesmannens side.

Skogvekst i Numedal og Kongsberg

Våren 2016 tok Viken Skog SA initiativet til et prosjekt for å samle skognæringen, kommunene og Fylkesmannen i Buskerud til et felles løft for vekst i skog i Kongsberg og Numedalskommunene Rollag, Flesberg og Nore og Uvdal. Dette inkluderer hele verdikjeden fra rekruttering til aktivitetsfremmende tiltak overfor skogeiere for å øke avvirkningen og tilhørende nivåer på planting og skogkultur.

Skogen er en viktig ressurs for Kongsberg- og Numedalsregionen. Den har også stor betydning for en rekke skogsentreprenører og transportbedrifter og som tilleggsnæring for mange skogeiere. Flesberg er vertskommune for Moelven Numedal Bruk som er en svært viktig hjørnesteinsbedrift når det gjelder å sikre verdiskaping og sysselsetting.

Det er satt konkrete resultatmål for prosjektet. Disse er forankret i Fylkesmannen i Buskerud sin «Strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2014-17». Prosjektet er delfinansiert både med fylkesinntrukne rentemidler og BU-midler.

Fylkesmannen i Buskerud er representert i styringsgruppa i «Skogvekst i Numedal og Kongsberg». Anders Wåla fra Kongsberg er ansatt som prosjektleder fra 1. januar 2017. Prosjektet er godt forankret i aktuelle kommuner og sentralt i Viken Skog SA. 

Bruk av nitrogensensor (N-sensor)

Landbruket er den næringen i Norge som har vist størst evne til omstilling. Bruk av ny teknologi rasjonaliserer arbeidsoppgaver, forbedrer avlingene i kvalitet og volum og reduserer belastningene på det indre og ytre miljøet. Formålet med ordningen «Bruk av utstyr for presisjonsgjødsling - optimal tildeling av mineralgjødsel i vekstsesongen i korn og potet» i Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016 (RMP), er å stimulere flere bønder i Buskerud til å ta i bruk denne teknologien. Presisjonsgjødsling vil hindre avrenning og overgjødsling siden gjødslinga nærmest er tilpasset plantenes individuelle behov.

Planter innenfor samme areal og skifter utvikler seg forskjellig avhengig av klimatiske forhold, jordkvalitet og næringstilgang. Gjødselen bør derfor i større grad enn hva som har tidligere har vært mulig, fordeles mellom grunngjødsling ved etablering og én eller flere tilleggsgjødslinger gjennom vekstsesongen tilpasset nettopp plantenes behov. Presisjonsgjødsling som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes tilmålte behov, skal brukes i tråd med gjødselplanen. Utstyret kalibreres i åkeren umiddelbart før oppstart og varierer tildelingen etter plantenes målte behov. Områder med størst vekst, får mest gjødsel.

Det vanligste utstyret for denne ordningen er en traktormontert Yara N-sensor eller tilsvarende måleutstyr. Utstyret som er koplet til en sentrifugalspreder, vil automatisk justere tildelingen av gjødsel i forhold til måleinstrumentet. Det er et krav at utstyret brukes på samtlige tilleggsgjødslinger på det aktuelle skiftet gjennom året.

Fylkeslederen i Buskerud Bondelag, Egil Chr. Hoen, er foreløpig alene om å søke tilskudd fra RMP-ordningen på 20 kr/daa. Overfor en delegasjon ledet av klima- og miljøminister Vidar Helgesen som tidligere i høst besøkte Øvre Hoen gård i Øvre Eiker kommune, uttalte Hoen følgende (ref. Wenche Redzepi, Buskerud Bondelag):

– Sensoren måler mengde klorofyll i plantene og kan dermed fastslå veksten og dosere nitrogen deretter. Det betyr at åkeren får riktig mengde gjødsel over alt. Første året turte vi ikke å «slippe sensoren fri». Den viste store variasjoner i planteveksten, men det var riktig! Nå gjødsles det etter hva sensoren angir, og det gir helt klart en jevnere kvalitet. Riktig mengde gjødsel på rett sted er en stor klimagevinst. Sannsynligheten for å få matkornkvalitet, øker også betraktelig, fortalte Hoen. – I Buskerud er vi så heldige at det bevilges et lite RMP-tilskudd til bruk av slikt utstyr for presisjonsgjødsling. Fylket vårt er så vidt jeg vet, foreløpig alene om dette,avsluttet Hoen.

Ved bruk av GPS-styring av de fleste arbeidsoperasjoner ute på jordet, hindrer Hoen overlappende gjødsling. På denne måten sparer han både miljøet og lommeboka for unødig dieselforbruk. I mer enn 200 gjødslingsforsøk rundt i Europa har bruk av slikt utstyr gitt større avlinger, redusert gjødsling, jevnere modning, økt treskekapasitet og jevnere og mindre legdepress. 

Prosjektet «Framtidsretta landbruk. Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt–Buskerud 2016–2019»

De tre kommunene Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag i Numedal har nå gjennomført forprosjektet «Framtidsretta landbruk i Numedal». Forprosjektet viste at det er et stort behov for rådgivning og veiledning i utviklingstiltak og tiltak knyttet til produsentmiljø og kompetanseheving. Kommunene og faglagene i Numedal ønsker derfor å starte et treårig hovedprosjekt. De tre kommunene i Midt-Buskerud blir også med på dette. 

Målgruppa for prosjektet er nåværende og kommende matprodusenter og eiere av gårder det drives eller kan drives landbruksproduksjon på i Numedal og Midt-Buskerud. Hovedmålet med prosjektet er å øke matproduksjonen og verdiskapingen fra landbruket nettopp i denne delen av fylket. Prosjektet skal bidra til framtidstro gjennom kunnskapsheving, inspirasjon fra vellykkede satsinger, veivalgsanalyse og direkte rådgiving til bønder som vil utvikle egen drift. Rekruttering av unge bønder er spesielt viktig. I tillegg skal landbruksforvaltningen i kommunene og faglagene samarbeide tettere. 

For å nå delmålene om styrket produsentmiljø, kompetanseheving og bedre samarbeidsløsninger, vil det bli arrangert studieturer, temakvelder/kurs og lagt til rette for faglige og sosiale møteplasser, også for unge gårdbrukere. Gjennom delmålet for veivalgsrådgiving skal inntil 10 bønder i hver kommune få en ressurskartlegging og analyse over mulige utviklingsbehov. Videre skal bønder tilbys inntil ti timers veivalgsrådgiving for videre satsing på egen eiendom. Tilbudet gjelder bruk som bidrar til økt matproduksjon og verdiskaping. 

Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Innovasjon Norge, Utviklingsfondet for Trillemarka – Rollagsfjell, kommunene og faglagene i regionen har fullfinansiert første året av hovedprosjektet. Det skal etableres felles styringsgruppe og gjennomføres arbeidsmøter mellom prosjektlederne, slik at vi får en god erfaringsoverføring og idéutveksling. Prosjektet forventes igangsatt i løpet av november 2016. 

Fylkesmannen ser dette prosjektet som et viktig ledd i arbeidet med å øke matproduksjonen i fylket. Det er svært positivt at samarbeidet omfatter i alt seks kommuner. Prosjektet vil også bidra til å styrke kontakten mellom kommune og næring.